Dysleksistudien i Tromsø

Det fremste kjennetegnet på dysleksi er lese- og skrivevansker. De senere års forskning har imidlertid vist at dysleksi ikke er begrenset til skriftspråkvansker. Longitudinelle studier har vist at barn som senere får lese- og skrivevansker har en rekke karakteristiske ”symptomer” allerede i førskolealder.

Ved å følge barn fra tidlige leveår og inn i skolen håper vi å kunne kartlegge hva som er tidlige kliniske tegn på dysleksi. Fra internasjonale studier vet vi at det er en nær sammenheng mellom barns talespråklige og skriftspråklige ferdigheter, men vi vet foreløpig alt for lite om hva disse sammenhengene består i hos norske barn.

Dysleksistudien i Tromsø er en prospektiv, longitudinell studie. Det vil si at vi observerer de samme barna gjentatte ganger, og over tid. I hovedsak bruker vi standardiserte språktester og kognitive tester, men vi bruker også egenutviklede prosedyrer for å kartlegge og observere barna. Vi følger to grupper:

Den ene gruppa består av høyrisiko-barn. Dette er barn som er født inn i familier hvor lese- og skrivevanskene “går igjen”, og som dermed er født med en familiært betinget risiko for å utvikle skriftspråkvansker. Den andre gruppa består av lavrisiko-barn, hvor det ikke er noen kjente tilfeller av lese- eller skrivevansker i familien. Denne gruppa fungerer som kontrollgruppe. Noen av deltakerbarna er født i siste halvdel av 2009, men de fleste er født i 2010.

Dysleksistudien er delt inn i tre faser: Fase 1 dekker alderen 1-2½ år, Fase 2 dekker alderen 3- 5½ år (frem til skolestart), mens Fase 3 dekker alderen 6-8 år (fra skolestart og ut 2.klassetrinn).

I Fase 1 ble barna observert gjennom foreldrerapportering (strukturerte skjema foreldrene fyller ut hver 3. måned), og gjennom normerte språktester og kognitive tester, samt strukturerte observasjoner av interaksjon og symbolsk lek når barna er 12, 15, 18 og 24 måneder gamle. Det var to PhD-posjekt knyttet til denne fasen. 

I Fase 1 ble det dessuten gjennomført omfattende kartlegging av lese-/skriveferdighetene og ulike kognitive funksjoner hos nesten alle foreldrene. I tillegg til disse testene fylte foreldrene ut omfattende spørreskjema om seg selv. Det er foreldrenes selvrapporterte status, samt resultatene fra lese- og skrivetestene og forekomsten av lese-/skrivevansker i nær familie som avgjør om et barn blir plassert i henholdsvis høyrisikogruppa eller lavrisikogruppa. Funnene fra foreldreundersøkelsen er publisert i tidsskriftet Dyslexia (for mer informasjon, se oversikt over publikasjoner under fanen Forskning).

I Fase 2 observeres barna én gang per år (dvs. ± 1 måned rundt fødselsdagen). Fokusområdene i denne fasen er barnas utvikling på det språklige, det kognitive og det motoriske området. Detaljene i Fase 2 ble planlagt i samarbeid med forskerkolleger i Finland og Storbritannia. Hensikten er å utforme TLD slik at vi kan sammenlikne utviklingen hos våre norske barn med finske og britiske høyrisikobarn. Det er to PhD-prosjekter knyttet også til Fase 2.

Også i Fase 3 observeres barna én gang per år (dvs. ± 1 måned rundt fødselsdagen). Fokusområdene i denne fasen er er de samme som i Fase 2, men i tillegg har vi sterkt fokus på den tidlige lese- og skriveutviklingen hos barna.

Vi ønsker nå rekruttere flere barn til Fase 2 og 3 – både til høyrisikogruppa og lavrisikogruppa - og søker etter barn født i 2011 og 2012. De fleste barna i studien kommer fra Tromsø-regionen. Vi har et sterkt ønske om å inkludere deltakere utenfor Tromsø-regionen også. Vi har imidlertid ikke mulighet til å dekke familiens reiseutgifter eller tapt arbeidsfortjeneste, og deltakelsen må dessverre dekkes av deltakerne selv.