– Det viktigste med nettbasert undervisning skjer på forhånd

En versjon av saken er publisert hos forskning.no.

Den siste tiden har universitetene og høgskolene i Norge blitt heldigitale, og sender forelesninger enten direkte eller via opptak. Studentene «rekker opp hånden» via avstemming i Zoom eller andre videotjenester og treffer foreleserne sine på skjermen.

Allerede før Universitetet i Oslo offisielt skulle tilby undervisning digitalt var det flere emner som ble tilbudt av Institutt for lærerutdanning og skoleforsknings (ILS) ansatte «hjemme fra kjøkkenbenken».

Digital dømmekraft

Førsteamanuensis Greta Björk Gudmundsdottir forsker på det som kalles profesjonsfaglig digital kompetanse. Hun fremhever at det viktigste for å lykkes med nettbasert undervisning skjer på forhånd:

– Hva er formålet med undervisningen, hvilke studenter eller elever er det som skal undervises, hvilke aktiviteter legges det opp til og hvordan skal de bidra selv?

– Denne typen spørsmål bør vi som underviser stille oss selv før vi begynner å planlegge nettbasert undervisning. Det er vi som skal lede studentenes læring på nett, men samtidig motivere studentene til å bidra og støtte dem i sitt læringsforløp, forklarer Gudmundsdottir.

Forskeren påpeker at det ligger et stort potensialt i å benytte seg av varierte digitale undervisningsmetoder, men det krever i stor grad at læreren reflekterer over sin egen rolle og læringsledelse.

I det svært aktuelle forskningsprosjektet DICTE undersøker hun og kollegaene digital kompetanse i lærerutdanningen og hva som lærere trenger av digital kompetanse for å få til god digital undervisning, Og ikke minst hva som ligger i det å utvise digital dømmekraft:

– Vi bruker en modell for hva som lærernes digitale kompetanse består av. Den består av pedagogikk, etikk, holdninger og teknologi. Vi må ikke glemme i alt teknologi-fokuset at pedagogikken alltid vil være svært viktig i digital undervisning.

– Personvern, kildekritikk, opphavsrett på innholdet som deles, digital mobbing og trakassering, alt dette inngår i kjørereglene vi gjerne kaller digital dømmekraft. Den er også viktig i digital undervisning i alle fag, poengterer Gudmundsdottir.

Lite aktive elever kan blomstre med nettbasert undervisning

Hun understreker at studentene er svært ulike og har behov for ulik type støtte underveis.

– Det er derfor spesielt viktig nå å prøve å variere undervisningen mest mulig slik vi når frem til alle studentene våre, poengterer Gudmundsdottir.

– Samtidig viser forskning at elever og studenter som kanskje ikke til vanlig er spesielt aktive i det tradisjonelle klasserommet nå kan blomstre, fordi de har en trygg skjerm imellom seg og klassen, forteller hun.

Gudmundsdottir fremhever at det er viktig at ikke lærerne som har begrenset erfaring med digital undervisning setter seg for ambisiøse mål, men snarere bygger seg digital kompetanse gradvis:

– Vår forskning viser at dette i stor grad handler om at veien blir til mens vi går. Altså at vi lærer mens vi prøver oss frem med digitale læringsmetoder. Hittil ser vi svært engasjerte lærere som deler kunnskap og prøver seg på nye undervisningsmetoder. Disse erfaringene vil være viktig å forske på i tiden som kommer, avslutter hun.

Digital treffetid
­

– Det ble fort klart at studentene har et behov for å møtes oftere i den situasjonen vi er i nå, og det sikrer vi ved at vi har oppsatt digital treffetid utenfor den ordinære undervisningen, forklarer Guri Nortvedt.

Nortvedt er førsteamanuensis ved ILS, og er en av de som tidlig holdt videoseminar for sine kommende matematikklærere på lektorutdanningen.

I utgangspunktet skulle seminarene gå over fire undervisningstimer hver tredje uke, men dette fant hun fort ut at blir for lenge når undervisningen foregår digitalt. Derfor møtes de i et fellesrom en klokketime i uka. I tillegg kan altså studentene besøke dette fellesrommet utenfor det oppsatte seminaret.

– Selv om det er tidlig fortsatt, vil jeg si at opplegget har fungert godt så langt. Det skyldes blant annet at det er utarbeidet sammen med studentene, at vi er en relativt liten gruppe og at vi allerede har etablert en del felles kjøreregler for hvordan vi jobber sammen, forklarer Nortvedt.

De kommende matematikklærerne får oppgaver knyttet til de nye læreplanene i faget, ser videoer, leser pensumlitteratur før de deltar i felles diskusjoner. og leverer oppgaver digitalt. I tillegg holder de presentasjoner og gir hverandre tilbakemelding.

Inn i den private sfæren

Nortvedt forteller at denne typen undervisning byr på utfordringer som ikke er så synlige ellers i semesteret:

– Vi får via videoseminarene et innblikk i studentenes hjemmesituasjon som vi vanligvis ikke har tilgang til. Vi går dermed fra et trygt og nøytralt rom som det forelesningssalen eller seminarrommet er, til den private sfæren. Dette er det viktig for oss som underviser å være bevisste på, understreker hun.

Digital praksis

ILS er ansvarlig for praktisk-pedagogisk utdanning og for den største lektorutdanningen i landet, og rundt 600 studenter var ute i praksis på ungdomsskoler og videregående skoler da coronakrisen var et faktum. Når det ikke lenger var mulig for dem å delta i klasseromsundervisning ute på skolene, ble løsningen for de fleste at de fikk videreføre praksisen sin og følge opp elevene digitalt sammen med skolen.

– Jeg føler meg trygg på å være lærer, også i denne spesielle situasjonen vi er i nå, forteller Mathias Jesman Sunde.

Han er lektorstudent i historie og spansk og er i praksis på Rælingen videregående skole. Sammen med medstudenter lager han undervisningsopplegg i Google Docs, lager «screencast»-videoer av spanskundervisningen, tar digitalt oppmøte på videregående-elevene og er med på å gi tilbakemelding til dem digitalt.

– Det er en utfordring å gi undervisning tilpasset elevenes ulike faglige nivå. Likevel går det veldig bra med de aller fleste elevene, forsikrer han.

Lektorstudent Kirusanth Ramachandran er også i praksis, og fremhever at det å gå over til nettundervisning har gjort at han må tenke kreativt og annerledes:

– Det er viktig å tenke nøye gjennom opplegget slik at det ikke blir altfor krevende eller kjedelig for elevene, forteller han.

Video: Kirusanth Ramachandran viser hvordan han bruker «Quizlet» i spanskundervisningen for elevene på Blindern videregående skole (videoproduksjon: Kirusanth Ramachandran).

ILS er i ferd med å opprette et digitalt praksistilbud til de studentene som ikke er involvert i skolenes opplegg. Her skal to lærerstudenter gi video-veiledning om utvalgte temaer til elever og lærere.

– Dette er altså en ny form for digital praksis, hvor våre studenter bidrar inn i det viktige arbeidet som foregår i skole-Norge akkurat nå, poengterer Doetjes.

Han er førsteamanuensis ved instituttet, og undervisningsansvarlig for Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Veilederutdanningen, og trekker frem at de vitenskapelige ansatte har taklet overgangen til digital undervisning svært godt:

– Det er fantastisk å se hvilke kreative løsninger og krefter som frigjøres hos underviserne våre i den svært krevende situasjon vi nå er i, avslutter Doetjes.