Fire av ti bergensungdommer som begynte på yrkesfag i 2014, hadde ikke fullført videregående etter fire skoleår. Den viktigste forklaringen på manglende fullføring er for dårlig kunnskapsgrunnlag fra grunnskolen. Hva kan skolene gjøre?

Uten fullført videregående stiller man i en svakere posisjon i arbeidslivet. Sjansen er større for ikke å få jobb eller å få en lavt betalt jobb og for å være den første som må gå i dårlige tider.

SSB viser at 25 prosent ikke har fullført videregående med studie- eller yrkeskompetanse i Norge fem år etter oppstart. Ifølge OECD er dette som i andre nordiske land. Til sammenligning er det i noen andre OECD-land rundt 20 prosent som ikke fullfører.

I et internasjonalt forskningsprosjekt, International Study of City Youth, som sammenligner elever i videregående, har NIFU blant annet undersøkt hva som påvirker om elever fullfører eller ikke.

Vi har fulgt elever som gikk ut av ungdomsskolen i Bergen våren 2014, gjennom fire år i videregående, og blant annet sammenlignet valg av retning og gjennomføring av videregående i Bergen, Barcelona og Gent.

Andelen som velger yrkesfag i Bergen er lav: I vårt utvalg gjorde hver tredje tiendeklassing dette valget, mot om lag halvparten i hele landet. En av tre er omtrent samme andel som i Gent, mens bare en av ti i Barcelona velger yrkesfag.

LETTERE I BERGEN

Etter fire år hadde 60 % av yrkesfagelevene i Bergen fullført, mens 15 % hadde gjennomført uten å bestå, og 25 % hadde sluttet. Dette er omtrent som for hele landet. I gjennomsnitt betyr dette at i en yrkesfagklasse med 15 elever hadde 9 fullført, 2 hadde gjennomført uten å bestå, mens 4 hadde sluttet.

Dessverre har ikke Gent og Barcelona, på samme måte som oss, tilgang til registerdata for å følge ungdommer gjennom videregående. Imidlertid viser analyser av tidligere stadier i videregåendeløpet i vår studie at sjansene for å fullføre dersom man velger yrkesfag i Gent eller Barcelona, er mindre enn i Bergen, mens risikoen for å slutte er større.

En forklaring på at flere fullfører yrkesfag, som OECD peker på, er at Norge har større andel yrkesfagelever. I vår studie har vi observert at yrkesfag har vesentlig lavere status i både Barcelona og Gent enn i Bergen, og dette kan bidra til svakere gjennomføring.

Å velge yrkesfag er et mer risikabelt valg i Barcelona og Gent enn i Bergen. Det er derfor stort sett elever med mindre faglige og sosiale ressurser som gjør dette valget, mens den sosiale rekrutteringen til yrkesfag ikke er like skjev i Norge. I tillegg har de som får seg en læreplass i Norge, svært gode muligheter på arbeidsmarkedet etter å ha fullført, noe som er en stor verdi i norsk videregående opplæring.

KUNNSKAPSNIVÅET BETYR MEST I BERGEN

Analysene viser at en rekke forhold påvirker sjansen for å fullføre videregående. Det som har klart størst direkte betydning for bergenselevene både på yrkesfag og studieforberedende, når vi sammenligner like elever, er kunnskapsnivået ved starten av videregående, målt med gjennomsnittskarakterer fra tiende klasse.

Jo bedre karakterer fra ungdomsskolen, jo større sannsynlighet for å fullføre. For å illustrere: Når gjennomsnittskarakteren fra tiende klasse var 2, var det 20 % sannsynlighet for å ha fullført yrkesfag etter fire år. Når gjennomsnittskarakteren økte til 4, økte sannsynligheten for å fullføre til 77 %.

Når vi sammenligner Bergen, Barcelona og Gent, ser vi at karakterer er viktige, men at foreldres utdanningsbakgrunn er minst like viktig. Dette kan virke motstridende, men peker faktisk i samme retning.

Både sosial bakgrunn og karakterer er viktige faktorer, men når vi ser på alle tre landene samlet, har sosial bakgrunn litt mer å si enn karakterer. Dette kommer nok av at sosial bakgrunn har større betydning i de andre landene, og dermed overskygger karakterer i utdanningssystemer der yrkesfag har lavere status enn i det norske.

VIDEREGÅENDE UTJEVNER IKKE FORSKJELLER

Sammenligningen med Barcelona og Gent viser også at det er mange likheter, selv om de videregående systemene er forskjellige. I alle byene fullfører jenter i større grad enn gutter, og majoritetsungdom oftere enn elever med minoritetsbakgrunn. De som bodde sammen med begge foreldrene, hadde foreldre med høyere utdanning eller bodde i hjem med høy kulturell kapital, fullførte også i større grad enn andre i alle tre byene.

Men når vi tar hensyn til kunnskapsnivået ved starten av videregående, det vil si at vi sammenligner elever med like karakterer fra tiende klasse, finner vi at de nevnte forholdene ikke har direkte betydning for fullføring.

Forklaringen er at disse gruppene fullfører i større grad fordi de har med seg de beste karakterene fra ungdomsskolen. De har allerede et forsprang.

De forskjellene vi ser i videregående blant annet mellom gutter og jenter og mellom ungdom med foreldre med høy henholdsvis lav utdanning, er skapt i grunnskolen. Videregående utjevner ikke disse forskjellene. Tvert imot: Forskjellene opprettholdes.

HVA KAN GRUNNSKOLEN GJØRE?

Grunnskolen har ikke klart å utjevne sosialt skapte forskjeller.

Utfordringen er å gi de som ikke har nødvendig ballast med hjemmefra, et løft slik at de får et bedre faglig grunnlag å møte videregående med.

Kanskje er det sånn at den viktigste kampen for at flere skal fullføre videregående, må stå i grunnskolen?

HVA KAN VIDEREGÅENDE GJØRE?

Utfordringen i videregående er i større grad å ta hensyn til variasjonen i elevenes kunnskapsgrunnlag.

Ulike elever må behandles ulikt. Behandles de likt, opprettholdes forskjellene. Vi vil peke på ett tiltak som vi, på bakgrunn av annen forskning, mener kan bidra til at flere fullfører.

Det bør jobbes systematisk for at færre slutter etter det andre året på yrkesfag. Mange blir borte her, og i realiteten mister en viss andel ungdommer hvert år retten til tre års videregående opplæring i denne overgangen. Riktige grep i denne overgangen kan bidra til økt fullføring på yrkesfag.