Snakkes det kun engelsk i engelsktimer?

Det er kanskje selvsagt at engelskundervisningen foregår hovedsakelig på engelsk, samtidig som det snakkes noe norsk og andre språk elevene kan i timene. Men hittil har få studier undersøkt forholdet mellom engelsk og andre språk i engelsktimer.

Store forskjeller mellom klasserom

Språkforskerne Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal, begge førsteamanuenser ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, har undersøkt dette systematisk ved å følge syv klasser ved syv forskjellige ungdomsskoler i tre fylker over to skoleår.

De har fulgt de samme klassene først på niende trinn, og vært inne i to uker og filmet all engelskundervisning. Så kom de tilbake på tiende trinn og filmet to nye uker.

Selv om mesteparten av undervisningen i de aktuelle klasserommene foregikk på engelsk, er det store forskjeller. De fant at det faktisk snakkes både engelsk og norsk. Det er ikke overraskende for forskerne. Det som er overraskende er at lærernes og elevens bruk av språk viser to ganske ulike praksiser.

I halvparten av klasserommene ble det snakket norsk cirka halvparten av tiden. I de andre klasserommene foregikk mesteparten av undervisningen på engelsk. Men det er ingen andre språk i bruk, selv om noen av disse klasserommene kan omtales som flerspråklige. Dette er klasserom hvis minst fem elever har et annet førstespråk enn norsk.

Går glipp av viktig språkerfaring

Funnene tyder på at når norsk brukes i engelsktimene, er det oftest som støttespråk for å hjelpe elevene å forstå, også når elevene selv ber om hjelp. Forskerne delte inn bruken av norsk i to hovedkategorier, som gikk igjen på tvers av klasserommene:

Faglig bruk av norsk

• Språklig støtte ("scaffolding"), for eksempel ved å oversette deler av det som blir sagt på engelsk, eller gi tilleggsinformasjon på norsk
• Metaspråk (om grammatikk og uttale)
• Oppgaveinstrukser
• Forklaring av terminologi
• Tverrfaglige temaer

Ikke-faglig bruk av norsk

• Praktiske beskjeder
• Klasseledelse
• Relasjonsbygging

Særlig var det engelsk grammatikk, uttale eller instruksjoner om hvordan en oppgave skulle løses som ble forklart på norsk. Norsk blir derfor brukt som støttespråk, for å forsikre seg om at elevene har forstått det som forklares eller beskjeden som ble gitt.

Er det problematisk at såpass mye av engelskundervisningen foregår på norsk? Forskerne hevder at det er uheldig hvis for eksempel grammatikkundervisningen hovedsakelig foregår på en måte som gjør at elevene ikke lærer seg å snakke om det engelske språket på engelsk, det vi kaller metaspråk. Praktiske beskjeder før og etter selve undervisningen foregikk også hovedsakelig på norsk:

– Elevene går glipp av viktig språkerfaring om helt hverdagslige temaer som kan være nyttige senere i livet, poengterer Rindal.

Funnene tyder ikke på en fremtredende språkbevissthet i engelskundervisningen.

– Forskning viser at det å bruke andre språk enn engelsk i engelsktimer kan være hensiktsmessig når elevene har behov for det, men bruken av norsk må være bevisst fra lærerens side, poengterer Brevik.

Hva synes elevene?

Ved hjelp av spørreskjema har forskerne spurt hva elevene synes om at de snakker norsk i engelsktimene. Alle elevene oppgir at de synes det er nyttig at læreren bruker norsk for å hjelpe dem til å forstår mer, men denne andelen er ikke høyere i de klasserommene der læreren snakker mye norsk. Dette tyder på at selv om bruk av norsk kan være hensiktsmessig, trenger det ikke å være så mye bruk av norsk i timene. Det kan også være til hjelp å bruke eksempler fra andre språk som elevene kan.

Erfarne engelsklærere snakker mest norsk

Det er til sammen ti lærere som er med i studien, og selv om alle lærerne bortsett fra en har formell utdanning i engelsk, er det en interessant forskjell mellom lærernes bruk av språk og deres erfaring som lærere. Det var lærerne med henholdsvis lengst (18 år eller mer) og kortest (1,5 år) undervisningserfaring som snakket mest norsk i klasserommet. Lærerne med middels erfaring er de som bruker engelsk mest, og også de som hovedsakelig bruker norsk som språklig støtte når elevene ikke forstår det som blir sagt.

– En mulig forklaring er at de lærerne som bruker mye norsk har mer fokus på elevenes bruk av engelsk enn sin egen. De oppfordrer nemlig elevene til å bruke engelsk uten at de selv gjør det samme, poengterer Rindal.

Læreren spiller en viktig rolle

Det er grunn til å tro at lærernes språkpraksis er innarbeidet. De lærerne som fulgte klassen fra niende til tiende trinn hadde nemlig samme språkpraksis begge skoleårene. De som snakket like mye norsk og engelsk på niende trinn gjorde også det på tiende trinn, og de som snakket nesten bare engelsk gjorde det begge årene.

Gjennomgående i forskernes funn er derfor viktigheten av den aktuelle læreren. Et eksempel på dette er en av klassene der det ble snakket norsk cirka halvparten av tiden i 9. klasse, mens det i samme klasse året etter ble snakket nesten utelukkende engelsk i engelsktimene. Årsaken var at klassen fikk ny engelsklærer da elevene begynte i 10. klasse.

Forskerne fremhever betydningen av læreren som språklig rollemodell, fordi elevene oftest svarte på det språket læreren brukte. Snakket læreren norsk, svarte elevene på norsk, mens de stort sett holdt seg til engelsk når læreren brukte engelsk.

– Uavhengig av grunnene viser våre funn at læreren spiller en viktig rolle for hvor mye engelsk det snakkes i undervisningen, avslutter Brevik.