Rådgivning i skole og barnehage
I tillegg til direkte samtaler med barn og elever, mener førstelektor Adam Vogt at kollegaveiledning og foreldrerådgivning er svært aktuelle former for rådgiving.
– Kollegaveiledning og foreldrerådgivning er viktige arbeidsmetoder både i skole og barnehage, sier førstelektor i spesialpedagogikk Adam Vogt ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
– Gjennom kollegaveiledning hjelper man hverandre, bidrar til gjensidig kompetanseheving og er mindre avhengig av andre instanser. I tillegg vil et godt foreldresamarbeid også komme barna til gode.
I boka Rådgivning i skole og barnehage – Mange muligheter for hjelp til barn og unge oppsummerer Vogt et langt yrkesliv i rådgivningens tjeneste, fra lærerarbeid i skole, pedagogisk-psykologisk rådgivning til undervisning ved høgskolen.
Han tredeler boka og starter med en introduksjon av feltet og diskuterer oppgaver og rollefordeling mellom rådgivningstjenester og yrkesgrupper tilknyttet skole og barnehage. I del to behandler han inngående mange ulike teoretiske retninger med eksempler fra praksis, mens siste del er viet ulike oppgaver og arbeidsmåter.
– Et mål med boka er å kombinere en bred fremstilling med dybdeforståelse, sier Vogt. – Jeg legger spesielt vekt på å knytte teoretisk forståelse til refleksjon over mulighet for god praksis.
Utforskende og givende
– Det fasinerende med rådgivning er at man kan hjelpe andre til å utforske sin egen situasjon og sette seg realistiske mål, sier Vogt.
– Dette er givende arbeid, og et arbeid som den enkelte lærer også kan gjøre mye av gjennom de gode samtalene. Samtalene gir unik mulighet til å hjelpe den man snakker med videre.
– Rådgivning innebærer bruk av varierte metoder, men mange misforstår arbeidsfeltet og tror at å gi direkte instrukser og konkrete oppskrifter er det sentrale. Konkrete råd har imidlertid liten plass. Rådgivning er en prosess der en gjennom samtaler gir hjelp til selvhjelp. Man hjelper andre til å takle utfordringer, oppnå mestring og kompetanseheving.
Vogt er opptatt av at en humanistisk grunnholdning ligger i bunnen når man driver rådgiving. – I tillegg må man ha en innsikt i andre teorier som begrunnelse for hva man gjør, og det lar seg gjøre å kombinere metoder med forankring i både humanistisk, kognitiv og atferdsteoretisk tilnærming til rådgivning.
Kompetanseheving
Rådgivning kan skje både gjennom direkte rådgivning, konsultasjon, veiledning og gjennom organisasjonsutvikling.
Rådgivning i skole og barnehage - forside – Jeg ønsker å være med på å bidra til å heve kompetansen til de som jobber med rådgivning på skoler, i barnehager. PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten, skolerådgivere og spesialpedagoger er spesielt aktuelle målgrupper, sier Vogt. – Men boka egner seg også for lærere og barnehagelærere, siden disse også har rådgivende og oppgaver både overfor barn og foreldre.
De siste tre årene har Vogt jobbet med boka.
– Det tar tid å være grundig og samtidig utforme en omfattende fremstilling, sier han.
– Jeg har lest mye ny litteratur og samlet mange av min egne og andres erfaringer i boka. På et tidspunkt var det snakk om at det skulle bli to bøker, men jeg valgte å samle alt i én.
– Boka dekker viktige områder som ikke er så godt ivaretatt i norskspråklig pensumlitteratur for rådgivning i dag. I denne boka er det samlet i en sammenhengende fremstilling.
Etter 21 år ved høgskolen er Vogt nå timelærer på videreutdanningene spesialpedagogikk 1 og 2. Den nye boka hans er allerede på pensum i flere videreutdanninger og ved masterstudier ved UiO og Dronning Mauds Minne Høgskole.
Litteraturhenvisninger
Adam Vogt: Rådgivning i skole og barnehage – Mange muligheter for hjelp til barn og unge . Cappelen Damm Akademisk, 2016.