Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Hva skal til for at lærere fortsetter å utvikle egen kompetanse?

– Lærerne sier at tid, systematisk arbeid og skoleledelse er viktige faktorer som enten hemmer eller fremmer utvikling. En viktig forutsetning for at elevene lærer er at skoleledelsen legger til rette for at variert former for egenlæring for lærerne, sier Ksenia Solheim. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger (UiS) .

Sammen med kolleger ved UiS har Solheim utført to studier der formålet var å forstå hvordan lærerne tar i bruk ny kunnskap for å bli enda bedre pedagoger. 81 lærere fra 14 norske ungdomsskoler fortalte forskerne om sine erfaringer gjennom digitale logger. I tillegg deltok flere av lærerne i gruppeintervjuer med forskerne.

Flere grep

Det er flere grep lærere kan ta for å gi elevene best mulige forhold for læring. Det innebærer det forskerne kaller emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte. Emosjonell støtte vil si positive og støttende relasjoner mellom elever og lærer, og mellom elever. Dette er sentralt for at læreren skal lykkes.

Klasseromsorganisering handler om hvordan læreren utnytter tiden best mulig og hvordan de møter problematferd i klasserommet. Læringsstøtte vil si å legge til rette for at elever kan utnytte kunnskap de alt har tilegnet seg, samtidig som læreren støtter utvikling av mer komplekse ferdigheter hos elevene. Forskerne har undersøkt hvordan lærere bruker disse grepene og hvordan de forbedrer denne praksisen ved å ta i bruk ny kunnskap.

Potensial for forbedring

Studiene viser at lærere kan mye om klasseromsorganisering og emosjonell støtte, men at det er et uutnyttet potensial i hvordan de bruker læringsstøtte. Videre viser studiene at læreres praksisutvikling i stor grad er avhengig av både egen og kollegers kunnskap og erfaring.

– Samarbeid mellom lærere kan gi en god læringsprosess for å få fram potensialet for noen og for å løse utfordringer for andre. Vi ser at samarbeid og utvikling på egen hånd kan utfylle hverandre og styrke læringsutbyttet for lærere, og videre forbedre elevenes læring, sier Solheim.

Studien viser også at systematisk refleksjon over egen praksis og situasjoner som oppstår i klasserommet kan hjelpe lærerne i å videreutvikle seg.

– Lærere ser ut til å utvikle seg best gjennom refleksjon sammen med kolleger. I tillegg ser vi at bruk av internett, faglitteratur og kurs gir god utvikling, tilføyer Solheim.

Tid, systematisk arbeid og skoleledelse

Tid, systematisk arbeid og skoleledelse viste seg også å være viktig for lærernes utvikling.

– Om tidsbruk sier lærerne som deltok i studiene at de ikke har anledning til å lete etter muligheter for videreutvikling av læring i klasserommet. De sier også at skolens rektor kan ha stor innflytelse på arbeidet med lærernes videreutvikling av praksis, utdyper Solheim.

Samarbeid utvikler skolen

Solheim og kollegene foreslår større vektlegging av integrering av forskningsbasert kunnskap og lærerstrategier for å støtte lærerne i å utnytte sitt fulle potensial.

– Med tanke på at lærere er den viktigste faktoren for å fremme læring og utvikling hos skoleelever, samt å få til endring og innovasjon i klasserommet, må det være flere muligheter for læreres utvikling av læring i klasserommet, sier Solheim.

– Ut fra de tre nevnte faktorene ser vi at lærerne i studiene mangler tid, systematisert videreutvikling av praksis og støtte fra ledelsen. Videre ser vi at samarbeid mellom lærere ikke bare kan forbedre lærere profesjonelt, men også utvikle skolen som organisasjon.

Selv om Solheim er noe overrasket over den begrensete effekten som noen av lærerne rapporterer å få av egenlæring, har hun råd å komme med.

– Vi ser at lærere har noe å hente i en større bevissthet på bruken av læringsstøtte som et viktig verktøy for å fremme elevenes læring. Ved å jobbe med kollegaer og dele ny kunnskap vil man kunne oppnå samme høyre kompetanse innen emosjonell støtte og klasseromsorganisering.