Lærerrommet: Frafall i videregående, hva skal vi gjøre?

Dette er blant spørsmålene vi snakker om i episode 39 av podkasten Lærerrommet.

Hør episoden direkte her:

Episode 39: Frafall i videregående, hva skal vi gjøre?

Stabile tall

Vi har med oss tre gjester i denne episoden: Elev Mathilde, forsker Jon Rogstad og rektor Kjell Ove Hauge.

Frafallsprosenten fra videregående er nå på cirka 25 prosent. Den har ligget nokså stabilt i flere år, til tross for mye oppmerksomhet både fra politisk hold og skolen. I episoden snakker Rogstad om hvordan vi definerer problemet med frafall ut fra lovverket og definisjoner, og at det ofte kan gjøre at vi ender opp et annet sted enn der problemene egentlig har oppstått.

– En av de store utfordringene er at problemet oppstår for ganske mange ganske tidlig i skoleløpet, mens forskerne har målt dette, og politikerne har blitt opptatt av dette, mange år senere. Å gå tilbake til utgangspunktet der problemene for en del skjedde, føles som å gå tilbake i barndommen - og er faktisk det - for veldig mange, sier Rogstad som er professor og leder ved forskningsstiftelsen Fafo.

Mathilde er 19 år og har falt fra en videregående skole, og har startet på en annen. Nå synes hun det er vanskelig å møte opp også her. Hun forteller at vanskene begynte i første klasse på videregående:

– Utrygghet

– Når jeg satt i klasserommet, så kjente jeg ikke læreren godt og følte meg veldig utrygg. Det gjorde at det ble skummelt for meg å komme på skolen. Etter hvert kom det mer og mer problemer, til slutt tror jeg det ble litt mye, sier Mathilde, som også er såkalt skoleproff ved kunnskapssenteret Forandringsfabrikken. Hun bruker der egne erfaringer for å gi andre råd.

– Noe av det viktigste for de som faller fra er å føle seg viktig og bli samarbeidet med, sier Mathilde. Hun henviser til undersøkelser Forandringsfabrikken har gjort blant elever og mener det er viktig å også snakke om laget med eleven, i tillegg til laget rundt eleven.

På Kuben på videregående er Kjell Ove Hauge rektor for 1800 elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Han sier det ikke finnes en typisk frafallshistorie, men at det finnes fellesnevnere som sosioøkonomisk bakgrunn og foresattes utdanningsnivå. Samtidig er det elever som faller fra som har andre bakgrunnshistorier.

– Man må bli kjent med den enkelte elev og finne ut hvor den enkelte kommer fra og hva hun/han står i, sier Hauge.

– Vi vet jo at hvis en elev etablerer god relasjon med en medelev, og ikke minst med lærer, innen de første åtte-tolv ukene av ny skole, så har vi gjort mye. Hvis dette er fraværende, så er sjansen for å miste denne eleven, økt betraktelig.