Dataprogrammering som obligatorisk fag er på full fart inn i norsk skole. Nå advarer forskere mot at undervisningen kan bli for komplisert.

Digitale ferdigheter regnes som en av det 21. århundrets ferdigheter, og fram til nå har dataprogrammering vært valgfag. Fra høsten 2020 skal det inn som obligatorisk fag som del av den såkalte Fagfornyelsen.

Skeptisk til de nye undervisningsoppleggene

Professor Andes Mørch ved Institutt for pedagogikk, jobber til daglig med IKT og læring. Han er skeptisk måten det nye faget innføres på.

Professor Anders Mørch er skeptisk til de nye undervisningsoppleggene for programmering i skolen. Foto: Institutt for pedagogikk/UiO

Det som skiller de nordiske landene fra andre land er at programmering skal være del av andre fag og ikke et eget fag.

– Vi har gått gjennom undervisningsoppleggene som kommer og ser at det som er utviklet er veldig matematisk orientert. Og ganske abstrakt. Vi frykter at mange elever vil falle av lasset.

Det skolen trenger er i følge Mørch et undervisningsopplegg for programmering som bygger på erfaringer fra aktiviteter utenfor skolen, som er mer konkrete, og som vil få med seg flere elever.

"Skaperverkstedet" som alternativ læringsarena

Nå skal forskerne i gang med nytt prosjekt finansiert av Regionalt Forskingsfond, Akershus Fylkeskommune. Målet er å teste ut alternative undervisningsopplegg, særlig med fokus på såkalte "skaperverksted" (Maker Spaces).

"Skaperverkstedet" kan i følge Mørch sammenliknes med en litt avansert sløydsal. Man lager ting.

– I prosjektet vårt knyttes disse tingene til programmering. Det gjør at programmering blir mer konkret og kompleksitet introduseres gradvis, dvs. man beveger seg fra konkret til abstrakt i flere nivåer. Skaperverkstedet gir elevene en "hands-on" tilnærming til å lære programmering, forklarer han.

Prosjektet skal produsere læringsressurser, en undervisningsmodell, samt et teoretisk rammeverk for læring i fag med teknologi hands-on. Forløperen til det nye prosjektet er et nylig avsluttet forprosjekt (GT–make) der elevene ble introdusert for "skaperverkestedet", og satt til å lage en bil med motor som skulle styres av et lite dataprogram, samt en mekanisme for å dempe fallet av et egg slik at det ikke knuses når det slippes fra en balkong.

– Vi er ikke helt ferdig med å analysere dataene fra forprosjektet, men finner både styrker og svakheter, forteller Mørch.

Motiverende for elevene, men med behov for visse justeringer

– Det vi ser er at de fleste som var med i forprosjektet, syntes «skaperverkstedet» var en bedre måte å tilbringe skoletid på enn "vanlig skole". Vanlig skole blir sett på som litt kjedelig.

Videre syntes elevene å være opptatt av ulike former for programmering.

Blokkbasert vs. skriftbasert programmering. Foto: Anders Mørch/UiO

– Vi så blant annet at "blokkbasert programmering", der man programmerer ved å sette sammen visuelle byggeklosser to-dimensjonalt, er enklest å forstå for de som begynner med programmering, forklarer Mørch.

– I andre enden fant vi prosjektdeltakere som savnet en bedre kopling mellom skaperverkstedet og faglig stoff. I tillegg viste det seg utfordrende å drive med gruppearbeid i skaperverkstedet fordi elevenes bakgrunnskunnskap og interesser er så forskjellige.

Til slutt var det enkelte lærere som rapporterte om problemer rundt tilpasset opplæring. Elever har forskjellig bakgrunn, og noe av det de skulle jobbe med når de for eksempel skulle programmere en motor til en robotbil, innbefattet avanserte begreper som "elektromagnetisme" osv. Dette bød på utfordringer.

– Men alt i alt var elevene storfornøyde med måten å lære på, forteller Mørch. Alt som ikke fungerte bra i forprosjektet er ting vi vil se nærmere på og foredle i det nye prosjektet, avslutter han.