Ulike tilbud til elever med særskilte opplæringsbehov

Les rapporten «Nærskoleprinsippet og inkludering av barn med særskilte opplæringsbehov i grunnskolen»

Undersøkelsen, som er gjennomført i seks kommuner med forskjellig størrelse, viser at

• kommunen som skoleeier mangler kontroll på hvilket tilbud elever med særskilte opplæringsbehov får
• kommunestyret er nærmest fraværende i å følge opp elever med særskilte opplæringsbehov
• kommunen har få eller ingen detaljerte rutiner for hvordan spesialundervisningen skal foregå
• det er store forskjeller på utdanningsnivået til dem som gjennomfører spesialundervisningen

Dette gjelder selv om nesten alle elever med særskilte opplæringsbehov, går på sin nærskole, og at de aller fleste har tilhørighet til en klasse, selv om de i perioder er ute av klasserommet.

Rapporten bekrefter informasjon til Statped fra brukerorganisasjoner om at stadig flere elever får skoletilbud utenfor klasseromsfellesskapet, og at det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan de forvalter lov og forskrift om opplæring for elever med særskilte opplæringsbehov.

Gjennomføring

Agenda Kaupang har

• gått igjennom styringsdokumentene på skoleeiernivå
• gjennomført dybdeintervjuer på flere nivåer for å se på sammenheng mellom plan (opplæringslovens §§ 8-1 og 8-2), organisering og praksis

De seks kommunene er anonymisert i rapporten.

Tiltak fra Statped

Målet med rapporten er å finne ut hvordan Statped kan støtte kommuner i å gi elever med særskilte behov et opplæringstilbud som er i samsvar med loven.

– Det finnes ingen fasitsvar for hvordan en kommune skal jobbe med å gi elever med særskilte opplæringsbehov et godt tilbud. Vi vet at dette er et krevende felt for kommunene. Vi vil vite så mye som mulig om hvilke utfordringer de har, slik at vi kan gi et best mulig tilbud om støtte, sier avdelingsdirektør Marie Elise Axelsen i Statped.

– Rapporten viser at det kanskje kan stilles litt strengere krav til hvordan lovverket forvaltes lokalt, sier Axelsen.