– Bruk ressurser på oppfølging av nye lærere

Forskningen er gjort med Tyskland som utgangspunkt, men Blömeke, som er senterleder ved CEMO og har ledet forskningsprosjektet, mener at resultatene også gjelder Norge:

– Et godt skoleklima og tett oppfølging av nye lærere er av stor betydning for å beholde motivasjonen og utvikle potensialet deres.

Matematikk som en dynamisk prosess

Studien tok spesielt for seg nyutdannede matematikklæreres første tre år i grunntrinnet 1.-4.klasse, der den så på både utviklingen av de generelle pedagogiske evnene (GPK), matematikkfaglige evner (MCK) og matematikkdidaktiske evner (MPCK).

Ett av hovedfunnene peker på at de generelle pedagogiske evnene formes betydelig i løpet av denne perioden.

Den viste også at synet på matematikk endret seg.

– Troen på at matematikk er en dynamisk prosess, som kan læres gjennom skoletiden, styrket seg i løpet av lærernes tre første år.

– Nyutdannede lærere med svake fagkunnskaper skaper bekymring

Mange lærerstudenter gikk inn i utdanningen i den tro at evner i matematikk hadde tett sammenheng med medfødt talent, men denne troen endret seg altså etter en periode.

– Det er grunn til å bekymre seg for nyutdannede lærere med svak fagkunnskap og tro på matematikk som et statisk fenomen.

Studien viser nemlig at disse lærerne har færre ideer om spennende og krevende aktiviteter som kan gjøres i klasserommet.

Slike aktiviteter fører til økt kunnskap hos elevene. Det viser seg også at lærerne som tror på matematikk som et statisk fenomen, er mindre tilfreds med jobben sin.

Nye lærere må bygges opp av lederne og kollegene

Blömeke viser også til at resultatene ser en klar sammenheng mellom støtte fra ledelse og andre lærere, og prestasjoner i klasserommet.

– Ved skoler der lærerne stoler på- og jobber for hverandre, øker mulighetene for faglig framgang hos både elever og lærere.

I Tyskland finnes det fadderordninger der nyutdannede lærere har redusert undervisningsplikt de første årene i jobb.

Til gjengjeld bruker de desto mer tid på tilbakemeldinger fra profesjonelle veiledere, og gjennomgang av egne prestasjoner i klasserommet.

Ikke jobb-sjokk for nyutdannede i Tyskland

Blömeke fant også ut at studentene som gikk ut i jobb ikke opplevde noe realitetssjokk. Dette til tross for at tidligere forskning peker på at de ville få dette.

Noe av årsaken kunne vært den to år lange overgangsperioden med lite undervisning, mye selvstudier og tett oppfølging. Allikevel viser det seg at lærerne selv ikke etter denne perioden opplever noe sjokkeffekt. Dette er et overraskende og oppsiktsvekkende funn, som motbeviser tidligere forskning og viser til styrker ved den tyske lærerutdanningen.