Tester pedagogenes empati

Hvorfor reagerte barnet som det gjorde? Hvordan kunne du se at barnet ville det ene fremfor det andre? Hvorfor gråt barnet? Dette er noen av spørsmålene i et nytt screeningsverktøy, der pedagogene ut fra ulike filmklipp skal beskrive hva barnet opplever og føler.

Klarer ikke pedagogen å svare riktig på spørsmålene, er han eller hun sannsynligvis ikke empatisk nok til å jobbe med barn. Det mener en gruppe forskere ved Danmarks institutt for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet.

Skal ikke brukes alene

Forskerne har utviklet et screeningverktøy for å teste empatien til assistenter og barnehagelærere i danske barnehager. Verktøyet er utviklet på bakgrunn av forskningsprosjektet «Barnet i Centrum», som 300 danske barnehager har deltatt i.

Målet er å forbedre rekrutteringsprosessen, forklarer Ole Henrik Hansen, adjunkt ph.d. ved DPU, Aarhus Universitet og forsker i prosjektet.

Han understreker at screeningverktøyet ikke skal brukes alene i jobbintervjuet.

Det er noen som ikke bør være i faget. Pedagogikk er et fag, der vi er søte mot hverandre og ikke har tradisjon for å være kritiske mot jobbsøkerne. Det ønsker vi å gjøre noe med. Pedagogene skal ikke være et gjennomsnitt av befolkningen. De skal være de beste, sier han.

Empati er avgjørende

Verktøyet er utviklet med bakgrunn i forskning som viser at empati er en viktig og avgjørende kompetansen i det pedagogiske arbeidet. Empati er evnen til å lese andres følelser. Det er helt avgjørende at personer som jobber med barn er empatiske overfor barna og evner å sette seg inn i hvordan de har det og møte dem der de er, sier Stig Broström, professor mso ved DPU, Aarhus Universitet og forskningsleder i «Barnet i Centrum».

Han understreker at empati ikke er noe pedagogene automatisk mestrer.

I undersøkelsen så forskerne store forskjeller på pedagogenes empati i arbeidet med de minste. Derfor mente de det var nødvendig å utvikle en metode som kunne finne frem til de beste.

Små barn er avhengig av voksne som sørger for at de føler seg sett, hørt og forstått i barnehagen. Det er avgjørende for barnas trivsel og dermed også evnen til å lære og utvikle seg, sier Broström.

Ansettelsessamtalen

Den nye metoden innebærer at søkeren, før intervjuet, får se på noen videoklipp med ulike situasjoner mellom et barn og en pedagog. Søkeren må svare skriftlig på spørsmål knyttet til filmen, og får i tillegg spørsmål på intervjuet om sine refleksjoner. Jobbintervjuet blir tatt opp på video og analysert.

Børnehuset Ellekilde i Skovlunde i Danmark er en av institusjonene som har vært med på å utvikle screeningmetoden. Verken pedagog Lisbeth Lund Jørgensen eller leder Trine Vedel opplever at de tradisjonelle ansettelsesmetodene de brukte var nok til å vurdere søkerne.

Søkeren kan sitte og breie ut som sine talenter som høres veldig lovende ut, men når de starter i jobben tenker man at de aldri burde vært ansatt. Vi får dessverre søkere som ikke er så empatiske og reflekterte som vi skulle ønske oss, sier Lund Jørgensen.

Ønsker de beste

Screeningmetoden er en målrettet hjelp til å se etter søkernes empati og hvordan de bruker den. 

Målet er å få de beste pedagogene. Ved å ta utgangspunkt i konkrete situasjoner kan vi bedre bedømme om søkeren er i stand til å leve seg inn i barnas situasjon og forstå dem. Ikke minst når det er snakk om nonverbal kommunikasjon, sier Lund Jørgensen.

Vi ser hva søkerne fester seg ved i filmklippene, men også hva de overser. Spørsmålet er om søkeren ser barnets intensjon, for det krever empati, sier Lund Jørgensen.

Fordel for søkeren

Pedagog Pernille Ellegaard Christensen mener screeningtesten gir et godt innblikk i søkernes evne til å koble teori og praksis. Hun jobber i Børnehuset Ellekilde.

Vil du se hvordan en person agerer på gulvet, må du plassere personen på gulvet. På et intervju kan du snakke for din syke mor, men det viser ikke om du er i stand til å vise det nærværet som du sier er viktig, sier Christensen. Derfor mener hun den nye ansettelsesformen er en fin mulighet for søkerne til å vise sin kompetanse.

Jeg ville blitt glad for å ha blitt testet på et jobbintervju selv. Det gir meg bedre mulighet til å vise hvor god jeg faktisk er i jobben, sier Christensen.

Oppgave for utdanningen

Hege Valås, barnehagelærer og nestleder i Utdanningsforbundet, mener det er bra at det forskes på relasjonskompetanse. Hun mener likevel at det ikke bør være barnehagenes oppgave å sjekke om en barnehagelærer har empatiske evner.

– Jeg mener man må jobbe med studentenes relasjonskompetanse allerede i utdanningen. Vi har en skikkethetsvurdering i barnehagelærerutdanningen.

Der vil studentenes evne til å inngå i gode relasjoner med barn være avgjørende. Jeg vil tro at det materialet det vises til her, vil kunne være en del av et undervisningsopplegg i utdanningen, og kanskje også bidra til å finne studenter, som ikke bør utdanne seg til barnehagelærer, sier Valås.

Et supplement

Hege Valås mener slike screeningverktøy kanskje kan være et supplement for å få et bilde av en søker i en ansettelsesprosess, men at det er en åpenbar fare for å forenkle komplekse kompetanser.

– Empati er viktig, og gjenkjennelse og forståelse av barns emosjonelle uttrykk er viktig men ikke nok. En barnehagelærer skal også være i stand til å møte disse uttrykkene på en måte som er god for barnet. Og det vil kunne variere fra barn til barn. Det finnes ikke standardløsninger på hvordan vi møter barn, sier Valås.