Sosial bakgrunn og fattigdom påvirker barns læring

Fattige familier i Norge

1 av 10 barn mellom 0-17 år vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge. Det har skjedd en markant økning de siste 20 årene.

Hva betyr lav inntekt egentlig i Norge, som er et av verdens rikeste land?

Henrik Daae Zachrisson er professor ved Institutt for spesialpedagogikk og har gjort en rekke undersøkelser av sammenhengen mellom sosial bakgrunn, barnehagedeltagelse og utvikling av barns ferdigheter. Han svarer:

– Det å ikke ha nok mat hjemme, og ikke kunne gå på bursdager fordi du ikke har nok penger til gave, vet vi er en realitet for noen barn og unge også i Norge. At du selv ikke kan feire din bursdag og ikke kan gå på fotball eller må si nei til alt som koster penger, kjenner barn og ungdommene på kroppen, sier Zachrisson og henviser til det utenforskap som barn og unge beskriver i rapporten «Penga og Livet».

Barn og unge beskriver også at de stadig får dårlig samvittighet når de bruker penger og at de er mye bekymret og blir stresset over den dårlige økonomien.

Sosiale ulikheter kan måles på forskjellige måter

Sosiale ulikheter måles ofte ved å se på så kalte sosioøkonomiske indikatorer som utdanning, yrke og inntekt.

Men Zachrisson påpeker:

– Når forskere snakker om sosioøkonomisk status blander vi ofte sammen ulike indikatorer som kan påvirke barns utvikling gjennom ulike årsaksmekanismer. I tillegg betyr det naturligvis mye for en familie om den faktisk har råd til å dekke løpende utgifter, hvorvidt de føler seg fattige, og hvorvidt økonomien er stabil over tid.

Zachrisson mener at han og andre som forsker på temaet fremdeles har mye å lære om hvordan disse faktorene påvirker barns læring og utvikling, hver for seg eller i kombinasjon med andre.

– Det som er vanskelig her er å nøste opp i årsaker til hvordan sosial bakgrunn påvirker elevenes læring. Er det mindre stimulering hjemme, er det fravær fra skolen, er det forhold relatert til ernæring og kosthold involvert? Vi kan ikke trekke lodd og fordele barn tilfeldig i ulike sosiale grupper. Dermed er det også vanskelig å studere årsaker med sikkerhet. Selv om vi her bare kan se på sammenhenger, prøver vi å gjøre undersøkelser hvor vi ved hjelp av statistiske analyser og naturlige eksperimenter kan nærme oss årsaker. Men det vi derimot vet med sikkerhet er at sosial bakgrunn har en betydning for barns læring og utvikling, også i Norge.

Barnehagen som buffer

Zachrisson mener at det er mye vi kan gjøre som samfunn for å fremme sosial utjevning, og professorens forskning viser at barnehage spiller en viktig rolle:

– Resultatene fra forskning jeg og kolleger har gjennomført, viser at det å gå i barnehage ser ut å være særlig bra for disse barn som lever i lavinntektsfamilier. Barnehagen fungerer som en buffer og bedrer språkferdighetene og reduserer atferdsvansker, forklarer professoren.

– Barnehagedeltakelse virker altså positivt og den informasjonen er det viktig at vi når ut med, både til foreldre, beslutningstakere og alle de som møter disse familiene i hjelpeapparatet, understreker Zachrisson, som nettopp har fått et stipend for å forske mer på sosial ulikhet og skoleprestasjoner.

Mange deltakere på seminar

I forrige uke arrangerte Forskergruppen LiNCon ved Institutt for spesialpedagogikk derfor et åpent seminar om betydningen av sosial bakgrunn og fattigdom for barns læring. Spørsmål som ble belyst var:

• Hvor stor er sammenhengen mellom sosial bakgrunn, fattigdom og barns læring? Hvilken betydning har det? Hvordan varierer det fra land til land?
• Norge – et rikt land med relativt små sosiale forskjeller: betyr foreldrenes utdanning og inntekt noe for barns inntekt her?
• Hva kan gjøres i skole og kommune for å prøve å utjevne disse forskjellene eller at disse forskjellene skal få mindre betydning?

– Den store interessen for dette seminaret vitner nok om det store behovet for kunnskap om både mekanismer og forslag til tiltak, sier Monica Melby-Lervåg som var en av professorene som holdt innlegg på seminaret.

Jo likere muligheter et samfunn gir, desto mindre påvirkes barnet av familiens sosiale bakgrunn

Melby-Lervåg og kollegers forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og språkferdigheter. Det er en risiko at bare barn fra familier med høy sosioøkonomisk status får utnyttet sitt genetiske potensiale for læring, mens barn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn ikke får realisert sitt genetiske potensial. En slik effekt ser vi blant annet i USA.

– Jo mer like muligheter et samfunn er i stand til å gi, desto mer av de observerte forskjellene i språkferdigheter kan forklares av genetiske faktorer og sosial bakgrunn betyr dermed mindre påpeker Melby-Lervåg.

Barn av Rombefolkingen- en gruppe med mange utfordringer

Rombefolkingen er den største minoritetsgruppen i Europa og det er en gruppe som i mange land lever i fattigdom. Det er også en gruppe som har vært vanskelig å nå for forskere.

Professor Arne Lervåg ved Institutt for pedagogikk presenterte data fra en av de første undersøkelsene som har fulgt barn av denne gruppen over tid i skolen. Undersøkelser er gjort sammen med kolleger i Oslo og en forskergruppe i Romania ledet av Dacian Dolean.

– Lav sosial bakgrunn og fattigdom i denne gruppen, har en direkte påvirkning på ordforråd og leseutvikling over tid. De utvikler ferdighetene saktere enn barn i Romania som ikke har bakgrunn fra Rombefolkingen. I tillegg ser vi at læringsutbyttet også påvirkes indirekte på grunn av blant annet høyere skolefravær, sier Lervåg.

USA – effekten av skreddersydde helhetlige tilbud for barn i fattigdom

Eric Dearing, professor ved Boston College, USA og professor II ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, hadde det avsluttende innlegget på seminaret.

Hans forskning på skoleprestasjoner hos barn som vokser opp i fattige familier viser at det er mange aspekter ved barnas utvikling som påvirkes negativt: barnets utvikling påvirkes, både kognitivt, sosioemosjonelt og fysisk.

Dearing presenterte resultater fra et tiltak som er basert på en grundig kartlegging av behovene til barnet og familien. Den grundige kartleggingen etablerer så et helhetlig skreddersydd tilbud rundt barn som lever i fattigdom.

Dette tilbudet, City Connects, omfatter et bredt spekter av frivillige og private organisasjoner. Det er barnets interesser og behov som styrer hvilke ekstra tilbud som gis. Alt fra kunst, musikk, drama og idrett tilbys etter skolen, noen får en mentor eller fadder og andre får delta i grupper for å trene på sosiale ferdigheter.

Noen familier får kriserådgivning innen psykisk helse, familievold eller hjelp til bedre boforhold.

Grundige evalueringer av programmet gir grunn til optimisme. Det er ingen umiddelbare effekter, men over tid ser man forbedringer i skoleprestasjoner etter at tiltaket er avsluttet.