Har norske elever like muligheter til å lære seg å lese godt?

Hva viser PISA?

PISA og lignende undersøkelser gir mulighet til å undersøke hvordan ulike skolesystemer legger til rette for å gi et godt skoletilbud til ulike grupper av elever. PISA-resultatene fra 2018 viser at selv om prestasjonsforskjellene mellom grupper av elever i Norge er små sammenlignet med de andre OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), så ser det ikke ut til at alle norske elever har like muligheter til å lære seg å lese godt.

Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen, begge forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, er redaktører for en fersk antologi om elevers leseforståelse og holdninger til lesing.

Ved å sammenligne resultater fra 2000 og fram til 2018, finner forskerne at de fleste norske 15-åringer har tilfredsstillende eller gode leseferdigheter. Forskerne er likevel mest bekymret for at hver femte elev presterer under det de betegner som kritisk grense: svakere leseforståelse enn det som de antar er nødvendig for å kunne ta videre utdanning og delta i yrkeslivet.

Store kjønnsforskjeller

Helt siden PISA 2000 har jenter jevnt over lest bedre enn gutter, og kjønnsforskjellene er like store nå som da undersøkelsene startet. Norge og Finland er blant landene med absolutt størst kjønnsforskjeller i lesing – i jentenes favør – og i alle år har forskjellen vært betydelig større enn for gjennomsnittet i OECD. Men selv om kjønnsforskjellene vedvarer, understreker forskerne at hjemmebakgrunn teller mer enn kjønn.

Når forskerne også tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, yrke og kulturelle gjenstander i hjemmet, for eksempel hvor mange bøker de har, er kjønnsforskjellene like tydelige.

– Vi finner at det er lavere lesekompetanse forbundet med å være gutt med lav sosioøkonomisk bakgrunn, enn jente med tilsvarende hjemmebakgrunn, forteller Fredrik Jensen.

­I tillegg finner forskerne store forskjeller i lesevaner mellom gutter og jenter og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn.

– Halvparten av elevene oppgir at de ikke leser på fritida og flere sier at de leser kun hvis de må. Det er også flere gutter enn jenter som oppgir at de ikke leser, sier Frønes.

Positiv holdning til lesing styrker leseprestasjonene

Positive holdninger til lesing – det som kalles leseengasjement – ser ut til å veie opp for at elever har liten tilgang til tekster og litteratur i hjemmet. Forskerne framhever at dette gir grunn til å anbefale arbeid med lesemotivasjon og leseengasjement rettet mot alle elever.

– De elevene som ikke leser, går ikke bare glipp av viktig læring – først og fremst går de glipp av opplevelser, erfaringer og muligheter til å reflektere over hvordan andre mennesker har det, sier Frønes.

– Forskere sier ofte at skjønnlitteratur står i en særstilling på grunn av opplevelsene den gir, men også lengre sakprosa- tekster fostrer leseutholdenhet og gir mulighet til lengre og mer komplekse resonnement og narrativer som vi trenger for å utvikle oss, poengterer Frønes.

Varierende kjennskap til lesestrategier

Forskjellene i leseferdigheter henger også sammen med elevenes kjennskap til lesestrategier, det vil si hvordan de bør lese for å forstå ulike typer tekster.

– Vi ser at gode lesere kjenner igjen hva som er lurt å gjøre når de blir forelagt ulike lesesituasjoner – for eksempel å forstå og huske eller å oppsummere en tekst, forteller Frønes.

Ved hjelp av et spørreskjema fant forskerne at guttene gjennomgående hadde mindre kjennskap enn jentene til å kjenne igjen gode strategier i ulike lesesituasjoner. Strategiene handlet både om å forstå og huske tekst, å oppsummere og avgjøre hvorvidt en avsender av en e-post kan sies å være pålitelig eller ikke. I alle tre lesesituasjonene er norske gutter blant de svakeste i Norden.

Å lese kritisk er utfordrende for mange elever

I PISA er det mange oppgaver der elevene må vurdere teksters pålitelighet og troverdighet. Forskerne forteller at mange elever strever med å gjøre gode vurderinger og å begrunne standpunktene sine.

Kritisk lesing innebærer å være bevisst og stille spørsmål ved hvordan tekster skaper mening gjennom språket, bilder, tabeller og figurer og tekstoppsett. Dette viser seg å være utfordrende for mange elever. I flere fag og i overordnet del av den nye læreplanen er kritisk lesing gjort viktig.

Store forskjeller mellom elevene i å avsløre «spam»

I PISAs spørreskjema får elevene også prøvd seg i å avsløre «spam», der elevene får en e-post fra en kjent mobiloperatør om at de har vunnet en mobiltelefon. Elevene får spørsmål om hva de bør gjøre med e-posten, og får i oppgave å rangere ulike strategier, blant annet å sjekke adressen e-posten ble sendt fra eller å gå inn på nettsidene til mobiloperatøren for å se om tilbudet er nevnt der, mens mindre gode strategier er å fylle ut personlige opplysninger raskest mulig eller å svare på e-posten.

De norske elevene greier å kjenne igjen de gode strategiene på linje med snittet for OECD-landene, og i mindre grad enn danske, finske og svenske elever. Men forskerne er mest overrasket over den store spredningen blant elevenes svar. De fleste forstod at formålet var å avsløre svindel, men en stor andel trodde målet med oppgaven var å få tak i mobiltelefonen.

– Evnen til å lese kritisk henger tett sammen med generelle leseferdigheter og hjemmebakgrunn. I dagens tekstsamfunn der vi alle må ta kritisk stilling til nye stemmer og sjangre stadig vekk, har de svakeste leserne store utfordringer, sier Tove Stjern Frønes.

Lesing som portvokter

Grunnleggende lese- og skriveferdigheter kan ses på som portvoktere for muligheter i livet. Leseferdighetene vil begrense mulighetene for mange av de svakeste leserne, og stå i veien for at de skal kunne gjøre det de aller helst vil som voksne, understreker Frønes.

Når så mange som halvparten av 15-åringene oppgir at de ikke leser bøker på fritida, så betyr jo dette at skolen blir en enda viktigere arena for å omgås mange forskjellige typer tekster, forteller forskerne:

– Vi ser med bekymring på at forskjellene mellom elever med ulik hjemmebakgrunn fortsatt er stor, og det må vurderes enda flere tiltak for å gi barn fra forskjellige hjem lik tilgang til lesestoff og leseopplevelser som kan berike dem, avslutter Frønes og Jensen.