Disputerer på overgangen fra studenter til mattelærere

Kirsti Rø disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Developing an identity as a secondary school mathematics teacher: A narrative case study of three mathematics teachers in their transition from university teacher education to employment in school» fredag 13. april 2018.

I avhandlingen har hun fulgt tre lærerstudenter i overgangen fra studenter til matematikklærere i ungdomsskole og videregående skole, og hvordan de bygger sin identitet som matematikklærer.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i matematikkdidaktikk, og er kandidat nummer 20 som disputerer med denne spesialiseringen.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Matematikklæreridentitet i overgangen fra utdanning til yrkesdebut

Å bli matematikklærer innebærer en endring eller et rolleskifte, fra å være student og å lære matematikk for sin egen del, til å bli en lærer i skolen som legger til rette for elevers læring i faget.

Parallelt med dette rolleskiftet endres også matematikkfaget sin karakter. Det går fra å være en vitenskapsdisiplin på universitet blant studenter, forelesere og forskere, til å være et skolefag i grunnskolen og videregående opplæring, som grunnlag for demokratisk borgerskap og som forberedelse til høyere utdanning.

Prosessen med å bli matematikklærer innebærer dermed endringer i ens matematikkrelaterte praksiser, i tillegg til endringer i matematikkfagets rolle.

Identitet som fortellinger om matematikk og matematikkundervisning

Jeg har i mitt doktorgradsprosjekt undersøkt tre matematikklærere i overgangen fra matematikklærerutdanning ved universitet til deres yrkesdebut i skolen. Deltakerne i studien har sin bakgrunn i femårig integrert lektorutdanning i realfag og i ettårig praktisk-pedagogisk utdanning, og de har studert matematikk på universitetet tilsvarende minimum 60 studiepoeng. Etter endt utdanning har de undervist i ungdomsskolen eller i videregående skole.

Med utgangspunkt i Etienne Wengers teori om læring som deltakelse i ulike praksisfellesskap har jeg undersøkt matematikklærernes identitetsutvikling i overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse.

Ut over å lære et kunnskapsinnhold i matematikk og om matematikkundervisning, innebærer det å utvikle en identitet også en endring i hvem man er som matematikklærer. En blivende matematikklærer vil gjennom deltakelse i ulike praksisfellesskap på universitetet og i skolen ta del i ulike syn og perspektiver på matematikk og matematikkens natur. Han eller hun vil også kunne utvikle erfaringer om seg selv som en lærende i matematikk og matematikkundervisning.

Serie dybdeintervjuer

Studien er en langsgående kasusstudie med en serie av dybdeintervju fordelt over matematikklærernes siste år i utdanning og deres første år som matematikklærere i skolen.

Jeg presenterer tre omfattende kasus av blivende matematikklærere og deres vei inn i matematikklæreryrket, med utgangspunkt i deres fortellinger, eller narrativer, om matematikk og matematikkundervisning.

Ved å sammenligne fortellingene i en cross-case analyse har jeg kunnet arbeide frem to dimensjoner ved å utvikle en identitet som matematikklærer: forhandling av erfaringer om seg selv og matematikk, og forhandling av erfaringer om seg selv og undervisning i matematikk.

De to dimensjonene spenner ut lærernes måter å identifisere seg med matematikkfaget på og dets undervisning, i tillegg til deres beskrivelser av forhandlingsrommet de erfarer i matematikkstudiene på universitetet og i sin egen matematikkundervisning i skolen.

Bevissthet om egen identitet en mulig drivkraft i utvikling av matematikkundervisning

Studien viser blivende læreres ulike grunner til å bli matematikklærer og forskjellige følelsesmessige tilknytninger til matematikkfaget.

Funnene avspeiler også ulik grad av endring i overgangen fra utdanning til yrkesdebut, av lærernes beskrivelser av matematikk og av hva matematikkundervisning kan eller bør være.

I tillegg gir studien et middel i lærerutdanningen til å kunne sette ord på og diskutere ulike tilnærminger til matematikklæreryrket.

Jeg argumenterer for at de tre kasusene kan være til hjelp for matematikklærerstudenters refleksjon om egen identitet og identitetsutvikling.

Videre kan matematikklæreres bevissthet om egen identitet legge til rette for utveksling av ulike perspektiver på læring og undervisning i matematikk, den kan initiere forventninger om fremtidig yrkespraksis og gi mulige retninger for identitetsutvikling i skolen.