Læringsmiljøprosjektet – et tiltak for å etablere et trygt og godt skolemiljø

Forskning viser at i mange tilfeller mangler lærere og skoleledere kunnskap om hva de skal gjøre når foreldre eller elever melder om mobbing. Dette kan være en av årsakene til at antall mobbesaker har vært så høyt over tid (Eriksen & Lyng 2015, Støen mfl. 2018). Et viktig tiltak for å kunne redusere mobbing i skolen må derfor være at alle ansatte får økt kunnskap om avdekking, stopping og forebygging av mobbing.

Læringsmiljøprosjektet er en del av Utdanningsdirektorates satsing «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» (Udir 2019). Prosjektet startet i 2013 og er et tilbud til skoler som på elevundersøkelsen er målt til å ha hatt høye mobbetall over tid. Prosjektet er nå inne i sin fjerde pulje. I artikkelen «Nasjonalt tiltak mot høye mobbetall» i Bedre Skole nr. 2/2015 presenterte Erling Roland og Gaute Auestad resultatene fra prosjektets første pulje, som viste en stor reduksjon i antall elever som oppgir at de blir mobbet på skolen. Denne artikkelen skal handle om den videre utviklingen i prosjektet.

Bakgrunnen for prosjektet

Elevundersøkelsen som gjennomføres i Norge hvert år, viser at antallet elever som opplever at de blir mobbet på skolen, er relativt stabilt. I 2018 oppga 6,1 prosent av elevene at de var blitt mobbet to eller flere ganger siste måned (Wendelborg 2019). Det kan være vanskelig å forholde seg til et slik prosenttall, men dersom vi fordeler det på alle elevene i norsk skole, betyr det at gjennomsnittlig 1 til 2 elever i hver klasse utsettes for mobbing.

Utdanningsmyndighetenes bekymring over at enkelte skoler og kommuner hadde vedvarende høye mobbetall, førte til at Utdanningsdirektoratet i 2013 fikk i oppdrag å planlegge, igangsette og følge opp et tiltak rettet mot disse skolene. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger fikk i oppgave å etablere, lede og administrere veilederteam som skulle gi opplæring og veiledning til de aktuelle skolene. Tilbudet ble gitt skoler som enten har hatt vedvarende høye mobbetall, vanskelige og kompliserte saker eller hvor fylkesmannen har mottatt flere klager. Skolene ble rekruttert i tett samarbeid med fylkesembeter og skoleeiere.

Det dreide seg ofte om skoler som kunne ha nytte av bistand for å få på plass rutiner og systemer for hvordan de skal håndtere læringsmiljøsaker. I september 2013 startet et pilotprosjekt med 23 skoler fra 10 kommuner i 9 fylker. Prosjektperioden gikk over tre semestre og ble avsluttet i desember 2014.

Prosjektets andre pulje startet i januar 2015 og var nå utvidet til to år. Puljen omfattet 40 skoler i 18 kommuner.

Et tilsvarende antall deltok i pulje 3, som startet i august 2016. Nytt i pulje 3 var at man hadde med ni barnehager i et pilotprosjekt, for slik å kunne drive forebyggende arbeid. Dette viste seg å være vellykket, og man tok derfor med seg erfaringene med barnehager videre i prosjektet.

Pulje 4 startet høsten 2018, og her deltar 15 kommuner med 37 skoler og 16 barnehager. Kommunene fordeler seg over hele landet, og alle fylker, bortsett fra Oslo, har eller har hatt skoler med i prosjektet.

Innhold i prosjektet

Hovedmålet i prosjektet har vært å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser.
For å kunne realisere hovedmålet er følgende delmål satt for prosjektets skoledel:

• Skoleeier skal utvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen.
• Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon.
• PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet.
• Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet.
• Foreldre skal involveres i prosjektet.

Struktur og arbeidsmåter

Læringsmiljøsenteret har ansvar for å etablere og drifte veilederteamene i prosjektet. Skoledelen har i dag 27 veiledere, hvorav 9 er internt ansatte ved Læringsmiljøsenteret. De øvrige 18 er alle ansatt i en 20 prosent engasjementsstilling og har sitt daglige arbeid på ulike nivåer i skolesystemet. Alle har lang og bred erfaring fra arbeid med læringsmiljø. Veilederne jobber i par, og hvert par har ansvar for en kommune. Det faglige arbeidet foregår i tett samarbeid med rektorer og skoleeiere, og selv om prosjektet har en fast struktur, er det rom for tilpassing og tilrettelegging i den enkelte skole.

Prosjektperioden går over fire semestre, og hvert semester tar for seg et spesifikt tema. Det er likevel ikke slik at hvert tema er avsluttende, de henger tett sammen og er i noen grad overlappende. Hver skole etablerer en arbeidsgruppe bestående av rektor og to til fire ansatte. Rektor leder gruppa, og det er ønskelig at en representant fra PPT og en fra skoleeier også deltar. Denne gruppa er ansvarlig for at prosjektet gjennomføres etter intensjonen, og må også legge til rette for at lærerne får gjennomført oppgavene som hører til.

Kompetansehevingen i prosjektet innebærer at alle ansatte får en fagdag knyttet til det aktuelle semesterets tema. I tillegg får skolenes arbeidsgruppe veiledning to ganger per semester. Det gis i tillegg veiledning og støtte på e-post og per telefon eller videokonferanse, dersom skolene har behov for det.

En gang per semester samles arbeidsgruppene fra alle deltagerskolene, alle veilederne og representanter for fylkesmennene i hvert deltagende fylke til en samling med faglige innlegg, erfaringsdeling og veiledning. Samlingen går over to dager og arrangeres av Utdanningsdirektoratet.

Faglig innhold

Siden prosjektet retter seg mot skoler som har høye mobbetall eller kompliserte og langvarige mobbesaker, er det naturlig at det første semesteret dreier seg om mobbing: mobbingens psykologi, avdekking og stopping (Roland 2014). Fagdagen i dette semesteret handler om disse temaene, og alle ansatte får opplæring i velprøvde og veldokumenterte metoder for å avdekke og stoppe mobbing. Avdekkingsverktøyet Spekter, en ikke-anonym spørreundersøkelse som elevene svarer på, gjennomføres i løpet av semesteret.

I det andre semesteret videreføres arbeidet fra første semester, men nå er hovedvekten på forebygging av mobbing og arbeid med gode læringsmiljøer. Klasseledelse er et sentralt tema, og semesterets fagdag handler om emosjonell støtte innenfor klasseledelse. I denne perioden skal lærerne trene på konkrete områder innenfor emosjonell støtte, og de oppfordres til og får veiledning i å observere hverandre og gi hverandre tilbakemelding på arbeidet.

Det tredje semesteret starter med fagdagen God Start, som blant annet gir konkrete og praktiske råd om hvordan man kan starte skoleåret for å sikre et trygt miljø, blant annet gjennom god voksenstyring (Drugli, 2013; Vaaland, 2011). Videre legges det vekt på hvordan man arbeider med elever og klasser som har vært gjennom en mobbesak. For elever som blir utsatt for mobbing, er det viktig med tett og god oppfølging i lang tid etter at mobbingen har opphørt (Grini og Tharaldsen, 2018). Det samme gjelder for den eller de som har utøvd mobbing; de må følges opp og få hjelp til å etablere nye og positive roller i skolemiljøet. En mobbesak er imidlertid mer enn bare det som har skjedd mellom de som er direkte involvert i en sak. Det vil alltid finnes mange elever som vet hva som har foregått, og dette kan ha bidratt et utrygt klassemiljø. En (gjen)oppretting av et trygt og godt læringsmiljø blir viktig i klasser hvor elever har vært involvert i en mobbesak, samtidig som man ivaretar enkeltelever. Dette er viktig arbeid som ofte kan være krevende og langvarig. I det tredje semesteret er det dette man konsentrerer seg om.

I det siste semesteret legges det vekt på hvordan man skal jobbe for å videreføre arbeidet etter at prosjektperioden er over. Det må lages rutiner og planer som sikrer fortsatt kompetanseheving, opplæring av nyansatte og deling av erfaringer i personalet. Gjennom hele prosjektperioden arbeides det med å utvikle planer for arbeidet med et trygt og godt skolemiljø, både på skoleeiernivå og på den enkelte skole. Det er også et mål at kunnskap og arbeidsmåter blir videreført til andre skoler i kommunen.

Videreutvikling av prosjektet

Prosjektets andre pulje ble justert og endret på bakgrunn av evaluering fra NOVA (Seeberg mfl. 2015), veiledernes egne erfaringer og det faktum at Læringsmiljøsenteret nå hadde bedre tid til å planlegge implementeringen. Utdanningsdirektoratet utviklet en tydeligere beskrivelse av prosjektet og en tydeligere anbefaling for hvordan Fylkesmennene skulle gå frem for å rekruttere deltagere til prosjektet. Det har hele tiden vært et mål å få tak i de skolene og kommunene som har størst behov, dvs. der hvor undersøkelser viser at det er mange elever som opplever et negativt skolemiljø. Høye mobbetall målt i Elevundersøkelsen, antall klagesaker til Fylkesmannen og skoler som har hatt langvarige og komplekse mobbesaker, er målgrupper. Det er viktig at man i disse skolene bygger opp en kapasitet for endring, og styrker ledelsens kompetanse i å lede utviklings- og endringsprosesser (Otterkiil 2015). Rektor og ledelsens betydning for skolens psykososiale miljø er godt dokumentert gjennom forskning (Ertesvåg og Roland, 2014; O’Moore, 2013).

Det ble også gjort endringer i prosjektets innhold. Kjernekomponentene for hvert semester ble tydeliggjort og forelesninger og mellomarbeid ble forsøkt standardisert slik at det skal være mest mulig likt for alle deltagerne i prosjektet. Det er likevel rom for lokale tilpasninger, å ta utgangspunkt i skolers eget ståsted og opplevde behov er ofte en forutsetning for å lykkes med et prosjekt. I mange skoler har det vært nødvendig å gjøre tilpasninger i innholdet, dog uten at det skal avvike for mye fra det som er prosjektets kjernekomponenter.

I forkant av pulje tre ble det arrangert en samling for rektorer og skoleeiere i de aktuelle kommunene. Dette var en heldagssamling med temaene mobbingens psykologi (i kortform), utvikling av et godt læringsmiljø, skoleeiers og rektors ansvar og oppgaver, skolekultur, implementering av endringsarbeid og arbeid frem mot oppstart av prosjektet.
Hensikten med samlingen var å gjøre deltagerne forberedt på hva de skulle i gang med, etablere en felles forståelse for prosjektet og understreke betydningen av et tett samarbeid mellom skoleeier og rektor. Samlingen ble positivt evaluert, det ble stilt mange spørsmål, avklart forventninger og gjort avtaler. Deltagerne har i etterkant gitt uttrykk for at det var positivt å møtes, og det føltes trygt å være forberedt og ha god kunnskap om prosjektet ved oppstart i august.

I pulje fire, som startet høsten 2018, deltar barnehager i åtte av de deltagende kommunene. På oppstartssamlingen april 2018 var styrere i barnehagene og leder i PPT invitert, i tillegg til rektorer og skole/barnehageeiere.

I paragraf 9A-4 i opplæringsloven står det at rektor har plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Når skoleeier varsles, er det viktig at vedkommende har kunnskap om hva som skal gjøres, slik at de riktige tiltakene kan bli iverksatt så raskt som mulig. En undersøkelse blant noen skoleeiere som har vært med i prosjektet, viste at når de blir involvert i saker, har sakene ofte pågått lenge og blitt kompliserte og vanskelige (Nergaard og Fandrem 2018). I Læringsmiljøprosjektet er det viktig å ha skoleeier med gjennom hele perioden, for å sikre at de kommer tidlig inn i vanskelige saker og at de har kompetanse til å bistå skolene.

Evaluering av prosjektet

Prosjektet har blitt løpende evaluert, både av eksterne miljøer og gjennom undersøkelser gjennomført av Læringsmiljøsenteret og av Utdanningsdirektoratet. I tillegg til Roland og Auestads (2015) analyse av data fra Elevundersøkelsen ble pilotprosjektet (2013–2014) evaluert av NOVA (Seeberg mfl. 2015). Resultatene viste behov for endringer på flere områder, men også at prosjektet hadde mange positive elementer, som at deltagerne opplevde at de økte sin kunnskap på kjernekomponentene i prosjektet. Det har hele tiden vært et mål at alle nivåer i kommunen skal involveres og forstå sin rolle. En skoleeier som deltok i piloten, uttrykker det slik:

Skoleeier er ikke med bare fordi vi vil hjelpe deltakerskolene i vår kommune, men fordi vi ønsker spredning i hele kommunen […] Vi ser det i samarbeid med kommunenes nye strategiplan.

Skoleeierne i prosjektet var for det meste positive, men påpekte at prosjektet med fordel kunne vært bedre planlagt og strukturert.
Rektorene som ble intervjuet, var ikke like positive. De opplevde at de hadde fått liten tid til å forberede personalet på deltagelse, og at det å bli utpekt til å delta i noen grad ga dem merkelappen «mobbeskole», noe de opplevde som problematisk. Flere opplevde allikevel at de i løpet av prosjektperioden klarte å snu oppmerksomheten fra det negative:

Vi har klart å skifte fra å snakke om mobbing til å snakke om krenkende atferd […]

Flere av lærerne som ble intervjuet, uttrykte at forelesningene og kursdagene var positive, men de hadde ønsket seg tettere veiledning i for eksempel bruk av verktøyene som ble presentert.

Utdanningsdirektoratet gjennomførte våren 2018 en survey til alle barnehagene, skolene og veilederne som deltok i pulje 3. Denne viser at både skoleledere og skoleeiere opplever at prosjektet i stor grad har vært vellykket og at deltagerne er fornøyde med prosjektets fagdager og den veiledningen de har fått.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NTNU samfunnsforskning evaluert kommunene som deltok i de tre første puljene i prosjektet. En undersøkelse gjennomført blant skoleledere og skoleeiere viser at disse gruppene er meget fornøyde med deltagelse i prosjektet (Wendelborg 2016). De opplever å ha fått mer kunnskap om hva mobbing er, hvordan de kan stoppe konkrete mobbesaker og hvordan de kan jobbe for å forebygge mobbing. En rektor sier:

Det viktigste er at prosjektet her vært en pådriver for å få satt skoleutvikling i et system, og ei bevisstgjøring hos lærerne om at skoleutvikling er noe vi skal drive med. Det handler ikke om at vi ikke er god nok, men at uansett hvor vi står kan bli bedre. Kollektiv utvikling er også sentralt.

Deltagelse i prosjektet har ført til en endring av praksis, både når det gjelder konkrete tiltak og i lærernes holdninger. Rektorene opplever at det snakkes om disse sakene på en annen måte enn tidligere og at lærere er tryggere på hvordan de skal håndtere mobbesaker. Både rektorer og skoleeiere uttrykker at de er fornøyde med samarbeidet med veilederne, som har vært lydhøre for skolenes utfordringer og opptatt av at prosjektet skal kunne tilpasses skolens hverdag. De mener også de har fått et bedre system for å vurdere og utvikle kvaliteten på læringsmiljøet.

Det ble også gjennomført en undersøkelse av PPTs deltagelse i prosjektet, som viste at i mange tilfeller var PPTs rolle utydelig og lite konkret (Wendelborg 2017). Dette er det tatt hensyn til i prosjektets pulje 4, hvor det er tydeliggjort hvordan PPT kan støtte og bistå skolene i læringsmiljøarbeidet.

Et viktig funn i NTNUs sluttrapport er at skolene har økt sin kompetanse på å avdekke og stoppe mobbing (Wendelborg mfl. 2018). Dette har ført til en markant nedgang i mobbetallene på de fleste av de deltagende skolene. Denne nedgangen starter i prosjektperioden, men fortsetter også etter at prosjektet er avsluttet, noe som kan tyde på at skolene har gjort et godt implementeringsarbeid og har etablert strukturer og rutiner som viderefører prosjektet. I tillegg har kommunene og skoleeierne fått mer kunnskap om hvordan de kan følge opp skolenes arbeid med mobbing, og elever og foreldre er mer bevisste på betydningen av et godt læringsmiljø.

Resultatene fra denne evalueringen viser at det faktisk er mulig å redusere de høye mobbetallene som enkelte skoler har. Kompetanseheving sammen med langsiktig og systematisk arbeid viser seg å ha ønsket effekt.