Aktualiserer barnevernets rollekompleksitet i små distriktskommuner

Kan barns rettssikkerhet ivaretas av små barneverntjenester? Og hjelper det med interkommunalt samarbeid om store tjenester?

Disse spørsmålene diskuterer førstelektor ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet, Randi Marie Dahl Haugland, i sin nye fagbok «Barnevern i små distriktskommuner – faglige og organisatoriske utfordringer».

Haugland ga ut den høyst aktuelle boka nå i høst, og hun viser, med utgangspunkt i to undersøkelser, hvordan barnevernsarbeiderne opplever sin situasjon i press mellom statens velferdspolitiske intensjoner og kommunenes muligheter for å løse pålagte oppgaver - og mellom ulike faglige og etiske perspektiver.

- I små kommuner er barnevernets rolle kompleks. De skal være hjelper, kontrollør og myndighetsutøver. Det er ikke uproblematisk, sier Haugland.

Hun viser til at kommunenes innbyggertall for tiden varierer mellom 300 til vel 650 000, men mangfoldet av oppgaver og roller knyttet til hjelp, kontroll og myndighetsutøvelse er de samme uansett størrelse, befolkningsstruktur og avstand til statlige andrelinjetjenester.

Barnevernet i endring

Kommunebarnevernets ulike oppgaver og forholdet mellom stat og kommune er igjen under debatt i forbindelse med ny kommunereform.

- Noen aktører på fagfeltet argumenterer for å samle et oppsplittet hjelpeapparat, mens andre ønsker et tydeligere skille mellom hjelp og myndighetsutøvelse, og at staten tar et større ansvar for beskyttelse. Men Solberg-regjeringen ønsker å utvikle et mer helhetlig barnevern ved at kommunene blir større, og at de overtar statlige oppgaver. Jeg tror det er tvilsomt om dette alene vil løse barnevernets rolle- og interessekonflikter da de ansatte fortsatt må forholde seg til små lokalsamfunn og et minefelt av etiske dilemmaer i det faglige arbeidet, der anseelse og sikkerhet står på spill, sier førstelektoren.

Boken hennes tar for seg, og diskuterer faglige og organisatoriske utfordringer for barnevernet i små utkantkommuner basert på to studier utført med 15 års mellomrom. Den første undersøkelsen er fra 1998, da barnevernet var en del av kommunens sosialtjeneste. Den andre er fra 2013, etter at Nav-reformen hadde endret velferdstjenestens struktur og skilt barneverntjenesten fra de andre sosiale tjenestene i kommunen. Begge fokuserer på barnevernsarbeiderens opplevelse av sin komplekse arbeidssituasjon.

- En sammenligning av studiene viser at barnevernet i små kommuner står overfor store faglige utfordringer uansett organisering. Mange ansatte som bor og arbeider i små lokalsamfunn er fortsatt «naboens» saksbehandler, og de må forholde seg til dilemmaer og rollekonflikter uten et statlig sikkerhetsnett, forklarer hun.

Nyttig kunnskap

Haugland har primært skrevet denne boken for å forberede bachelorstudenter ved høgskoler og universiteter på krevende oppgaver de vil møte både som barnevernsarbeidere, ledere og samarbeidspartnere. Men hun tror også at kunnskapen kan være nyttig for Bufetat, kommuneledere og andre aktører, som i forbindelse med kommunereformen skal diskutere ny organisering av barnevernet, sammen med andre tjenester for barn, unge og familier.