Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningen

Forskerne Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet og Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo gjennomførte en spørreundersøkelse blant 726 lærere fra hele landet om hjemmeundervisning.

– Det kommer frem av vår undersøkelse at ukene med fjernundervisning innebar mer arbeid og ble en merbelastning for lærerne, sier Cecilie Pedersen Dalland, førsteamanuensis ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.

Vanskelig å skille jobb og fritid

Hun peker på at skillet mellom jobb og fritid ble visket ut for mange lærer i denne perioden.

– For mange ble det vanskelig å sette grenser for egen tilgjengelighet og henvendelser fra både elever og foresatte kom til alle døgnets tider.

Flere lærere måtte også håndtere en ny hverdag der hjemmeskole for egne barn måtte kombineres med full jobb og undervisningsansvar for elevene.

– Både tilgang på digitale ressurser og egen hjemmekontorsituasjon var avgjørende faktorer for om lærerne opplevde at de klarte å følge opp elevene godt nok.

Bekymret for om oppfølgingen var god nok

Flere av lærerne rapporterer også at de var bekymret for om de klarte å følgje opp elever med spesielle behov godt nok.

– Elevene som de var bekymret for før skolene stengte, var de ofte ekstra bekymret for i tiden med fjernundervisning, utdyper Dalland.

Krav om oppmøte i undervisningen

De samme forskerne gjennomførte en tilsvarende undersøkelse blant foresatte i tiden med hjemmeundervisning.

Både lærere og foresatte ble spurt om hvilket krav som ble stilt til elevene når det gjaldt å vise at de deltok i undervisningen.

– Her rapporterte lærerne om et litt strengere regime enn de foresatte mente å ha registrert, forklarer Astri Roe, seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.

Til sammen 82 prosent av småtrinnslærerne svarte at elevene enten måtte logge seg på eller vise oppmøte ved å svare på oppgaver, det samme svarte 70 prosent av de foresatte. Mens bare 9 prosent av lærerne på småtrinnet svarte at elevene ikke trengte å vise noen form for oppmøte, gjaldt dette 23 prosent av de foresatte på småtrinnet.

– Forklaringen på dette tilsynelatende misforholdet kan være at de foresatte ikke hadde full oversikt over hva barna var forventet å gjøre, eller at noen elever ikke overholdt kravet til oppmøteplikt.

Årsaken kan også være et misforhold mellom lærernes intensjoner og det som faktisk var mulig å få til å fungere med de minste elevene.

– Det er mulig at plattformene som mange småtrinnslærere og småtrinnselever bruker, ikke er egnet for direkte kommunikasjon, utdyper Roe.

Sjeldenere en-til en-samtaler med de yngste elevene

27 prosent av lærerne svarte at «En-til en-samtale» med elever på småtrinnet sjelden eller aldri forekom. En mulig forklaring kan være at de yngste elevene sjeldnere har iPad gjennom skolen, eller disponerer egen smarttelefon.

– Da måtte lærerne ringe på foresattes telefon for å komme i kontakt med disse elevene, noe som kan ha hevet terskelen for en-til-en-samtaler, forklarer Dalland.

Lærerne rapporterer også jevnt over at det var vanskelig å få tak i elevene.

– I tillegg vet vi at når elevene begynner på ungdomsskolen blir karaktersetting aktuelt og behovet for en-til-en-samtaler øker kanskje av den grunn. Det er med andre ord mest sannsynlig mange faktorer som har virket sammen for å forklare nettopp dette funnet, presiserer Dalland.

– Uansett så har den siste tiden innebåret en bratt læringskurve for de aller fleste lærere og jeg er imponert over den omstillingsevenen de har vist i situasjonen med hjemmeskole, avslutter Dalland.