Systematisk oppfølging etter mobbing

Flere skoler og kommuner har gode forebyggende system mot mobbing og systemer for å avdekke og stoppe mobbing. Likevel viser Elevundersøkelsen 2017 at 6,6 prosent av elevene i norsk skole opplever å bli mobbet (Wendelborg, 2017).

Konsekvenser av mobbing og krenkelser kan være alvorlige senskader som angst og depresjon, psykosomatiske plager, lav selvfølelse eller selvmordstanker (Solberg, 2017), samt økt skolefravær, redusert opplevd skolefaglig kompetanse og svakere skoleprestasjoner (Bru og Hancock, 2017). Samtidig er kunnskapen om hvordan vi kan forebygge og redusere risiko for utviklingen av slike negative konsekvenser mangelfull (Breivik, Bru, Hancock, Idsøe & Solberg, 2017) og (Tharaldsen, Slåtten, Hancock, Bru, & Breivik, 2017).

To viktige prinsipp er sentrale for å kunne følge opp etter mobbing:

• Behovet for oppfølging må avdekkes.
• De som skal følge opp etter mobbing, må ha nødvendig kompetanse for å gjøre arbeidet.

Det er særlig fire årsaker til at barn og unge ikke får nødvendig oppfølging etter mobbing: Barn og unge forteller ikke om mobbingen, de blir ikke trodd når de forteller om mobbingen, de får ikke hjelp til å avslutte mobbingen eller de får ikke hjelp til å takle senvirkninger av mobbingen (Slåtten & Breivik, 2017). Videre mangler det kompetanse i skolen til å håndtere oppfølgingsprosessen, og skolen mangler støttesystem for arbeidet (Tharaldsen mfl., 2017).

I desember 2017 arrangerte Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) et fagseminar om oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Seminaret ble arrangert på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet.

I forkant av seminaret ble det gjort et grundig forarbeid med å innhente kunnskap om oppfølgingsarbeid, både fra skoler og kommuner samt fra unge voksne som har opplevd å bli utsatt for mobbing. Kunnskapen ble samlet i en rapport (Tharaldsen, Lunder, Grini, Vangsnes, & Bru, 2018). Denne artikkelen er basert på denne kunnskapen.

Fra læringsmiljø til skolens støttesystem

Skolen er en sentral arena for oppfølging etter mobbing (Tharaldsen mfl., 2017). Ofte er det på skolen mobbingen har pågått, det er på skolen elevene tilbringer mesteparten av sin tid, og det er ofte her negative konsekvenser av mobbing kommer til syne, eksempelvis gjennom fravær, sosial isolasjon eller reduserte skoleprestasjoner.

Skolen har et juridisk ansvar for å sørge for at elevene trives og opplever å ha det trygt og godt. Samtidig kan skolen ha behov for å samarbeide med hjelpeinstanser som eksempelvis skolehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. I det følgende gjennomgås tre nivå vi mener er sentrale i systematisk oppfølgingsarbeid.

Individuell oppfølging og oppfølging i læringsmiljøet

Lærere bør være særlig oppmerksom på: elever som isolerer seg fra det sosiale miljøet, som har høyt fravær fra skolen, er inaktive i timene, har utagerende atferd eller strever faglig. Dette fordi slik atferd kan avsløre behov for oppfølging i en pågående mobbesak eller behov for oppfølging etter at mobbing eller krenkelser har funnet sted (Tharaldsen mfl., 2018).

Når en skal nærme seg disse elevene, er det viktig å skape tillit gjennom å vise tålmodighet og omsorg. En elev som har vært mobbet, vil ofte ha mistet tilliten til omgivelsene og føle seg sveket. Det er derfor vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Én voksen som eleven har tillit til, bør følge eleven og saken tett over tid. For å sikre at et godt tillitsforhold bør eleven selv være delaktig i avgjørelsen om hvem dette skal være.

Oppfølgingen bør tilpasses eleven det gjelder, gjerne gjennom en kartlegging eller profilering av eleven. Eleven kjenner seg selv best og kan bidra i vurderingen av tiltak. Å lage en individuell plan for oppfølgingsarbeidet kan være hensiktsmessig. Her kan man beskrive kortsiktige delmål, langsiktige hovedmål, samt hvordan målene kan nås.

En beskrivelse av saksgang, definering av roller og arbeidsoppgaver vil kunne bidra til at oppfølgingsarbeidet blir systematisk. Det er tre viktige faktorer som bør kartlegges innledningsvis, disse er psykisk helse, faglige prestasjoner og sosiale situasjon.

Med de negative konsekvensene mobbing kan ha for elevens psykiske helse, vil det være nyttig å kartlegge denne og eventuelle behov for psykisk helsehjelp. Det er derfor nødvendig med økt kompetanse hos lærere for å gjenkjenne symptom på negative konsekvenser av mobbing. Kartleggingen kan gjøres av helsesøster med kompetanse på området.

Ved behov for psykisk helsehjelp bør skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kobles på umiddelbart. Dersom det ikke er behov for dette, kan lærer jobbe med tiltak for å forebygge negative konsekvenser, eksempelvis gjennom tett dialog med eleven. Dette kan gjøres ved samtaler hvor det avsettes god tid til å snakke om hvordan eleven har det, men også ved korte uformelle samtaler i gangen, garderoben, eller i skolegården.

Opplevd sosial støtte fra lærer kan virke beskyttende mot negative senskader av mobbing (Breivik, 2017), og det er viktig at eleven opplever å bli sett og lyttet til av den voksne. Et «hvordan har du det?» i forbifarten kan ha stor betydning for eleven.

Elevenes faglige prestasjoner bør kartlegges for å avgjøre hvorvidt eleven har behov for faglig støtte. Hvis dette er tilfellet, så bør læreren legge til rette for at eleven får faglig oppfølging. Eksempler på tilpasningstiltak kan være at læreren snakker med eleven om hvordan gjennomføre faglige presentasjoner, innleveringsarbeid og hvilke medelever eleven ønsker å samarbeide med. Slike individuelle oppfølgingstiltak kan fint gjennomføres selv i en travel skolehverdag.

Elevens sosiale situasjon bør også kartlegges av lærer, da læringsmiljøet er en viktig kilde til kunnskap om relasjoner. Resosialisering er et sentralt mål ved oppfølgingsarbeidet, og kunnskap om relasjoner blir viktig. Å jobbe for resosialisering av eleven som har vært mobbet, vil kunne bestå i at læreren er bevisst på hvem som sitter sammen i klassen og at læreren tar styringen når klassen skal deles inn i grupper. Dette kan skape forutsigbarhet og trygghet for eleven og for hele klassen, samt ivareta at eleven får oppleve fellesskap med medelever med prososial atferd.

I enkelte saker handler det kun om sosialisering. Da kan det være hensiktsmessig å etablere vennegrupper, friminuttaktiviteter som styres av de voksne og i noen tilfeller også sosial ferdighetstrening.

Kontinuerlig arbeid med klasseledelse og utvikling av læringsmiljø er viktig i alle klasser. Et positivt skolemiljø kan virke beskyttende mot negative konsekvenser av mobbing (Breivik, 2017). Å bygge et «Gyldig Vi», et opplevd kollektiv der inkludering er gjeldene, ser ut til å virke særlig bra i det preventive arbeidet mot mobbing, men også for å ivareta elevers psykiske helse (Eriksen og Lyng, 2015).

Et slikt «Gyldig Vi» kan læreren bygge i klassen gjennom å skape rom for dialog om hvordan elevene har det sammen, og gjennom tilrettelegging for felles aktiviteter som styrker fellesskapsfølelsen. Slik er relasjonsbygging i læringsmiljøet en viktig del av oppfølgingsarbeidet.

Oppfølging på skolenivå

Den voksne som har ansvaret for den individuelle oppfølgingen, bør alltid ha tilgang til støtte og veiledning i saken. Dette kan fås via skolebaserte psykososiale ressursgrupper (Tharaldsen mfl. 2017). Skoleledelsen og rektor har det overordnete ansvaret for organisering av oppfølgingsarbeidet etter mobbing. Det må etableres planer, rutiner og internkontroll for arbeidet. Dersom skoleledelsen etablerer slike ressursgrupper, gjerne ledet av en psykososial koordinator, kan gruppen koordinere og veilede arbeid i skolens psykososiale miljø generelt og oppfølgingsarbeidet på skolen spesielt.

Det vil være en fordel om gruppens medlemmer besitter komplementære kompetanser som involveres i oppfølgingen, herunder skoleledelsen, skoleansatte, skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), samt andre representanter fra helsetjenester hvis mulig. Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (barne- og ungdomspsykiatrien, BUP) og barnevernet. Ressursgruppen vil ha behov for kompetanse om når eleven skal henvises videre til andre hjelpeinstanser, og det vil derfor være en fordel med både skole og helse representert.

En slik tverrfaglig gruppe vil kunne styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet på skolen, sørge for at skolen får økt kompetanse om oppfølging etter mobbing i form av konsekvenser av mobbing, ulike tiltak etter mobbing, samt sikre skolens juridiske ansvar. Gruppen kan være en kanal for informasjonsflyt mellom parter som er avhengige av god og tett dialog for å fremme elevenes beste, eksempelvis i overganger fra barnehage til skoler og mellom skoler hvor det kan avdekkes behov for oppfølging. Dette i tillegg til å støtte den voksne som følger opp eleven som har vært utsatt for mobbing.

Slike psykososiale ressursgrupper finnes i ulike former med ulike navn på mange skoler, der hovedfokus ofte er elevenes faglige utfordringer og/eller atferdsvansker. Å etablere skolebaserte psykososiale ressursgrupper som beskrevet over handler for mange skoler om å utvide innholdet i allerede eksisterende team eller grupper til også å inneholde oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing.

Foreldresamarbeid

En psykososial ressursgruppe vil også kunne ha dialog med foresatte. Samarbeid med foresatte er sentralt i oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Sosial støtte fra foreldre kan beskytte mot negative konsekvenser av mobbing (Breivik, mfl., 2017).

Skolen som den profesjonelle part bør ha tett dialog med hjemmet, og ansvaret for dialogen kan ligge hos ressursgruppen. Konkret kan dialogen med foresatte gjennomføres av læreren/den voksne som følger barnet og saken. Slik kan foreldre være delaktige i vurderinger av tiltak som igangsettes og få støtte til oppfølgingsarbeid i hjemmet.

Oppmerksomhet rundt familiens situasjon er svært viktig. Det å oppleve at ens barn ikke er inkludert, blir krenket eller mobbet, kan oppleves som svært tyngende. Det kan derfor være nødvendig at familien blir fulgt opp. I tillegg kan andre hendelser i familien eller familiesituasjonen generelt bidra til økt risiko for negative konsekvenser etter mobbing. (Breivik, mfl., 2017). I de to siste tilfellene vil det kunne være nødvendig med henvisning til andre støttesystem med nødvendig kompetanse.

Skolens støttesystem

Som sentral arena for oppfølging etter mobbing kan skolen dra nytte av støtte fra andre hjelpeinstanser. Ett hensiktsmessig støttesystem for skolene kan etableres via eksisterende kompetanse på fylkes-/kommunenivå. Etablering av fylkes-/kommunale beredskapsteam med spesialisert kompetanse eksempelvis fra PPT, kommunepsykologer, og/eller spesialisthelsetjenesten, er en måte å systematisere oppfølgingsarbeidet på (Tharaldsen, Hancock og Bru, 2017). Et slikt team vil kunne bidra med å bygge kompetanse hos, og gi støtte og veiledning til, den enkelte skoles psykososiale ressursgruppe.

Skolehelsetjenesten bør også involveres i større grad. I Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-3 åpnes det for etablering av samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten, også i arbeidet med å ivareta elevenes psykososiale miljø (Lovdata, 2003).

Å styrke helsesøsters rolle i skolen kan være et viktig steg. Dette da helsesøster kan bistå i oppfølgingsarbeidet sammen med den voksne som følger eleven, i tillegg til å bidra med viktig kompetanse inn i en skolebasert psykososial ressursgruppe.

Nivåene vi har delt oppfølgingsarbeidet inn i her, kan fremstilles som i Figur 1.

Oppfølging setter krav til samhandling innad på skoler og på tvers av ansvarsområdene til helse- og skolesektor. Per i dag er det flere utfordringer med dette, for eksempel kan taushetsplikten hindre informasjonsflyt. Sømløse, koordinerte løsninger som vist her vil likevel kunne være til det beste for eleven det gjelder og dennes familie.

Tydelig ansvarsfordeling med avklarte arbeidsoppgaver mellom skoleeier og rektor, og mellom områdene skole og helse, kan sikre kvaliteten på arbeidet. I det følgende presenteres et kommunalt tilbud som bistår skoler i arbeidet med å ivareta elever som har opplevd mobbing.

Et kommunalt team for utfordrende saker

Som forarbeid til fagseminaret om oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing, ble det gjennomført fokusgruppeintervju med ansatte i Kommunalt utviklings-, veilednings- og konsultasjonsteam i Tromsø (KUTT). Teamet består av en klinisk sosionom og familieterapeut og en psykologspesialist og er et eget team i PPT. KUTT ble etablert for å dekke kommunens rektorer sitt uttrykte behov for en kommunal tjeneste som kunne jobbe ambulerende inn mot skolene i utfordrende saker.

KUTT jobber på bestilling av den enkelte rektor. Teamet understreker hvor viktig det er at skolen, andre støttesystem som BUP eller PPT, helsesøstre og veilederne selv har en felles kompetanse om mobbingens psykologi (Roland, 2014), og veileder skolene i dette. At skolene kontakter KUTT selv, øker sjansen for at skolene er motiverte.

KUTT jobber primært på systemnivå inn mot skoler i individ-, gruppe- eller klassesaker. Sakene blir ofte søkt inn som sak preget av atferdsproblematikk. Andre ganger vet skolen at det handler om mobbing, men de har ikke klart å komme til en løsning. Sakene som meldes, har vanligvis vart lenge og er konfliktfylte. Skolen avklarer med foreldre at de ønsker KUTT inn i saken. Foreldre må gi tillatelse til dette.

I et første foreldremøte skrives det under på en samtykkeerklæring. Foreldre, skole og KUTT kommer i dialog frem til hvilke instanser som ansees som viktige deltakere i saken og at disse kan dele informasjon. Instansene kan for eksempel være PPT, helsesøster, barnevern eller BUP. I saker som handler om oppfølging etter mobbing, vurderes helsesøster med sin helsefaglige kompetanse som viktig.

Gjennom arbeidsmøter møtes de ulike fagpersonene. Formålet med arbeidsmøtene er å få en felles forståelse av saken. KUTT stiller med kompetanse og reflekterer sammen med møtedeltakerne gjennom et «utenfrablikk». Det reflekteres over hva som er bra i saken, hvilke vansker som eksisterer samt hvilken informasjon som finnes i saken. Deltakerne får konkrete arbeidsoppgaver som teamet følger opp.

Arbeidsoppgaver for skolen kan være observasjoner for å avdekke mobbing eller oppfølgingsbehov. Lærerne blir veiledet til å se etter elever som isolerer seg sosialt, som har tendens til fysiske «vondter» før de skal på skolen, lav faglig motivasjon eller er lite samarbeidsvillige. Systematisk observasjon er nødvendig for å sette inn rett tiltak og krever at lærere oppholder seg blant elevene, eksempelvis i gangen, i garderober, i skolegården og på bussholdeplassen etter skolen. Lærer må også observere relasjoner mellom elevene.

På bakgrunn av observasjonene settes tiltak i gang. Tiltakseksempler er planer for aktiviteter i friminuttene og trening i sosial kompetanse. Dette formuleres som mål i elevens læring, som eksempelvis å øke elevens selvbilde gjennom samtaler med helsesøster.

Skolen må jobbe systematisk med å øke kompetansen blant ansatte, og det fordres at skolen har en plan for nyansatte der dette er tema. Kommunen kurser også foreldre i mobbingens psykologi via foreldremøter, slik at foreldrene har nødvendig kompetanse.

KUTT fokuserer på tiltak tilknyttet etablering av åpen og tett dialog på skolen, i hjemmet og mellom skole og hjem. Det skal oppleves som trygt for elever, foreldre og skoleansatte å gi beskjed om det som er vanskelig, samt vite at beskjeden tas alvorlig og følges av tiltak som evalueres. Tett foreldresamarbeid styrker og trygger foreldrene. Temaer i dialogene mellom skole og hjem er elevens søvnrytme, spisemønster, generell trivsel, og trivsel på skolen.

Tiltak må vare helt til eleven har det bra

Oppfølgingen etter mobbing er i dag mangelfull. Det er behov for å heve kompetansen blant sentrale aktører i oppfølgingsarbeidet samt systematisere arbeidet. Vi har vist til sentrale nivå for, og innhold i, oppfølgingsarbeidet basert på den kunnskap vi i dag har. Vi har også eksemplifisert via KUTT i Tromsø hvordan ett av disse nivåene kan jobbe systematisk med skolene.

KUTT er et eksempel på systematisert arbeid hvor kompetanseheving og veiledning av skoleansatte og foreldre er sentralt i skolens støttesystem. Tiltak må utvikles, systematiseres og evalueres, og oppfølgingen må vare til eleven selv sier «jeg har det bra!» – og helst litt til.