– Ekstremt premature barn er i risiko for vedvarende språkvansker og kan dermed ha så pass store språkvansker når de er 5 år at de ikke klarer å henge med i samtaler eller snakke i fullstendige setninger. Dette sier Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk som sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Göteborg har forsket på 27 000 søskenpar.

Premature barn er de barn som fødes før utgangen av svangerskapets uke 37. Et normalt svangerskap varer i 40 uker.

Ordet "prematur" betyr umoden og det i seg selv gir oss et hint om at det er noen uheldige konsekvenser av å fødes for tidlig. At alt ikke er utviklet som det skal. Hvilke konsekvenser har det for senere utvikling, og er det mulig å ta igjen utviklingen? Hvordan er det for eksempel med språkutviklingen?

Språkutviklingen hos premature barn


(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)

Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo har språkutvikling og læring hos barn som sine interessefelt. Zambrana har sammen med samarbeidspartnere fra Folkehelseinstiuttet og Universitetet i Göteborg forsket på premature barn og risiko for språkforsinkelser.​

Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (foto: privat)

– Det er viktig å forske på premature barn fordi vi vet for lite om fremtidsutsiktene og risikoen for senskader hos disse barna. Jo mer vi vet desto bedre råd kan vi gi til foreldre og barnehagepersonell for å prøve å minimere alvorlighetsgraden av senskadene og herved gi barna bedre fremtidsutsikter, forklarer Zambrana.

Over 26 000 barn var med i studien

Deltakere var 26,769 barn fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Foreldrene fylte ut skjema om barnas språkutvikling da barna var halvannet, tre og fem år gamle.

– De for tidlig fødte ble sammenliknet med sine fullbårne søsken og vi brukte et såkalt søsken-design. Dette gjorde at vi kunne justere for arvelige faktorer og miljøforhold som barn fra samme familie deler. I tillegg kontrollerte vi for individuelle faktorer, som for høyt blodtrykk og svangerskapsdiabetes hos mor, tvillingfødsel og andre svangerskapsfaktorer, som er erfaringer som søsken ikke nødvendigvis deler.

Hvor mye for tidlig født et barn er, er avgjørende

Zambrana og kollegaer fant en sammenheng mellom prematur fødsel og risiko for forsinkelse i språket.

Både ekstremt premature barn og barn som kun var født tre uker for tidlig hadde forhøyet risiko for språkforsinkelser, men ikke i like stor grad og ikke like lenge.

– Det som er avgjørende for hvor mye og hvor lenge barna henger etter i språkutviklingen fra 1, 5 til 5 år er altså hvor premature de er.

  • Barn som kun er født 4-6 uker for tidlig født henger etter i språkutviklingen ved 1,5 års alder, men ikke ved 3 og 5 år års alder. De har altså klart å ta igjen sine jevnaldrende.
  • Barn som er født mer enn 6 uker for tidlig, henger fortsatt etter i språkutviklingen ved 3 og 5 år. Forskjellene mellom disse barna og fullbårne barn blir gradvis mindre med alderen.
  • De barna som var født mer enn 12 uker for tidlig, var de som oftest hang etter. Selv om også denne gruppen tok innpå fullbårne barn, hadde de svært tidlig fødte barna størst risiko for å henge etter også ved 5 års alder.

Familiefaktorer forklarer en del

– I tillegg fant vi også ut at familiefaktorer forklarer en del av sammenhengen mellom prematuritet og risiko for språkforsinkelser.

Når forskerne brukte et søskendesign, kunne de ta hensyn til og skille ut betydningen av familiefaktorer som barn deler. Dette inkluderte både arv- og miljøfaktorer, som for eksempel hvorvidt det var risiko for språkvansker i familien og hvor mye foreldrene leste for søsknene.

Dette gjelder spesielt for de barna som er minst premature.

– Det betyr samtidig at den absolutte og reelle sammenhengen mellom prematuritet og risiko for vedvarende språkforsinkelser ser ut til å være sterkest for de barna som er født mer enn 12 uker for tidlig, påpeker forskeren.

Det er altså først og fremst de få barna som er svært tidlig født, som er i størst risiko for å ha fortsatte utfordringer med språkutviklingen i femårsalderen. Dette er en alder hvor de begynner å nærme seg skolestart og er avhengig av å kunne henge med i samtaler og snakke i fullstendige setninger.

De aller fleste premature barn klarer seg fint

Zambrana synes det er viktig å ikke skremme foreldre med denne forskningen.

– Det er viktig å påpeke at de fleste barn som er født for tidlig og som har tidlige språkforsinkelser tar igjen sine jevnaldrende før de starter på skolen, sier Zambrana.

Disse forskningsfunn er viktige for de som har ekstremt premature barn, fordi både foreldre og barnehagepersonell bør være klar over denne risikoen. Zambrana anbefaler nøye språkkartlegging og oppfølging samt at ekstra språktiltak settes inn så tidlig som mulig.

Forskning videre

Nå lurer forskerne på hvor vedvarende risikoen for språkforsinkelser er for de for de mest for tidlig fødte barna. Og de vil følge barna videre.

– Vil det vedvare inn i skolealder og vil det ha betydning for deres læring generelt?

Litteraturhenvisninger