Skoleansatte har en unik mulighet til å oppdage vold

Statistisk sentralbyrå 2017 viser til at hvert sjette voldslovbrudd er knyttet til den volden som foregår i nære relasjoner. Krisesenter, politi, barnevern og legevakt i kommunen rapporterer om over 500 saker pr. år, hvor barn blir utsatt for vold fra nære omsorgspersoner. Vold er fremdeles et vanskelig og ømtålig tema, og vi vet at mørketallene er store.

Å måtte leve med vold er nemlig helt klart brudd på norsk lov, og grunnleggende menneskerettigheter. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten utløses ved alvorlige mistanker, eller når du har en begrunnet bekymring.

Er du ansatt på en skole og usikker på om det er alvorlig nok, har du mulighet til å rådføre deg anonymt med en i barnevernstjenesten. Men, dette er et tema som utvilsomt er knyttet til mange dilemmaer. Mange skoleansatte sier at de er usikre, og mangler tid, kunnskap og ferdigheter til å oppdage vold, snakke med barna, og stå i prosessen med å melde ifra. Mange er redde for å gjøre vondt verre, og opplever et følelsesmessig ubehag og en usikkerhet knyttet til om mistanken er rett eller feil.

I boken «Si det til noen», uttaler tidligere barneombud Anne Lindboe: «Dessverre er det fremdeles slik at tanken på å beskylde voksne omsorgspersoner for noe de ikke har gjort, er mye verre enn å risikere at et voldsutsatt barn ikke får den hjelpen det så inderlig trenger. En ungdom som hadde blitt utsatt for overgrep fra en nær omsorgsperson sa følgende: «Skulle ønske noen hadde spurt».

Det er alvorlig når barn utsettes for vold av personer de skal kunne ha tillit til, og det har en negativ innvirkning på de aller fleste barn. Voldsopplevelser setter sitt preg både på barns utvikling og velvære. Utrygghet, stress, angst, depresjon, skole- og mobbeproblemer kan være noe av konsekvensene av å vokse opp med vold. Mange barn bebreider seg selv, og opplever skam og skyldfølelse.

Vårt syn på vold i nære relasjoner har endret seg de senere år. For noen år tilbake ble denne volden benevnt som «husbråk», og vi tenkte at slike problemer tilhørte privatlivets fred. I dag ser vi ikke lenger på vold som en privatsak. Takket være mediene og politiske satsingsområder har det blitt mer åpenhet om denne volden. Men, fremdeles er det slik at denne volden låser seg fast bak familiens lukkede dører.

Ubehaget og usikkerheten med å ta opp spørsmål knyttet til vold og overgrep gjør at både skoleansatte og andre lar være å ta opp sine bekymringer for barn de møter i sitt arbeid. Da er det vanskelig å gi disse barna den beskyttelsen de har krav på.

Høgskolen i Østfold er et foregangssted når det gjelder å ta barn som lever med vold på alvor. Gjennom undervisning om temaet på flere av våre grunnutdanninger og egne videreutdanninger som knytter seg mot temaet, har vi bidratt til en bevisstgjøring, økt kunnskap og kompetanse for mange ulike fagfolk. Flere av våre studenter velger å fordype seg i dette temaet i sine avsluttende bacheloroppgaver.

Sammen med forfatterne av denne teksten har tidligere studenter både fra vernepleie og sosialt arbeid forsket på skoleansattes erfaringer med vold i nære relasjoner.

Samlet kan denne kunnskapen oppsummeres i noen konkrete råd til skoleansatte:

• For det første er det viktig å tilegne seg kunnskap om vold i nære relasjoner. Mange opplever det vanskelig å beskrive og å oppdage symptomer når de ikke har nok kompetanse om vold.
• For det andre er det viktig at mistanker utforskes nærmere med eleven, eller med andre i fagmiljøet og ledelsen. Barn har rett til å bli sett og hørt som en deltager i eget liv.
• For det tredje, det er viktig å søke råd og støtte i en slik prosess. Det er krevende å stå alene med mistanker om at et barn blir utsatt for vold i nære relasjoner. Å rådføre seg anonymt med barnevernstjenesten, det lokale konsultasjonsteamet, eller andre instanser kan bidra til å trygge prosessen og være til stor hjelp.
• Til slutt: ta eleven på alvor og ta dine mistanker på alvor, selv om det bare er vage mistanker.