Når barn leser og skriver hjemme og på fritiden, gjør de det for å bli eksperter og for å dyrke vennskap. For guttenes del kan det innebære at de bruker papirbaserte og digitale tekster for å lære om for eksempel fotball, verdensrommet, Lego eller sjørøvere.

Som lærere må vi vite hva slags tekstkompetanse vi skal videreutvikle, og ikke minst utfordre, hos elevene. Innsikt i den tekstkompetansen som elevene utvikler på fritiden, mener jeg kan være et steg på veien.

I doktorgradsprosjektet Teksthendelser i barns hverdag har jeg undersøkt hva slags tekstkompetanse barn utvikler på fritiden. Åtte barn i alderen ni til tolv år har deltatt. Jeg har vært opptatt av hva slags tekster barna bruker, hvor tekstene befinner seg i hjemmet og hva barna bruker tekstene til.

Det er et stort spenn i de tekstene som barna har sagt er viktige i egen hverdag. Barna har pekt ut plakater, tegneserier, bøker, applikasjoner på iPaden, scrap-bøker, tegninger, brettspill og tekster på Internett. I denne bloggposten skriver jeg spesielt om guttenes læringserfaringer.

Fotball, Lego, sjørøvere og verdensrommet

Et viktig funn er at samtlige av barna i studien bruker tekster for å bli eksperter på et emne de synes er personlig interessant. For guttenes del kan slike emner for eksempel være fotball, Lego, sjørøvere eller verdensrommet.

Guttene kan også bli spesialister på bestemte spillfigurer, slik som f.eks. Sander (10 år) som er ekspert på spillfiguren Super Mario. For å lære om Super Mario ser Sander filmer på YouTube, han bruker Google til å laste ned bilder av Super Mario til PC-en, og han spiller ulike varianter av Super Mario på forskjellige spillkonsoller. Sander blir altså ekspert gjennom å motta og produsere tekster i ulike sjangre.

På liknende måter blir Sander også ekspert på sjørøvere og Lego. Tekstlige spor av disse interessene finnes også i Sanders hjem: tegneserier på gulvet, plakater på døra inn til barnerommet og tegninger på veggene.

Et annet eksempel er Even (11 år) som er engasjert i samfunn i fortid og nåtid. Han oppdaterer seg på dagsaktuelle temaer gjennom å lese Dagbladet og lokalavisa. I tillegg spiller han ofte det historiske spillet Ikariam der man skal opptre som hersker over en by. I dette spillet lærer Even seg et spesialisert språk knyttet til skipsfart, vitenskap, krigføring og antikkens mytologi, og eksempler på ord som Even behersker er «ressurser», «depot», «Pireus», «garnison», «forskningspoeng», «verft» og «sirene». I tillegg lærer Even å administrere og utøve makt over andre i dette spillet.

Et tredje eksempel er Jørgen (12 år) som er fotballinteressert. Han spiller ofte nettspillet Hattrick der han opptrer som fotballmanager. Det å løse oppgaver i dette spillet innebærer å måtte lese, skrive og regne på ulike måter. Jørgen leser e-poster, kampoppsummeringer og grafer og søylediagrammer som viser frem fotballspillernes innsats og egenskaper. Jørgen må dessuten gjøre utregninger når han skal kjøpe og selge spillere. I likhet med Even lærer Jørgen å ta beslutninger på vegne av andre.

Vennskap og positive læringserfaringer

Det å lese og skrive på fritiden handler ikke kun om å dyrke personlige interesser. Det handler også om å skape og opprettholde vennskap. Guttene dyrker vennskap gjennom å spille sammen, men de dyrker også vennskap gjennom å beundre hverandre for ekspertkunnskap. Oskar (11 år), som er Sanders kamerat, er ekspert på verdensrommet. I vennskapet mellom Sander og Oskar er den gjensidige beundringen synlig i måten de snakker til hverandre og om hverandre på. De viser ofte til hverandre som enten den som kan noe bestemt eller den som eier en bestemt type teknologi. Det at kameratene har spesialisert seg på ulike emner, spillfigurer og spillteknologi, gjør også at kameratene kan lære av hverandre.

Kjønnsstereotypier og makt

Dersom vi skal utfordre vår egen kritiske tekning om hva det innebærer å være barn, så kan det å studere tekster for barn være et sted å starte. I prosjektet har jeg derfor nærlest og analysert mange av de tekstene barna bruker. Slike analyser kan fortelle om holdninger og forventninger til barn i den tiden vi lever i: Hvordan legger tekstene opp til at barn skal «være»? Hvordan forventes barn å forholde seg til makt, penger, kjønn og identitet? Analyser av spill på nett kan også fortelle noe om hvilken bruker spillprodusenten har hatt i tankene.

Spill kan potensielt bidra til å opprettholde stereotype forventninger om forskjeller mellom gutter og jenter. Barna i min egen studie forholder seg ikke nødvendigvis til de tekstskapte kjønnskategoriene i utgangspunktet, men de kan tvinges inn i det, for eksempel gjennom valg av spillfigurer.

Dersom man skal lese de tekstene barna omgås særlig kritisk, kan man si at guttene oppfordres til å lese tekster som gir innsikt i ulike områder som angår samfunn, økonomi eller vitenskap. En slik innsikt som guttene da skaffer seg er relevant for å kunne utøve makt på en fordelaktig måte, slik som Even og Jørgen gjør. På nettet lærer gutter å disponere penger på vegne av andre og bestemme over andre. Analysene av de nettspillene som jentene velger å bruke, slik som f.eks. Moviestarplanet står i sterk kontrast. I dette spillet oppfordres man til å være opptatt av utseendet. Spilleren lærer å disponere penger på vegne av seg selv, fordi denne pengebruken kan brukes til å forbedre eget ytre eller å skaffe seg attraktive eiendeler som gir sosial status.

Gutter blir eksperter på ulike måter

I en tid da «alle» barn omgås digital teknologi, og nettopp derfor forventes å være digitalt kompetente, kan det være lett å glemme at barn er ulike. Barn får ulike læringserfaringer når de er på Internett og bruker tekster ellers i hverdagen. Dette gjelder selvsagt også for guttene. Man kan tenke seg at Even, Jørgen og Oskar, som har interesse for vitenskap, administrasjon og samfunn, i større grad enn Sander, får kunnskap som ligger tettere opp mot skolens læringskultur. Tekstbruken på fritiden kan derfor forsterke og opprettholde skiller mellom gutter – også på skolen.

Når dette er sagt, så mener jeg likevel at alle fire guttene tilegner seg tekstkompetanse som det er nyttig for læreren å vite om. Samtlige av barna viser fram en genuin vilje til å bli eksperter, noe som læreren kan dra veksler på i skolesammenheng. Barna blir imidlertid ikke eksperter ved å ta i bruk en bok, et dataspill eller en nettside alene. De blir eksperter gjennom å ta i bruk et stort mangfold av medier og sjangrer, og de lærer gjennom å opptre i rollen som eksperter for hverandre.

Litteraturhenvisninger

Michelsen, M. (2016). Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett. Avhandling for ph.d.-graden. Universitetet i Oslo.