Bildebøker for å synliggjøre familiemangfold i barnehagen

Introduksjon

Bakgrunn

En ny familieform i Norge er enslige kvinner som får barn alene ved hjelp av donor, kalt solomødre. I 2020 fikk enslige kvinner rett til å få behandling med assistert befruktning med donorsæd i Norge. Tidligere var det kun tillatt å gi slik fertilitetsbehandling til heterofile par og likekjønnede kvinnepar (f.o.m. 2009).

Flere hundre enslige norske kvinner hadde allerede fått barn alene ved hjelp av assistert befruktning i utlandet før lovendringen i 2020 (Bioteknologirådet 2020; Volgsten & Schmidt 2019; Meld. St. 39 (2016–2017)). Det føres ingen offentlig statistikk over hvor mange norske barn som alt er født ved hjelp av donorbefruktning i utlandet per i dag. Ved Stork-klinikken i Danmark ble det født mellom 75 og 130 barn av enslige norske kvinner i 2009. I tillegg kommer barn fra andre utenlandske klinikker (Bioteknologirådet 2020).

I Norge er den heterofile kjernefamilien den mest utbredte familieformen. Tre av fire barn bor med både mor og far (Meld. St. 24, 2015-2015). Nest mest vanlig er aleneforsørgerfamilien, oftest en enslig mor(SSB 2019d).

Rammeplanen sier at barnehagen skal «synliggjør et mangfold av familieformer, og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen» (Kunnskapsdepartementet 2017). Ifølge Barne- og likestillingsdepartementet (2016, s. 37) har barnehagen en viktig forebyggende rolle for å motvirke fordommer, mobbing og krenkelser på grunn av familieform:

Barnehagen bør formidle til barna at det er mange måter å være en familie på, og at ikke alle barn vokser opp med én biologisk mamma og én biologisk pappa. I dette ligger det å fortelle om det mangfoldet av familier som finnes. [..] Dette er ikke minst viktig i et forebyggende perspektiv, der det å normalisere ulike familietyper kan forebygge fordommer, mobbing, trakassering og hatkriminalitet.

Hanssen (2014) fant at selv om barn av likekjønnede kvinnepar ikke ble mobbet, måtte de hele tiden forklare utenforstående ting rundt sine familieforhold. Barna fryktet dessuten hatkriminalitet i hverdagssituasjoner. Dette understøtter at barn i minoritetsfamilier kan oppleve seg som annerledes og føle belastninger også uten å oppleve fordommer, mobbing og trakassering.

Pedagogisk- psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) kan veilede barnehagen i hvordan slik forebygging kan foregå, og en inngang til dette kan være å benytte bildebøker. Denne studie utforsker hvordan 33 enslige norske kvinner som har fått barn ved hjelp av donor (kalt solomødre) ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre familiemangfold gjennom bildebøker.

Utdanning danner vinduer som synliggjør andres virkelighet, og speil hvor barnet ser seg selv reflektert (Style 1998). Barn kan oppleve seg som gyldige og viktige deler av den ideverden som presenteres i barnelitteraturen når de speiles. Synliggjøring lar barn se mennesker som lever annerledes enn dem selv (Young 2018, s. 61).

I bildebøkene er det rom for å skape bilder og motbilder av hva som inngår i begrepet familie i ulike tidsepoker og kontekster. I bøkene er forståelser av kjønn, klasse og familier implisitte og eksplisitte (Saltmarsh 2007, s. 95). Nordiske barnebøker har tidvis tematikk som i utlandet kan oppfattes som tabu å eksponere barn for. I norsk og dansk barnelitteratur blir grensene mellom voksen- og barnelitteratur utfordret og tidvis utvisket. Crossover-fiksjon er bildebøker hvor tabubelagte, eksistensielle spørsmål adresseres på en måte som er rettet mot både barn og voksne, uten at det ene går på bekostning av det andre. For eksempel i Sofies veden av Gaarder (Ommundsen 2016, s. 29).

Denne artikkelens teorigrunnlag er basert på queerteori. Queerteori refererer til en stor akademisk tradisjon og kan bety mange ulike ting. Queerteori handler om hvordan tekst skaper seksualitet, kjønn og kjønnede praksiser. Queerteori problematiserer hvordan tekster som bildebøker skaper vår forståelse av kjønn, seksualitet og det å gjøre kjønn, og tar sikte på å dekontekstualisere denne forståelsen. På samme måte søker teoriene å dekonstruere hvordan andre kjønnspraksiser ses opp mot heteroseksualitet som en slags mal (Esposito 2009). Alle familieformer kan analyseres med queerteori. Queerlesing analyserer motstrid i teksten og dens iboende dissonans og ambivalens. Metoden handler om å analysere hva teksten artikulerer eller underkommuniserer og skjuler. Den leter etter det som fremstår som avvikende, merkelig eller brudd med normative oppfatninger av kjønn og samliv (Kivilaakso mfl. 2012). Queerteori benyttes i denne artikkelen for å analysere intervjuer med 33 norske solomødre, og for å analysere bildebøker som disse informantene anbefalte.

Studier av LHBTIQ-familier kan ha elementer av overføringsverdi til andre utradisjonelle familieformer f.eks. solomødrenes, og til hvordan disse fremstilles i barnelitteraturen. I sine studier om familiemangfold, familienormer og normkritikk fant Esposito (2009) og Young (2018) at heteronormativ familieforståelse (heterofilt par med barn) dominerte bildebøkene, til tross for at forfatterne ville utfordre heteronormative forestillinger. Esposito (2009) fant at forfatterne erstattet et heterofilt par med et lesbisk par, og innpasset det likekjønnede paret i et heteronormativt kjærlighetsplott. Paret ble beskrevet å leve akkurat som det heterofile paret. Dermed ble verken homofobi eller marginalisering av likekjønnede par adressert. Tekstenes posisjon var at lesbiskes familier skulle aksepteres fordi de var helt like og gjenspeilet heteroseksuelles familier. Young (2018) fant at i bildebøker som fokuserte på LHBTIQ-familier (familiene til homofile, bifile, trans, interkjønn og queerpersoner), var begreper som lesbisk, homofil, biseksuell, transkjønn og queer omtrent fraværende i teksten. Hovedpersonen ble i stedet beskrevet som «annerledes». Slik kan litteratur som skal utfordre det heteronormative like gjerne bekrefte den.

Formål og problemstilling

Denne studien er gjennomført for å undersøke hvordan 33 solomødre opplevde at barnehagen møter kravet om å speile og synliggjøre familiemangfold. Problemstillingen er:

Hvordan tenker solomødre at bildebøker kan benyttes av barnehagen for å speile og synliggjøre familiemangfold?

Hvordan presenteres solomødres familieform og familiemangfold generelt i tre bildebøker/bildebokserier for barn som informantene i min undersøkelse har valgt ut?

Problemstillingen besvares ved hjelp av to datasett: 1.) analyse av tekster fra en survey hvor 33 norske solomødre var informanter, og 2.) en innholdsanalyse av barnebøker om familiemangfold anbefalt av informantene i surveyen. Studien besvarer både hvilke metoder for speiling og synliggjøring av familiemangfold informantene selv anbefaler, og hvordan bildebøkene de anbefaler presenterer familiemangfold. Analysen er basert på queerteori. Dette gjøres for å synliggjøre innholdet i bildebok-kategoriene informantene foreslår, og for å analysere hvordan dette innholdet synes å speile og synliggjøre familiemangfold.

Teori

Noen barnebøker retter kritisk oppmerksomhet mot den sosiale verden og hvordan vi forstår den (Saltmarsh 2007, s. 96). Mangfold i moderne familieformer kan knyttes til begrepet interseksjonalitet, som refererer til at rase, klasse, kjønn, seksualitet, etnisitet, nasjonalitet, egenskaper og alder ikke fungerer som enhetlige, gjensidig utelukkende kategorier, men snarere som gjensidig konstruerende fenomener (Collins 2015, s. 1).

I denne sammenheng er queeranalytiske perspektiver blant annet relevant for å analysere hvordan solomødres familiepraksis bryter med forestillingen om den heteronormative kjernefamilien med to foreldre, enten de er heterofile eller likekjønnede.

At queerteori har kjønn og seksualitet som sentrale begreper har blitt oppfattet som problematisk ved bildeboksanalyse pga. det rådende synet på barnet som aseksuelt og uskyldig (Österlund 2012, s. 255 og 259). I barnelitteraturen fremmes ofte heteroseksualitet som barnets forventede utvikling, samtidig som seksualitet fjernes fra teksten for å bevare barns uskyld. Men barn kan ikke opprettholde sin uskyld overfor seksualitet og samtidig lære om heteronormativ seksualitet (Pugh 2011). Gjennom queeranalyse av bildebøker avslører kjønn og seksualitet nye aspekter hos karakterene, i deres relasjoner og i bøkenes tematikk (Österlund 2012, s. 255 og 259).

Queerteori problematiserer at tekster bidrar til meningsskaping bl.a. rundt den heteronormative kjernefamilien med mor, far og barn. Innen queerteori er det et mål å dekonstruere binære ordpar for å illustrere hvordan de er relatert til hverandre (Esposito 2009: s. 64), f.eks. solomødres familier kontra heteronormative kjernefamilier. Slik kan den heteronormative kjernefamilien med mor-far-barn i bildebøkene ses som en av mange likeverdige måter å gjøre familie på, ikke som en norm. Heteroseksualitet kan dekonstrueres og analyseres med dette blikket (Pugh 2011).

Jeg analyserer hvordan informantene ønsker at barnehagen skal bruke bildebøker. Tidvis er strategien i bøker for barn å forebygge undertrykkende holdninger (Clark og Fink 2004, s. 110). Bøker kan søke å høyne statusen til familier som møter fordommer eller undertrykkelse. I så fall er dette i tråd med en pedagogisk barnelitteraturtradisjon, hvor barndom primært ses som forberedelse til voksenlivet (Kiil 2011, s. 166). Samtidig er det ikke slik at bildebøker utelukkende har en pedagogisk funksjon, og en for ensidig forståelse av barnelitteratur som pedagogisk kan kritiseres. Barnelitteratur har en estetisk egenverdi. I den kunstneriske, estetiske barneboktradisjonen utfordres den pedagogiske tradisjonens forståelse av barnet som noe mangelfullt (Kiil 2011, s. 166). I barnehagens rammeplan er «forståelser av barnelitteratur som kunst- og kulturformidling fremtredende», og den gis legitimitet ved å synliggjøre mangfold (Syversen og Alstad 2020: s. 78).

Hva kan barnehagen se etter for å finne bildebøker som egner seg til å speile og synliggjøre familiemangfold? Esposito (2009: s. 76) anbefaler at representasjoner av minoritetsfamilier i bildebøker må være komplekse for at barn skal kunne identifisere seg med dem. I noen bildebøker presenteres minoritetsfamilier som ulike majoritetsfamilier, og fokus ligger på disse forskjellene. For barn i familier som er ulik den heteronormative kjernefamilien kan det være interessant å lese bøker som presenterer deres verden som normal, samtidig som de lærer å håndtere at bestemte kategorier (som heteronormative familier og det å være hvit) forblir privilegert og normative. Dette kan være vel så viktig for voksne som leser for barna, fordi de og kan ha behov for å øke sin bevissthet rundt familiemangfold og privileger. Lærerutdanningene kan forberede studenter på å jobbe med ulikhet, også rundt kjønnede praksiser og familieformer. Bildebøker kan være en kilde til kunnskap for voksne (lærere) som leser bøkene og et utgangspunkt for diskusjoner rundt innholdet i dem. Den «sanne» familieopplevelsen til f.eks. lesbiske eller solomødre finnes ikke, derfor kan det være fordelaktig at alle familieformer presenteres som mangfoldige, komplekse og varierte. Representasjoner i bildebøker reflekterer ikke bare verden, de er med å skape den. Derfor bør representasjoner være komplekse, ifølge Espositio(ibid.).

Resultater fra andre deler av denne studien har blitt publisert av Bjerklund (2019), Bjerklund 2021 og Bjerklund (under publisering). Her fant jeg at solomødre foretrakk betegnelsen donor framfor pappa/far, og at de ikke så på donor som far til barnet sitt fordi de anså den sosiale delen av foreldrerollen som viktigere enn den biologiske (2019). Videre fant jeg at solomødrene opplevde egen familie som naturlig, normal og likeverdig. Mødrene ønsket fokus på mangfoldet av familier generelt når barnehagen arbeidet med å speile og synliggjøre ulike familieformer, ikke på sin familieform spesielt (Bjerklund 2021). Dessuten valgte flertallet av solomødrene å orientere barnehagen om sin bruk av donor fordi de trodde åpenhet ville gjøre det lettere å besvare spørsmål om deres familieform fra barnet deres og andre – samt øke anerkjennelsen av deres familieform (Bjerklund, under publisering). Denne artikkelen handler om hvordan denne åpenheten og normaliseringen av egen familieform kan skje ved hjelp av bildebøker.

Metode

Studien har to metodiske innfallsvinkler, og to datasett 1.) en kvalitativ analyse av data fra en kvalitativ, elektronisk survey og 2.) en innholdsanalyse av barnebøker. Begge analysene er basert på queerteori. Surveyen er en digital undersøkelse blant 33 enslige kvinner som hadde fått barn ved hjelp av donor. Datainnsamlingen ble gjennomført med et anonymt spørreskjema linket til et nettforum for heterofile solomødre i 2018. Solomødrene måtte inviteres til forumet av noen som bekreftet at de hadde fått barn ved hjelp av donor, noe som sikrer at utvalget har erfaring med forskningstemaet. Forumet hadde 475 medlemmer. 33 mødre valgte selv å delta i utvalget (selvrekruttert). En moderator ga meg tilgang til forumet. En mulig svakhet ved utvalget er at det kan være at det er mødre som er spesielt bevisst temaet familiemangfold som har valgt å besvare surveyen, mens andre mødre ikke har valgt å besvare den i like stor grad. Jeg har dessuten kun data fra et lite utvalg solomødre.

Internett og elektroniske kommunikasjon har gitt oss nye muligheter som samfunnsforskere, og en ny arena for datainnsamling. Tjora (2018, s. 49) oppfatter internett som en naturlig del av samfunnet hvor det foregår kommunikasjon, relasjonsbygging, kjærlighet, hat, politikk, maktkamp og lignende akkurat som ellers i samfunnet. Internett gir mulighet for forskning som ikke tidligere eksisterte. Webbaserte surveyundersøkelser er svært effektiv (Tjora 2018, s. 49). Dette bidro til at datainnsamlingen i denne undersøkelsen kunne gjennomføres nasjonalt, uten at forskeren måtte reise rundt for intervjue deltakerne. Deltakerne kunne også besvare undersøkelsen når det passet best for dem selv, i løpet av en tremåneders periode.

Spørsmålene denne artikkelen bygger på er: 1). «Kan du gi noen eksempler på hva barnehagen gjør for å speile og synliggjøre din familieform?» og 2). «Hvordan syns du barnehagen burde synliggjøre og speile din familieform?» Studien hadde i tillegg andre spørsmål om barnehagens speiling og synliggjøring av familiemangfold, som er presentert i tre andre artikler (Bjerklund 2019, Bjerklund 2021 og Bjerklund under publisering). Mødrene formulerte selv en tekst av valgfri lengde som svar på spørsmålene. Webaserte surveyundersøkelser gjør dataene tekstbasert, og dette gjør at de kan bli kortere og mer eksplisitte. Dataene kan imidlertid også bli mer utfyllende eller gjennomtenkte (Tjora 2017). Jeg opplevde å få konsise, korte og interessante data fra surveyen.

Analyse

«Open ended survey questions» kan analyseres kvalitativt. Jeg benyttet stegvis-deduktiv-induktiv analysemetode, og analyserte både induktivt fra data mot teori og deduktivt ved å sjekke fra det teoretiske til det empiriske (jfr. Tjora 2017. s. 16). Jeg nærleste materialet, og noterte gjentakende formuleringer og hovedtendenser underveis. Jeg utledet tekstnære kategorier basert på informantenes utsagn og litteraturforslagene de ga i sine svar. Kategoriene var: 1. Eksplisitt: Bildebøker om mangfoldet i familieformer generelt, 2. Identifiserbar: Bildebøker om solomødrenes egen familieform og 3. Implisitt: Bildebøker som omtaler ulike familieformer uten at dette er hovedtema. Se tabell under resultater for hvilke tekstnære koder som utledet til disse.

Jeg gjør en queeranalyse av 3 bildebøkers fremstilling av familiemangfold med delvis utgangspunkt i genustest.no i genusanalysene og Österlunds (2012, s. 261-262) queerfeministiske analysemodell for bildebøker. Genustest.no er utviklet i samarbeid med forskere på barnelitteratur og kjønn i hele Norden. Målsetningen er å gi barnehageansatte kjennskap til bildebøker som utfordrer tradisjonelle kjønnsmønstre, og å bidra til refleksjon og kunnskap om likestilling i bildebøker i barnehagen (Nordisk Ministerråd). Genustest er ikke en evidensbasert metode, men et systematisk refleksjonsverktøy.

Jeg har valgt å analysere Karla-bøkene, Familiemyldreboka og Brillebjørnbøkene. Bøkene er valgt fordi informantene anbefalte at barnehagen skulle ha akkurat disse bøkene. Informantene hadde også andre litteraturforslag. Fra forumposter vet jeg at de tre bøkene jeg valgte ut er de som oftest anbefales av solomødrene når andre medlemmer i forumet ber om litteraturtips. Dette påvirket mitt valg. Karla-bøkene er dessuten valgt fordi de er skrevet av en solomor. En svakhet ved undersøkelsen er at jeg kun har analysert en bildebok fra hver av kategoriene, Et systematisk søk etter barnelitteratur om familiemangfold og en større og mer omfattende analyse - både av flere bøker og hver enkelt bok - kunne gitt et mer utfyllende bilde. Dette er interessante tema for et større forskningsprosjekt. Fordi denne studien også presenterer en intervjustudie måtte jeg begrense meg til en analyse av et lite utvalg bildebøker av plasshensyn.

Etiske betraktninger

Studien er vurdert av NSD. Mødrene ble informert om at de ga informert samtykke gjennom å besvare undersøkelsen. Undersøkelsessvarene var fullstendig anonyme. Jeg ba ikke om personopplysninger og opplysningene kunne ikke spores tilbake til enkeltpersoner. Det finnes risiko for at minoriteter, kvinner og nye familieformer kan utsettes for negative og/eller diskriminerende holdninger i noen sammenhenger. Jeg har i forskningen vært bevisst på å ikke presentere solomødre og deres familieform på måter som kan understøtte negative og/eller diskriminerende holdninger av dem som gruppe. Bare det å rette forskning om familiemangfold mot en bestemt familiegruppe kan i seg selv virke stigmatiserende, i den forstand at denne gruppen da trekkes fram som mangfoldsrepresentanter. Alle familieformer er imidlertid en del av mangfoldet, også den heteronormative kjernefamilien. Samtidig kan ulike familieformer har forskjellige erfaringer i møte med pedagogiske institusjoner, og i så måte er min forskning relevant.

Presentasjon av funn

I tabellen illustreres hvordan jeg utledet tre kategorier bildebøker om familiemangfold som springer ut fra informantutsagn og informantenes litteraturforslag. Jeg gir eksempler på koder kategoriene er utledet fra.

Respondentene nevnte selv bildebøker som en metode for å speile og synliggjøre familiemangfold som svar på spørsmål Andre metoder respondentene nevnte som ikke er drøftet videre her er samtaler om ulike familieformer uten nødvendigvis å fokusere spesielt på solomødrenes familieform og naturliggjøring av familiemangfold i samtaler i barnehagen.

Gjennom analyse av intervjuene kom jeg fram til tre kategorier bøker solomødrene ønsket at barnehagen skulle ha tilgjengelig. 1.) Eksplisitt om familiemangfold. F.eks. den engelske Familiemyldreboka (Hoffman m.fl. 2010). 2.) Implisitt om familiemangfold. F.eks. Brillebjørn (Jackson) og 3.) Identifiserbart om familiemangfold. F.eks. de danske Karla-bøkene (Olsen og Olsen 2016).

Synliggjøring av familiemangfold via bildebøker

Solomødrene ønsket at barnehagen skulle speile og synliggjøre familiemangfold gjennom å tilby barna bildebøker med tre ulike vinklinger, som jeg har brukt til å utlede tre ulike kategorier bildebøker for speiling og synliggjøring av familiemangfold:

1. Eksplisitt: om mangfoldet i familieformer generelt
2. Implisitt: omtaler familieformer uten at dette er hovedtema
3. Identifiserbar: om solomødrenes egen familieform.

Mødrene ønsket at barnehagen skulle speile og synliggjøre mangfoldet av familieformer gjennom barnelitteratur:

Gjerne gjennom å lese bøker og snakke om alternative familieformer. Ønsker ikke at det skal være noe hovedfokus på barn unnfanget med donor til selvvalgte solomødre, men heller at det finnes mange ulike familieformer og at alle er normale.

Noen barnehager kjøpte inn Familiemyldreboka på oppfordring fra mødrene, andre fikk den i gave fra solomødrene: «I samlingsstund har de lest i fra boken Familiemyldreboka. Denne ga jeg til barnehagen i forbindelse med at de hadde tema familie.» Solomødrene fortalte at barnehagen speilet og synliggjorde familiemangfold generelt «ved bruk av bøker og fortellinger». Flere av mødrene ønsket fokus på ulike familieformer generelt, ikke sin egen familieform spesielt. Dette er ei bok som eksplisitt speiler familiemangfold.

Flere av mødrene trakk fram Karla-bøkene av Olsen og Olsen (2016), som handler om solomødrenes egen familieform:

Både på småbarn og storbarn har de lest i «Karla-boken» både for datteren min og for andre barn.

Jeg har gitt barnehagen boken «Hvor er Karlas far?». Denne har blitt lest både for datteren min og andre barn både på småbarn og storbarns-avdelingene. Ellers har jeg ikke inntrykk av at barnehagen har annet leke eller læringsmateriell.

En solomor sa at barnehagen ikke hadde bøker som speilet og synliggjorde hennes familieform på småbarnsavdelingen, men at barnehagen hadde spurt om tips til aktuelle bøker. Karla-bøkene var av de bildebøkene flest av informantene trakk fram som relevante i barnehagekontekst, og som flest hadde gitt i gave til barnehagen. Karla-bøkene speiler solomødrenes familier spesialt (identifiserbart).

Andre solomødre ville at barnehagen skulle fokusere på kvalitetsbøker, som ikke tematiserte familieform direkte:

Jeg mener ærlig talt at kvalitetsbøker er viktigere enn tematiske bøker om barnets tilblivelse. Men mange bildebøker i barnehagen er bøker som tilsynelatende handler om et barn og en forelder (uten at det tematiseres). Eksempler fra barnehagens bokhyller er Lisa Aisatos «Odd er et egg» som handler om en gutt som bor hjemme med mammaen sin (far nevnes aldri). Ellers er bøkene om Albert Åberg tilstede (med en alenepappa). I «Huttetuenes land» er de eneste litterære skikkelsene sønn og mor og huttetuene.

Valg av litteratur som brukes pedagogisk og som leses bør være gjennomtenkt og representere alle familieformer. Ønsker ikke spesielle bøker om temaet, men vanlige historier med barn med ulike familieformer som Albert, Brillebjørn, Petra i Karsten og Petra osv. Hvis det formidles hvordan barn lages, bør det gjøres på en måte hvor alle er inkludert. I dramatiseringer med figurer og dukker bør det varieres med ulike familieformer.

Solomødrene foreslår i de to siste sitatene bildebøker hvor karakterene lever i ulike familier, men hvor dette ikke er hovedtemaet for bøkene. Familieformen ligger implisitt i fortellingene. De ønsket fokus på familiemangfold generelt, ikke på sin familieform spesielt.

Jeg vil nå analysere et utvalg bildebøker som informantene ønsket barnehagen skulle benytte til å speile og synliggjøre familiemangfold.

Eksplisitt om familiemangfold

Informantene som ville at barnehagen skulle å ha fokus på familiemangfold generelt anbefalte den engelske Familiemyldreboka. Boka innledes med en illustrasjon av en kjernefamilie med mor, far, to barn, hund og katt. Barna har tradisjonelle leker, gutt med ball og jente med dukke i kjole. Presentasjonen av familien er kjønnsstereotyp. I teksten står det: «Før i tiden så nesten alle de familiene som du kunne lese om i bøker, slik ut» (Hoffman m.fl. 2010). Familiemyldreboka fortsetter med å si at «i virkeligheten finnes det familier av alle slag og størrelser». Fortellerstemmen snakker direkte til barnet om at hen kan finne en familie å identifisere seg med i boka. «I denne boka er det massevis av familier som lever på mange ulike måter. Kanskje en av dem likner din?» (Hoffman m.fl. 2010). Her følger bilder av ulike familier: enslige mødre og fedre, barn som bor hos besteforeldre, barn av homofile- og lesbiske par og barn som er adoptert og bor i fosterhjem. Noen av familiene har medlemmer av ulik etnisitet. Slik beveger boka seg fra den statistisk mest utbredte heteronormative kjernefamilien til å presentere andre familiekonstellasjoner. Etter to sider med «familiebilder» fra ulike familiekonstellasjoner, beskrives ulike måter å gjøre familie på. Boka beskriver at familier er ulik med hensyn til bosituasjon, arbeidslivstilknytning, fritidsaktiviteter, hvilke pedagogiske institusjoner barna går i, emosjoner, markeringer av høytider, kjønnsidentitet, etnisitet, funksjonsevne, kjæledyrhold ol. Sosialrealismen er til stede med hjemløshet, arbeidsløshet, skolevegring, hurtigmat og arveklær. Illustrasjonene viser hjemmearbeidende foreldre i kaotiske hus, bokstavelig talt med barn på nakken.

Illustrasjonene viser nærhet og samspill mellom barn og foresatte, og her vises menn i omsorgsroller på lik linje med kvinner.

Implisitt om familiemangfold

Noen informanter anbefalte barnelitteratur som handlet om familiemangfold uten eksplisitt å tematisere dette. I Den store Brillebjørnboka av Jackson (2017) erfarer Brillebjørn dagligdagse hendelser som handling, skogstur og legging. Bildebjørn har to mødre, men det er ikke hovedpoenget i bøkene. Siden mødrene og Brillebjørn er bjørner, er de billedlig illustrert uten klare kjønnsuttrykk. Mødrene fremstår ikke spesielt androgyne i teksten, de driver med tradisjonelt feminine sysler som strikking, tur i skogen, matlaging og handling – og deler «bjørneomsorgen» likt.

Brillebjørnboka fokuserer ikke eksplisitt på ulike familieformer. Brillebjørn har en helterolle, han slukker brann og finner bortkomne pengebøker, og snur litt opp ned på rollene mellom voksne og barn. Brillebjørn gestaltes (presenteres) som en handlekraftig aktør med en tradisjonell gutterolle. Det finnes annen barnelitteratur hvor familieform ikke er kjernefamilier, men heller ikke omtales særlig bl.a. Pippi Langstrømpe og Albert Åberg.

Ved å ikke nevne hovedkarakterens familieform kan bildebøker som Brillebjørn bidra til at ulike familieformer normaliseres. De er der som et bakteppe, men de blir ikke hovedfokuset i fortellingene.

Identifiserbart om solomødrenes familieform.

Noen av informantene ønsket bøker som eksplisitt speilet solomødrenes familieform, f.eks. Karla-bøkene.

Karla-bøkene handler om mor og Karlas hverdagsliv, og ulike måter å etablere familie på. Karla-bøkene tar opp flere former for familiemangfold enn solomødres familieform.

Hovedpersonene presenteres som selvstendige og handlekraftige. Boka beskriver vanlige hverdagsaktiviteter, som å danse, bake og skynde seg til barnehagen (Olsen og Olsen 2016a).

Bruddet med den heteronormative kjernefamilien synliggjøres når barnehagen beskrives. Illustrasjonene viser at på veggen i barnehagen henger bilder av alle barna, deres mor og far. «Under billedet av Karla står der hendes mors navn: Pia. Der står ikke navnet på en far. Karla har nemlig ikke nogen far» (Olsen og Olsen 2016a). Farsfraværet synliggjøres og når vennen Ferdinand spør «hvor er din far» og Karla svarer «Jeg har ikke nogen far» (Olsen og Olsen 2016a).

I Karla Leger «mor og børn» (Olsen og Olsen 2016b) beskrives befruktningen eksplisitt: «Lægen sprøjtede sæd fra en donor ind i mors mave». Illustrert med mor på gynekologbenken. Boka gir barn konkrete fremstillinger av hvordan donorbefruktning foregår. Karla-bøkene bruker begrepet sæddonor, som er spesifikt for solomødrenes familieform. «Lægen fandt en sæddonor til Karlas mor. En sæddonor er en flink mand, der hjælper andre mennesker med at få børn. [...] Karlas mor har aldrig mødt den donor der hjalp hende. Han afleverede sin gave til lægen som fik det lille barn til at vokse i hendes mave.» (Olsen og Olsen 2016b). Young (2018) fant i sin studie at begreper for LHBTIQ-familier ikke ble nevnt i barnebøker. Karla-bøkene beskriver hva en sæddonor er, på en konkret måte, med bilde av reagensrør og en forstørrelse av sædcellene det inneholder. Illustrasjonene viser (gestalter) en rekke anonyme menn med ryggen til i kø foran en dør med en stork over, for å gi sæd. I Karla-bøkene fremstilles donoren som en helt («flink mann»). Selv om en sæddonor kan defineres som en karakter utenfor det mest vanlige i vår kultur, tildeles han ikke en stigmatisert rolle. Billedlig avpersonifiseres donorene i Karla-boka, med ryggen til uten ansikt og gjenkjennbar identitet. Fokus er handlingen de utfører, å donere spermier. Karla-bøkene bruker ikke begreper som «donorbarn» eller «donormor». Dette er begreper som kan oppfattes kontroversiell fordi de definerer barn etter sin tilblivelse.

Karla-bøkene tematiserer kjønn implisitt. Menn finnes i roller, som bestefar, donor, barnehageansatt og venn av mor/barnet i boka. Flere av mennene fremstilles i en omsorgsrolle overfor barnet. Karla-bøkene beskriver hvordan både familie- og vennenettverk av ulikt kjønn støtter familien. Dette kan tolkes som en utvidet familieforståelse, hvor storfamilie og venner inkluderes i dagliglivet. Bøkene synliggjør at solomødes barn kan ha mannlige rollemodeller. Rollen som aleneforsørger synliggjøres. Profesjonsutøverne er like ofte kvinner som menn. Det er omtrent like mange karakterer av begge kjønn.

I Karla leger mor og børn leker Karla og vennene i barnehagen familie, og forhandler om de ulike rollene i leken og om det skal finnes en far i den. De leker at far går på arbeid, og mor blir hjemme med babyen (Olsen og Olsen 2016b).

Solomødrenes ønsker for barnehagens bruk av bildebøker

Noen av solomødrene i undersøkelsen min ville at barnehagen skulle ha bøker om ulike familieformer generelt og/eller om deres familieform spesielt. Det var relativt vanlig at mødrene selv kjøpte inn bildebøker: «Jeg kjøpte inn bøker til barnehagen i forbindelse med barnehageoppstart. Bøkene om Karla og Familiemyldreboka.» Noen solomødre tilbød barnehagen å låne bildebøker: «Har informert om at jeg har bøker som speiler ulike familieformer så når det blir aktuelt kanskje de etterspør dette». Andre solomødre ville at barnehagen skulle kjøpe inn bøker: «Veldig fint om de hadde kjøpt inn mange bøker om ulike familier og lest i disse». Noen mødre oppfattet at bøkene ble brukt i barnehagen: «De har brukt bøkene jeg har kjøpt til barnehagen, og hatt mange fine samtaler på sine ukentlige barnemøter på avdelingen.»

En annen solomor trodde at bøkene ble mindre brukt av de yngste barna i barnehagen enn de eldste: «Disse ble bare så vidt bladd i på småbarn, men ble brukt og lest når de gikk over på storbarn». Dette kan henge sammen med at bruken av bildebøkene varierer med barnas alder og modenhet.

Noen mødre hadde fått høre at barnehagen brukte bøker om ulike familieformer i samlingsstund:

I barnehagens tilbakeblikk på den siste måneden ble det opplyst om at barnehagen hadde hatt ulike familieformer som tema i samlingsstund. Dette sendes til alle foreldre. Barnehagen har lest to bøker om ulike familieformer i samlingsstund. Det gjelder ikke bare vårt familiemønstre.

Andre mødre sa at barnehagen brukte bøkene i samtaler med barna. Enkelte informanter ønsket mer fokus på ulike familieformer i barnehagen: «Jeg hadde nok satt pris på om barnehagen generelt hadde hatt større fokus på alternative familieformer ved for eksempel bøker og leker. Og kanskje brukt dette [..] som tema i samlingsstunder/foreldremøter.»

Slik varierer solomødrenes inntrykk av barnehagens bruk av bildebøker om ulike familieformer, selv om de fleste ønsket at barnehagen hadde slike bøker. Jeg tolker at solomødrene hadde en proaktiv og reflektert holdning til barnehagens bruk av bildebøker om ulike familieformer.

Diskusjon

Informantene anbefalte at barnehagene skulle ha litteratur som speilet familiemangfold generelt, litteratur om bestemte familieformer og litteratur hvor karakterene lever i utradisjonelle familieformer uten at dette tematiseres. Bildebøkene kan dermed ha flere formål i barnehagen. De kan sikre at barn tilbys litteratur de kan speile seg selv og sin familie i, og at alle barn eksponeres for et mangfold av familier de ellers ikke ville fått erfaring med.

Informantene ønsket at barnehagen skulle kjøpe inn bøker med eksplisitte, implisitte og identifiserbare omtaler av familiemangfold, lese dem for barna og ha dem tilgjengelig. Dersom barnehagen ikke kjøper inn barnebøker som speiler og synliggjør familiemangfold vil barn kunne presenteres for monokulturelle, heteronormative forestillinger om familien. Dersom bildebøker med queerperspektiver finnes tilgjengelig – og barna eksponeres for disse - vil de kunne få et åpnere, mer dynamisk og mangfoldig bilde av hvordan familie kan gjøres. Dermed blir informantenes ønske om eksponering for slik barnelitteratur en mulig innfallsvinkel for å oppfylle rammeplanens intensjon om speiling og synliggjøring av familiemangfold (jf. Kunnskapsdepartementet 2017; Barne- og likestillingsdepartementet 2016, s. 37). Slik kan bildebøkene bli både speil barnet kan se seg selv i og vinduer til å forstå andres familieform (jf. Style 1998). Dette gjør de tre distinksjonene mellom ulike kategorier bildebøker egnet til å synliggjøre hvordan barnelitteratur speiler og synliggjør familiemangfold forskjellig. Samtidig er bøkenes litterære kvalitet og bildebøkenes estetiske dimensjon viktig i barns utvikling, lek og læring, og barnehagen har et ansvar for at disse ikke overskygges av pedagogiske intensjoner (jf. Kiil 2011, s. 166).

Crossoverlitteratur kan ha et budskap både til barn og voksne (Ommundsen 2016). Karla-bøkene, Familiemyldreboka og Brillebjørnboka formidler mangfoldperspektiver som kan påvirke forestilling om familie blant både voksne og barn. Bøkene søker å fremme annerkjennelse av familiemangfold og har et ikke-diskriminerende innhold (jfr. Clark og Fink 2004: s. 110). Å lese bildebøker om ulike familieformer kan skape diskusjoner rundt eventuelle fordommer barn eller voksne har om ulike måter å gjøre familie på, og bidra til å hjelpe dem å utvikle anerkjennende og inkluderende holdninger.

Alle bøkene presenterer familiemangfold som det «normale». Bøkene utfordrer til en viss grad den heterofile kjernefamiliens posisjon (jfr. Österlund 2012). Alle bøkene utvider tradisjonelle forståelser av kjønn, seksualitet og familier, Familiemyldreboka og Karla-bøkene eksplisitt, Brillebjørn implisitt. Alle bøkene viser likekjønnede parforhold, to av dem enslig foreldreskap. Barna gestaltes (presenteres) sjeldnere med brudd på genusnormer enn de voksne i alle bøkene, men det forekommer brudd som f.eks. en gutt i kjole.

Karla-bøkene har en tendens til å relatere utradisjonelle familier til kjernefamilien, f.eks. ved å vektlegge barnets tilblivelse (sæddonasjon) eller fokus på farsfraværet. Det er et paradoks dersom majoriteten av bøker om solomødres familie skal omtale unnfangelse og fars nærvær/fravær, mens dette vanligvis ikke er et sentralt tema i barnebøker om heteronormative familier. Karla-bøkene forholder seg implisitt til den dominerende, heteronormative diskursen i vesten gjennom å forklare at Karlas mor ikke hadde en kjæreste å få barn med da hun gikk til legen. Dette kan tolkes som at det å få barn gjennom assistert befruktning ikke er et likestilt alternativ til å få barn i parforhold, men alternativ nr. to dersom det å finne en mann mislykkes. Slik kan måten bøkene søker å alminneliggjøre solomødrenes familieform mislykkes, fordi bøkene sammenstiller solomødrenes familier med den heteronormative kjernefamilien og fremhever den «manglende faren».

Det likekjønnede bjørneparet i Brillebjørn lever likt tradisjonelle, heterofile par. Karlas og Brillebjørns familieaktiviteter beskrives til forveksling lik aktivitetene i en heteronormativ kjernefamilie, slik Esposito (2009) fant en tendens til at LBTQ-familier ble fremstilt i sin bildebokstudie. Brillebjørnboka kan dermed vanskelig sies å sette barns uskyld på spill, selv om de implisitt handler om lesbiskes familiedannelse (jfr. Pugh 2011; Österlund 2012).

I Brillebjørn-bøkene nevnes ikke likekjønnede kvinnepar eller begreper for LBTQ-familier, mens Karla-bøkene benytter terminologi som sæddonor. Bildebøkene kan tilføre barnegruppa ord og begreper om familier de ellers ikke ville lært, slik at de kan omtale andre familieformer enn den heteronormative kjernefamilien. Dette kan bidra til at barna dannes til å møte et samfunn med mangfold. I Familiemyldreboka og Karla-bøkene ekspanderer og forsterker bildene det tekstlige budskapet ved at de visuelt synliggjør fenomener og begreper som kan være ukjente for barna (f.eks. donor og sædceller). Alle bildebøkene synes å søke å ivareta både estetisk kvaliteter og ha pedagogisk intensjon om å lære barn om mangfold. Denne balansegangen synes krevende.

Familiemyldreboka har et implisitt fokus som fremmer interseksjonalitet, i den forstand at den i bilde og tekst setter sammen ulike variasjoner av familiers hverdagsliv på en måte som synliggjør kjønn, seksualitet, funksjonsevne, etnisitet, klasse, minoritets- og majoritetsfamilier m.m. Kjønnsrollemønstrene i Karla-bøkene er tidvis utradisjonelle, men det interseksjonelle fokuset begrenser seg til soloforeldreskap, seksualitet og kjønn. Det er ikke fokus på etnisitet, klasse og funksjonsnedsettelse i familiene i Karla-bøkene. Alle bildebøkene retter kritisk oppmerksomhet mot vår sosiale verden og forståelsen av den (jfr. Saltmarsh 2007: s. 96). Bøkene har et politisk budskap og sosialkritisk budskap. Bildebøker for små barn spiller en viktig rolle i å (re)skape diskurser som allerede eksisterer i den bredere sosiale konteksten de er en del av (Saltmarsh 2007: s. 95-97).

Österlund (2010) påpeker at lekfullhet utnyttes til å fremstille genusperspektiver i bildebøker. Hos Karla forhandler barna om hva de skal leke, og velger til slutt å leke en heteronormativ kjernefamilie. At barna i det hele tatt stiller spørsmål om en far skal inkluderes i leken introduserer et queerperspektiv.

Bildebøker som omtaler solomødrenes familier spesielt kan lett skape et inntrykk av at «slik er solomødrenes familier», mens bøker som fokuserer på mangfold lettere åpner for at det finnes utallige variasjoner av familier – og å gjøre familie på. Et queerperspektiv kan rette fokus mot at alle familier er ulik, også innenfor en og samme familieform.

Når barnehagen speiler og synliggjør familiemangfold kan den med utgangspunkt i bøkene fokusere på ulike måter å gjøre familie på heller enn statiske kategorier av familieformer.

Har ikke barnehagen bøker om familiemangfold vil kun barn i majoritetsfamilier tilbys litteratur som speiler deres familieform. Barnehagelæreren må kjenne barnegruppas bakgrunn for å kunne- tilby barnelitteratur alle kan identifisere seg med og litteratur som eksponerer barna for mangfold (Dennis m.fl. 2012: s. 6). At litteratur finnes verdifulle nok til å gis plass i barnehagen har et element av anerkjennelse.

Bildebøkene som er analysert gir et harmoniorientert bilde av familiemangfold, samtidig har barnehagen et ansvar for å synliggjøre diskriminering og fordommer mot utradisjonelle familier for barna (jfr. Esposito 2009).

En svakhet ved undersøkelsen er at jeg analyserte et lite utvalg bøker informantene anbefalte, i stedet for å gjøre et systematisk søk på nordiske bildebøker om familiemangfold. Det kan ha betydning at barnebøkene mødrene valgte er henholdsvis britisk, dansk og norsk. Både kultur, familielovgivning og bildeboktradisjoner varierer i disse landene.

Konklusjon

Denne studien har undersøkt hvordan solomødre tenker at bildebøker kan benyttes av barnehagen for å speile og synliggjøre familiemangfold. I tillegg har jeg analysert tre bildebøker informantene anbefalte for å finne ut hvordan de presenterer solomødrenes familie og familiemangfold generelt.

Solomødrene ønsket at barnehagen skulle speile og synliggjøre familiemangfold gjennom ulike typer bildebøker. Dette var bøker om mangfoldet i familieformer generelt, bøker som omtaler familieformer uten at dette er hovedtema, og bøker om solomødrenes egen familieform. Av dette utledet jeg at det er mulig å kategorisere bildebøker om familien til bruk i barnehagen i følgende tre kategorier, bildebøker som omtaler familiemangfold 1.) eksplisitt, 2.) implisitt eller 3.) identifiserbart.

For informantene var hovedhensikten bak valg av bildebøker for å speile og synliggjøre familiemangfold å vise at alle familieformer var normal.

Min analyse av noen av bildebøkene informantene anbefalte viste at utradisjonelle familieformer presenteres med den heteronormative kjernefamilien som mal, og at det som er ulikt den (f.eks. farsfraværet) fremheves i alle bildebøkene implisitt og/eller eksplisitt. Samtidig utfordrer bildebøkene heteronormative forståelser av familie, og åpner for mangfoldige forståelser.

Undersøkelsen sier noe om hvordan PPT i samarbeid med barnehagens ansatte kan skape bevissthet rundt hvilke bildebøker de ønsker å presentere barn fra både majoritets- og minoritetsfamilier for, og hvordan ulike kategoriene av bildebøker bidrar til å speile og synliggjøre familiemangfold på forskjellige måter. Barnehagelærerne kan gjøre bildebokanalyser selv. De kan og bli mer bevisst hvilke bøker de ønsker å kjøpe inn i barnehagen om familiemangfold, og hvilke bøker de vil anbefale i foreldreveiledning. I tillegg kan undersøkelsen rette fokus mot å spørre barn hvordan de opplever bildebøkers speiling og synliggjøring av egne og andres familieformer.

Denne undersøkelsen sier ikke noe om barnehagelæreres egne erfaringer med bruk av bildebøker om familiemangfold. Dette er et tema som bør utforskes nærmere.