Hva er mobbing og trakassering?
Og hvordan påvirker mobbing, også den digitale, elevenes livskvalitet og skolefaglige prestasjoner? Det har Gunstein Egeberg levert sin doktoravhandling om.
– I forskningen kjennetegnes mobbing ofte ved fire kriterier: negative handlinger, intensjon, repetisjon/varighet og ubalanse i maktforhold. Men disse er ofte ikke inkludert i barn og unges egne definisjoner. Barn og unge forstår ikke alltid mobbebegrepet slik det er definert av forskere, sier Egeberg.
Han undersøker dette fenomenet på ulikt vis i sin avhandling, og over fire artikler berører han elevers og læreres begrepsforståelse og lar så erfaringene derfra lede vei frem mot nye måter å måle mobbing på. Egeberg disputerte og leverte sin PhD-avhandling ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø.
Alvorlighet i negative hendelser
– Barn og unge vurderer selv i større grad alvorlighet i negative hendelser snarere enn å vurdere de fire mobbekriteriene. I kjernen her ligger en tanke om å måle forekomst av negative handlinger for så å kombinere dette med et negativt utfall for barnet eller ungdommen. Et negativt utfall kan for eksempel være opplevelse av redusert livskvalitet eller eventuelt økte psykiske problemer, forklarer Egeberg.
– Vi må se mobbing med nye øyne og forbedre instrumentene vi benytter for å måle mobbing. Vi burde fokusere mer på hva elevene opplever og hvordan dette påvirker livene deres, fremfor å kategorisere ting som trakassering, krenkelser, misbruk, vold og mobbing, sier han.
– Alt dette er former for aggresjon, og det er utfallet av alle disse formene som er det sentrale. Det er sammenkoblingen mellom aggresjon i sine mange former med negativ innvirkning som danner en ny forståelse av mobbing.
Egeberg mener at mobbing oftest blir målt med det ene spørsmålet: «Har du blitt mobbet?» Det viser seg gang på gang når forskere skal avklare om barn og voksne forstår mobbebegrepet på samme vis, at barn ser annerledes på mobbing enn voksne, at det er forskjeller mellom yngre og eldre barn, og ikke minst: store forskjeller individer imellom. Dermed kan ikke forskeren som måler mobbing vite helt hva han eller hun har målt.
– Mobbing bør anses som negative hendelser som medfører tydelig reduksjon i elevens opplevde livskvalitet eller som resulterer i ulike sosiale eller psykiske problemer, konkluderer Egeberg.
Senter for IKT i utdanningen har flere nettressurser om nettvett og mobbing, klikk deg videre her:
Sammendrag av Egebergs avhandling “The measurement of traditional and cyber forms of bullying and harassment”
Denne avhandlinger har måling av mobbing som gjennomgående tema. Fire artikler tar for seg alvorlighet i negative handlinger og sammenligner de to beslektede begrepene “trakassering” og “mobbing”.
I første steg blir opplevelsene av negative handlinger undersøkt i et intervjustudie. Et viktig funn er de store forskjellene mellom hvordan elever og lærere oppfatter ulike negative handlinger med tanke på alvorlighet. Mens lærerne peker på fysiske former som mest alvorlige, peker eleven på sosiale og digitale former som mest alvorlige. Det er videre stor variasjon på det individuelle plan i forståelsen av mobbebegrepet. Studiet støtter også tidligere forskning om at elevene ikke alltid inkluderer de tre vanlig brukte kriteriene for mobbing, repetisjon/varighet, negative handlinger og ubalanse i maktrelasjonene.
Artikkel II tar for seg validering av trakasseringsinstrumentet, i stor grad gjennom bruk av strukturell ligningsmodellering (SEM). Artikkel III gir deskriptive funn om relasjonen mellom mobbing og trakassering på den ene siden og livskvalitet på den andre.
Artikkel IV utvider disse funnene gjennom bruk av SEM-analyser, og her berøres også relasjonen til skolefaglige prestasjoner. Vi finner at trakasseringsinstrumentet er valid i form av konvergerende og diskriminerende validitet, og også at det i hovedsak er invariant over grupper. Her er det likevel et viktig unntak da instrumentet ikke fungerer likt for elever i ulik alder.
Artikkel III viser en tydelig, negative relasjon mellom livskvalitet og både mobbing og trakassering. Videre gir artikkelen funn om kjønnsforskjeller, noen litt overraskende.
Artikkel IV viser en relasjon mellom trakassering og mobbing på den ene siden og skolefaglige prestasjoner på den andre. Det er interessant å se at hovedeffekten av negative atferd på skoleprestasjoner medieres gjennom redusert skoletrivsel.