Den emosjonelle dimensjonen ved veiledning

De nasjonale rammene for veiledningsordning for nyutdannede lærere innebærer at alle nyutdannede lærere skal få veiledning av en erfaren lærer.

– Som veileder må man kunne lytte, være anerkjennende, vise aksept og forståelse for det de nye lærerne opplever, sier stipendiat Mette Helleve ved Institutt for grunnskole og faglærerutdanning. – Det har avgjørende betydning at veiledere er oppmerksomme på den emosjonelle dimensjonen av de nyutdannedes erfaringer og trekker den med inn i veiledningen.

Helleve skriver for tiden en doktorgrad om emosjoner som pedagogisk fenomen. Dermed har hun satt seg inn i det teoretiske begrepsapparatet. I tillegg har hun utviklet en metode som hun har jobbet ut ifra over ni år i veiledningsarbeid av veiledere og nyutdannede i Skedsmo kommune.

Sammen med to erfarne lærere og veiledere i kommunen har hun skrevet boka Å utvikle seg i rollen som veileder. Om den emosjonelle dimensjonen ved veiledning.

– Alle veiledere må ha den emosjonelle dimensjonen langt framme i arbeidet sitt, sier Helleve. –De må tørre å spørre de nyutdannede lærerne i hvilke situasjoner de blir emosjonelt berørt i arbeidet sitt. De må spørre hvordan de nye lærerne har det i jobben sin. I tillegg må de hjelpe de nyutdannede til å rette et blikk på hvilke emosjonelle forutsetninger de selv har og hvilke emosjoner de selv bringer med seg inn i møtet med elever, foreldre og kollegaer.

Stort behov for å snakke

Helleve har erfart at de nyutdannede lærerne har et stort behov for å snakke om sine emosjonelle erfaringer. Første gang hun selv ble oppfordret til å sette ord på egne emosjoner i en faglig og profesjonell sammenheng, var da hun fikk veiledning i forbindelse med det å lede sorggrupper for barn og unge.

– Det gjorde noe med meg og jeg skjønte hvor viktig den emosjonelle dimensjonen er og hvor vanskelig det er å sette ord på den, sier Helleve.

Helleve bruker begrepet emosjon fordi dette inneholder mye mer enn ordet følelser. – Når vi i boken har valgt å bruke begrepet emosjoner framfor begrepet følelser, er det fordi emosjoner og følelser ikke er det samme. Følelser er noe man er bevisst på og som man kan sette ord på, som for eksempel sult, redsel, tristhet eller glede.

– Emosjoner omfatter også det man ikke kan sette ord på. Som når vi for eksempel er stresset, forelsket eller misunnelig uten selv å være det helt bevisst. Å sidestille emosjoner med følelser vil være å redusere innholdet i begrepet emosjoner.

– Vi vet godt når vi er sultne eller svimle, men det er kanskje ikke alltid at vi er bevisst på at vi er stresset og vet hva dette kommer av. Det krever litt mer å komme i dybden på emosjonene.

– Emosjonene beveger oss videre og gjør noe med oss. Jeg håper boka kan være til nytte for veiledere som ønsker å rette oppmerksomheten på den emosjonelle dimensjonen ved de erfaringer som preger de som skal veiledes. Kanskje kan dette være et lite dytt til å ta tak i noe som kan være vanskelig å sette ord på.

Sjelens speil

Øynene på bokas forside viser mange ulike emosjonelle uttrykk.
– Det å se folk i øynene kan være en måte å få tilgang til deres emosjoner, sier Helleve. – Det er også her den som blir veiledet kan få tilgang til veileders emosjoner. Det å ha blikk-kontakt eller å ikke ha det, referer til det å betrakte emosjoner som et relasjonelt anliggende.

Helleve håper at veiledningen kan få lærerne til å fortsette i jobben og få det bedre i skolehverdagen. – Dette vil gagne elevene som vi selvsagt alltid har i fokus, sier Helleve.

Hun debuterer som forfatter med denne boka, og har rundt et år igjen av sitt doktorgradsarbeid.