Ledelse i barnehagen i møte med pålagte pedagogiske verktøy og program
Styrere får en tydelig rolle som både faglig og strategisk leder når barnehagene pålegges å bruke å bruke spesifikke verktøy innenfor det pedagogiske feltet.
Barnehagen betraktes nå som første steg i barns utdanningsløp, og fokuset på innhold og kvalitet har økt mye. Tidlig innsats-tenkningen og behovet for å måle og sikre det som skjer i barnehagen er en del av denne utviklingen.
Mange kommuner og private eiere pålegger barnehagene å ta i bruk spesifikke verktøy og program i det pedagogiske arbeidet. Omfanget av dette er relativt stort i Norge. Dette kan stå i motsetning til den tradisjonelle oppfatningen om at barnehagen har metodefrihet når det gjelder å velge hvilke verktøy de skal bruke i det pedagogiske arbeidet.
Styrerne i barnehagen står både som del av en hierarkisk styringslinje og som ledere med en profesjonsbakgrunn. De har ansvar for lede iverksetting av krav og implementering av de verktøy og program som blir bestemt.
Hvordan håndterer styrere i barnehagen å bli pålagt innføring av pedagogiske program og kartleggingsverktøy? Hvordan oppfatter de kravene, hvordan oversettes påleggene og hva kan utfallet bli? Hva har styrers lederidentitet å si i dette forholdet? Hvordan bruker de sitt profesjonelle skjønn i denne prosessen?
Å bli pålagt å bruke spesifikke verktøy eller program kan tolkes som en mistillit fra omverdenen til det profesjonelle arbeidet som allerede utføres i barnehagen. Dette kan innebære en utfordrende situasjon for en leder, som oftest også har den samme faglige bakgrunnen som de øvrige fagpersonene i barnehagen. Dataene fra denne studien indikerer at styrerne håndterer dette ved å kombinere sin lederrolle med å være fagperson, samt med tilpasning av kravene.
De henter sin autoritet i egen faglighet, men også til dels i den hierarkiske linjen. Det kan synes som det er større handlingsrom enn det man i utgangspunktet skulle tro når det er snakk om politisk vedtatte pålegg. Dette viser seg både i det at det går an å begrunne sine valg overfor overordnede, og at det i praksis er så stor forskjell i hvordan kravene gjennomføres.
Studien viser at det finnes spenninger og dilemma for lederne i dette bildet. De opptrer i stor grad som hybridledere, men også som bakkebyråkrater. Gjennom tilpasning og translasjon jobber de strategisk for å føye påleggene inn i en helhet i barnehagens praksis. I dette arbeidet brukes både lederfaglig og barnehagefaglig kunnskap og skjønn.