Barn med spesialundervisning blir oftere undervist av ufaglærte

Den siste tiden har kvaliteten på spesialundervisningen i skolen blitt debattert i media. Barneombudet har blant annet vært på banen i saken. Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP). Hennes forskning omfatter blant annet barns språk- og leseutvikling og effekt av spesialpedagogiske og pedagogiske tiltak.

I følge Melby-Lervåg viser en undersøkelse fra 2014 at hele 30 % av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte.

– Det kan være ulike grunner til det, sier Melby-Lervåg, men en grunn er selvsagt at en assistenttime er rimeligere enn en lærertime. En utfordring kan også være at lovverket og styringsdokumenter ikke er tydelige nok når det gjelder hvordan spesialundervisningen skal foregå og hvem den skal utføres av.

Viktig tema løftes opp

Melby-Lervåg er glad for at dette viktige temaet nå blir løftet opp og satt på dagsorden. Hun fremhever at god kvalitet på spesialundervisningen er avgjørende for at barn og unge som gis slik undervisning skal oppleve mestring og utvikle sitt potensial. Ambisjoner på vegne av denne gruppen barn og unge er like viktig som for barn som ikke mottar spesialundervisning.

– I sentrale styringsdokumenter kommer slike ambisjoner lite til syne. Dette gjelder for eksempel viktige generelle dokumenter som NOU 2015:8 "Fremtidens skole» og den nye stortingsmeldingen "Meld. St. 28 (2015–2016) Fag - Fordypning - Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet". Barn med spesialundervisning er sjeldent på agendaen, fortsetter Melby-Lervåg.

Melby-Lervåg mener at en av grunnene til at barn med spesialundervisning ofte blir utelatt i generelle styringsdokumenter om skole, er at utvalgene som skriver disse dokumentene ofte mangler spesialpedagogisk kompetanse.

En vanlig misforståelse er at elever med spesielle behov oppfattes som en svært avgrenset og liten gruppe med store funksjonsnedsettelser og varige hjelpebehov. Det kan derfor være lett å tenke at denne gruppen er så spesiell at den bør håndteres i egne offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

Melby-Lervåg mener det er viktig å huske på at elever med spesialundervisning er en heterogen gruppe som utgjør en stor del av elevmassen.

– Etter mitt syn bør derfor alle styringsdokumenter som diskuterer skole og barnehage også ha et fokus på denne gruppen, siden den er så stor. Det er dessuten i møte med barn med spesielle behov at barnehagelærere og lærere ofte rapporterer at deres kunnskap og erfaring ikke strekker til. Opplæring for barn med spesielle behov bør derfor sees i sammenheng med det som skjer i barnehage og skole generelt.

Melby-Lervåg understreker derfor at det er avgjørende for å følge opp kvalitet på spesialundervisning, at barn med spesialundervisning og spesielle behov inkluderes i generelle styringsdokumenter og ikke «avgrenses bort» når offentlige utredninger om barnehage og skole skrives. Lovverket bør også bli tydeligere på hvem som skal gi spesialundervisning og hvordan det skal foregå.

Kvaliteten på spesialundervisningen er avgjørende

Kvaliteten på det tilbudet som gis er en nøkkelfaktor og Melby-Lervåg peker på at spesialundervisningen ofte gis av ufaglært personell. Kunnskap om ulike lærevansker og gode tiltak tilpasset hver elev krever god kompetanse.

Melby-Lervåg er tydelig på at for barn med spesialundervisning er det uheldig dersom tilbudet ikke er faglig godt forankret. Det bør selvsagt stilles like høye krav til undervisningskvalitet for elever med spesielle behov som det gjøres til annen undervisning.

Før Melby-Lervåg begynte sin vitenskapelige karriere ved Institutt for spesialpedagogikk, arbeidet hun som rådgiver i Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) og på statlig pedagogisk kompetansesenter. PPT-rådgiveres arbeidsfelt er blant annet å gi råd og veiledning om tilrettelegging i saker som omhandler spesialundervisning. Da Melby-Lervåg var PPT-rådgiver opplevde hun på nært hold foreldres fortvilelse over spesialundervisningen barna deres fikk. Tidvis kunne undervisningen virke mer som oppbevaring enn et reelt opplæringstilbud, ifølge Melby-Lervåg.

Tre faktorer for god spesialundervisning

Melby-Lervåg mener at det er spesielt tre faktorer som er avgjørende for god spesialundervisning:

1. De riktige elevene får spesialundervisning.

   
   En ny undersøkelse av Peder Haug viser at mange av de elevene som får spesialundervisning fungerer nokså bra i skolen, mens mange av de elevene som ikke får spesialundervisning strever hardt, uten å få noen ekstra hjelp. Grunnen til det kan være at systemet nå er avhengig av henvisning fra PPT basert på vurderinger fra enkeltlærere. Det åpner for stor grad av tilfeldigheter. Det bør arbeides slik at skoler har gode systemer for å melde de "riktige" elevene til PPT, og at PPT også har kriterier som er så klare som mulig.
   
   

2. God spesialundervisning må starte tidlig.

   
   Det betyr at barn bør få utredning av PPT slik at spesialundervisning i for eksempel lesing blir satt i gang tidlig. Det er viktig at dette gjøres før barnet har opplevd for mange nederlag og vanskene i stor grad påvirker alle fag og motivasjon for skole generelt.
   
   

3. God spesialundervisning bør ta utgangspunkt i hva vi vet fra forskning. 

   Når det gjelder hvordan ulike vansker kan forstås og hvilke type tiltak som har størst sannsynlighet for å være effektive for barn med slike vansker.