Forskere gir feil bilde

Lauritzen er førsteamanuensis i pedagogikk ved MF. Hun forsker på rom i Romania, og utdanning for disse.

I disse dager arbeider hun med en artikkel om utdanningssituasjonen til romer i Romania, hvor hun fokuserer spesielt på uformelle utdanningstilbud som blir gitt gjennom veldedige organisasjoner, blant annet med støtte fra Norge.

Hopper bukk over diskriminering av rom

– Hva legger du i at utdanningsforskere både har skapt og opprettholder feilaktige forestillinger om romers utdanningssituasjon?
– Mange utdanningsforskere har vært overdrevent opptatt av kulturelle praksiser i sine studier av romer og utdanning. Forestillinger om at romer har en nomadisk livsstil og at de opprettholder tradisjonelle kjønnsrollemønstre har tatt fokuset bort fra andre perspektiver. Hvilken rolle det spiller at en majoritet av romer lever i fattigdom, og diskriminering romer utsettes for har fått mindre oppmerksomhet.

Lauritzen viser til at rom er en av de mest marginaliserte gruppene i Europa.
– Deres nåværende situasjon må forstås ut fra historien. Romer ble holdt som slaver i Romania i over 500 år, og opp mot en halv million romer ble utryddet under Holocaust. Antisiganismen (rasisme mot rom) er en integrert del av den europeiske kulturen, og fordi den er så utbredt utfordres den i liten grad. Rasistiske holdninger og fordommer får derfor leve videre relativt uforstyrret.

Forskeren sier at dette fører til diskriminering av rom, noe som igjen får konkrete utslag i menneskers liv.

– For å nevne noe, lever 80 prosent av romer i Europa under de nasjonale fattigdomsgrensene. I Romania er forventet levealder 16 år kortere for romer sammenliknet med andre rumenere.

Også innenfor skole og utdanning er situasjonen til romer verre enn for andre rumenere i Romania, forteller Lauritzen.

Segregering – et stort problem

– Langt færre romer fullfører barneskole sammenliknet med andre rumenere, og svært få får mulighet til å ta høyere utdanning. Segregering er et stort problem, og nær en tredjedel av alle romske barn går på skoler der de fleste andre barna også er romer. Dette henger blant annet sammen med at de fleste romer bor i segregerte ghettoer, noe som påvirker hvilke skoler de har tilgang til. Mange opplever også å bli avvist fra skoler fordi de er rom. I de segregerte skolene er kvaliteten og tilgangen på fasiliteter lavere enn på skoler der det også er ikke-romske barn. For eksempel mangler nær 60 prosent av de segregerte skolene sentralvarme, og de fleste lærerne byttes ut hvert år.

Lauritzen påpeker at romske barn derfor får et langt fra likeverdig utdanningstilbud som andre barn i Romania.

– Likevel er det en utbredt oppfatning både i Romania, Norge og andre europeiske land at romer selv ikke ønsker skolegang. Forestillingene om at romer har en nomadisk livsstil og tradisjonelt kjønnsrollemønster blir også brukt for å forklare den lave skoledeltakelsen. Når majoritetssamfunnet gjemmer seg bak slike forestillinger, slipper myndighetene og skolene å ta et oppgjør med den alvorlige diskrimineringen som finner sted.

Migrasjon fra Romania og Bulgaria, har gjort at flere i Norge har blitt oppmerksomme på romers situasjon i Europa.

– Dessverre er debatten ofte sterkt preget av antisiganistiske forestillinger. Mye av forskningen som skrives tar utgangspunkt i slike fordommer for å bekrefte eller avkrefte, sier Lauritzen.

Veldedig arbeid bidrar til å opprettholde segregering

I løpet av et halvt års feltarbeid i Romania fikk Lauritzen innsyn i hvordan veldedige organisasjoner arbeider med uformelle utdanningstilbud for romer i Romania. Disse tilbudene gir leksehjelp til barn som allerede går på skole, eller de tilbyr alternativ skolegang til barn som blir ekskludert fra offentlig skole.

– Forskningen dokumenterer hvordan slike tilbud kan fange opp barn som ellers ikke ville fått noe skoletilbud. Samtidig diskuterer jeg begrensningene og utfordringene med slike tilbud. Fordi de retter seg spesielt mot rombarn, bidrar disse organisasjonene gjennom sine tilbud til å opprettholde segregerte utdanningstilbud. Samtidig dekker de et behov, og står derfor i fare for å gjøre manglene i den offentlige skolen usynlige.

Lauritzen mener at organisasjonenes arbeid slik sett kan bli en hvilepute for myndigheter og offentlig skole som ikke tvinges til å ta et oppgjør med ekskluderingen de bedriver.

Vil finne årsaker til migrasjon

– Artikkelen jeg skriver på nå diskuterer hvordan organisasjoner i sterkere grad kan benytte innsikten de får gjennom arbeidet med de enkelte barna til å påvirke et ekskluderende skolesystem. De får en unik innsikt som de kan bruke til å synliggjøre diskriminering og legge press på myndighetene både lokalt og nasjonalt.

Det finnes nesten ingen annen forskning på de uformelle utdanningstilbudene som retter seg mot romer i Romania. Dette til tross for at stadig flere norske organisasjoner investerer i slike tilbud. Lauritzens forskning er derfor banebrytende.

– Da jeg begynte å forske på dette temaet var det fordi jeg hadde et ønske om å bringe frem kunnskap om bakenforliggende årsaker til migrasjonen. Siden jeg er pedagog var utdanningsforskning en naturlig inngang. Forskningen dokumenterer hvor vanskelig livet kan være for romer i Romania, og kan samtidig gi innsikt til norske organisasjoner som ønsker å hjelpe romer i Romania.