Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Det viser en undersøkelse gjort av forskere ved Høgskolen i Volda og Møreforskning blant elever på videregående skole. I undersøkelsen kommer det frem at kartleggingsverktøyet Spekter er en kanal som kan bidra til å få uønsket atferd frem i lyset. Elevene har fortalt forskerne at hendelser som ellers ville gått under lærerens radar kan meldes fra om.

Les hele undersøkelsen.

Førsteamanuensis og mobbeforsker ved Læringsmiljøsenteret, Johannes Finne, mener undersøkelsen peker på noe vesentlig i skolenes arbeid med trygge og gode læringsmiljø.

– Tidligere forskning viser at gode relasjoner mellom barn og unge har stor betydning for deres sosialisering og utvikling. Negative relasjoner og mobbing kan derimot være risikofaktorer for psykisk uhelse og redusert livsmestring senere i livet.

Han mener dette underbygger hvor viktig det er at innsatsen mot mobbing er helhetlige og at metodene som brukes er gode.

– Det er viktig for å sikre gode og trygge skolemiljø for alle barn og unge, sier han.

Inngangsport til å forstå elevenes perspektiv

Spekter er et verktøy som er utviklet for formålet om å avdekke mobbing og følge med på hvilke sosiale samspill som skjer i en klasse. Arbeidet med Spekter er en todelt metode som består av en undersøkelse og elevsamtale. For lærere er det et nyttig verktøy for å fange opp mønstre og sammenhenger som det ellers kan være vanskelig å få kunnskap om.

Finne forteller at lærere trenger innblikk i elevenes verden for å komme i posisjon til å endre det destruktive samspillet som eventuell mobbing i en klasse forårsaker.

– Spekter sikrer at hver enkelt elev får uttalt seg, først skriftlig, deretter muntlig gjennom individuelle elevsamtaler. Ved å benytte Spekter får skolens ansatte et betydelig informasjonsgrunnlag som gjør det mulig å foreta mer forsvarlige vurderinger av alle barns beste, sier han.

Skolen supplerer med egne observasjoner og annen kunnskap om skolemiljøet. Finne forteller at Læringsmiljøsenteret er svært opptatt av at ikke-anonyme undersøkelser ikke må benyttes som en enkeltstående informasjonsinnhenting som man ser på som en fasit.

– Slike undersøkelser skal alltid følges opp med elevsamtaler og suppleres med de ansattes egne observasjoner. Det er viktig å trygge elevene på dette og vise at det de forteller om blir tatt på alvor, sier han.

«Hallo, hun blikka meg»

I arbeidet med undersøkelsen sa en av elevene dette til forskerne fra Høgskolen i Volda og Møreforskning:

«Det er ikke alltid det er så enkelt å gå til læreren din og si at «hallo, hun blikka meg» liksom, «hun sitter og ser stygt på meg, hun kommenterer alltid frekke ting når jeg prater». Det er jo ikke så enkelt, men det kommer mer i lyset når man har slike undersøkelser ... I Spekter kan en melde fra om episoder det er vanskelig å si fra om til lærer på en annen måte (…).»

En annen elev uttrykte seg slik:

«Jeg synes det er ganske relevante spørsmål da … som kan bli med på å løse ting ... For det er ikke alltid du har lyst til å snakke face to face med læreren. Det er ofte du holder ting for deg selv. Så Spekter synes jeg var veldig bra å gjennomføre da. For da får en på en måte uttrykt seg selv å få sagt det man egentlig mener.»

Finne sier at lærere har behov for konkret informasjon for å kunne iverksette gode og målrettede tiltak

– Som vi ser fra det elevene selv sier, så kan Spekter kan bidra med dette. Gjennom en kartlegging får alle elever svare, og det som rører seg blant elevene kan komme frem.

Viktig å trygge elevene

Finne forklarer at selv om noen elever kan oppleve det som vanskelig og litt rart å svare på spørsmål om hva som skjer i klassen, ser de nytten av å fortelle hva som skjer for å hindre at elever blir mobbet eller er alene – og de mener det er viktigere.

– Vi kan tenke oss at det kan være like ubehagelig å passivt observere at en medelev utsettes for mobbing, blikking eller kommentarer, eller generelt være en del av et klassemiljø hvor krenkelser og mobbing pågår uten at voksne gjør noe med det, sier han.

Han presiserer at det er svært viktig at skolene er bevisst både ubehaget ved å si ifra, og ubehaget ved ikke å få anledning til å varsle når de opplever noe i klasserommet som ugreit. Derfor er det helt sentralt å trygge elevene på at det som kommer frem tas på alvor.

– Det gjelder hvordan lærere snakker med elevene i forkant av arbeid og undersøkelser, men også underveis og i etterkant.

Må følge opp

Finne mener verktøy som Spekter gir lærerne en mulighet til å vise elevene at de blir tatt på alvor når det de melder fra om blir fulgt opp i ettertid.

– Det er ikke det å gjennomføre undersøkelsen i seg selv som gir resultater, det avgjørende er hvordan arbeidet følges opp, slår han fast.

Elevene som var med i undersøkelsen fortalte forskerne at de hadde tro på at Spekter kan bidra til at lærerne i større grad kan se læringsmiljøet med deres øyne. Elevene beskrev det som både faglig og sosialt verdifullt for læringsmiljøet når lærere kan fange opp og se hva som foregår i elevgruppen. Fra elevenes perspektiv fremstod det som tillitsvekkende.

– Ved Læringsmiljøsenteret får vi ofte tilbakemeldinger på at det å gjennomføre Spekterundersøkelsen gir gode resultater hvor lærerne forstår mer, samtidig som elevene i etterkant får et bedre læringsmiljø. Likevel er det sterkt å lese i undersøkelsen at det er slik elevene også reflekterer rundt dette, sier han.

Det er ikke alltid det er så enkelt å gå til læreren din og si at «hallo, hun blikka meg» liksom, «hun sitter og ser stygt på meg, hun kommenterer alltid frekke ting når jeg prater».

Sitat fra elev som har snakket med forskere i en undersøkelse om Spekter.