Kjønnsforskjeller i ungdoms opplevde tilfredshet med utseende, selvoppfatning og selvhevdelse

Ung i Norge-studier fra 1992 til 2002 viser en økning av norske ungdommer som oppgir at de er misfornøyde med egen kropp, og dette gjelder begge kjønn. Funnene viser imidlertid at jenter er langt mer misfornøyde med hvordan de ser ut, enn det gutter er (Soest, Wichstrøm & Kvalem, 2016). I lys av disse funnene er det interessant å se på hvorvidt det i dag, nesten tjue år etter, fortsatt er kjønnsforskjeller når det gjelder norske ungdommers tilfredshet med eget utseende, sosial selvoppfattelse og selvhevdelse.

For kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Ponty var det sentralt å bryte med oppfatningen av kroppen som et redskap og en objektiv erkjennelse. For ham var kroppen personlighetens subjekt, og det er gjennom kroppen vår bevissthet formes. Vi er til stede i verden med kroppen og er i kontakt med tingene og livet gjennom den. Det er som kropp vi snakker, erkjenner og blir vår bevissthet (Østeberg, 1994). Mennesket står ikke utenfor sin kropp, men er sin kropp. Kroppen bebor rommet og tiden (Merleau-Ponty 1994). Kroppen er en uatskillelig del av de unges identitet og av miljøet og tidsepoken de er en del av. Han påpeker blant annet at: «Kroppen kan ikke sammenlignes med en fysisk genstand, men snarere med et kunstværk. Ideen i et maleri eller i et musikkstykke, kan ikke kommunikeres på anden måde end gennem utfoldelse av farver og toner» (Merleu-Ponty 1994, s. 107). Kroppen er ikke en gjenstand, og dens enhet er alltid implisitt og uklar. Kroppen er rotfestet i naturen samtidig som den omformes av kulturen – den er aldri lukket i seg selv. Uansett om det er snakk om ens egen eller andres kropp, kan vi aldri lære et menneskes kropp å kjenne på annen måte enn å leve den (Merleu-Ponty 1994, s. 169). Ved at kroppen er noe vi er, ikke noe vi har, utgjør kroppen vår væren i verden på en grunnleggende og dyptgripende måte. Kroppsligheten og tilfredshet, selvoppfattelse og selvhevdelse henger således uløselig sammen.

Mennesker som utsettes for dominans med hensyn til sine kroppslige uttrykk, har ingen andre alternativer enn å være trofaste mot seg selv og sin gruppe (og eventuelt leve med skammen over å bryte skjønnhetsidealene), eller å streve for å tilpasse seg de rådende idealene for kropp og utseende. Det er imidlertid mulig å skape et kollektivt opprør mot kroppsidealene på gruppe- eller samfunnsnivå, og å kjempe for anerkjennelse av et naturlig utseende (Bourdieu 1995, s. 201).

For ungdom kan kroppsbilde, utseende og selvoppfattelse være knyttet til fritidsaktiviteter som idrett og ulike former for fysisk aktivitet. Ulike klasser gjør ulike vurderinger av hvilke økonomiske, kulturelle og fysiske kostnader og gevinster ulike idrettsgrener gir. Dette kan være fysisk utbytte i form av helse, skjønnhet og styrke, økonomisk eller sosialt utbytte (sosial forfremming) og symbolsk utbytte knyttet til den statusen de ulike sportsgrenene oppleves å ha. For eksempel kan fotball, boksing og kroppsbygging knyttes til folkelige lag, mens golf og slalåm er mer vanlig hos borgerskapet. Det blir også viktig å vurdere hvilken virkning aktivitetene har på kroppen, for eksempel om en blir slankere, brunere, får mer eller mindre markert muskulatur, og om aktivitetene gir innpass i attraktive sosiale grupper (Bourdieu, 1995, s. 65). Slik blir det å forme og kontrollere kroppen gjennom fysisk aktivitet et middel til å erverve seg kulturell, symbolsk og sosial kapital på ulike områder.

Mennesker «fatter den verden som fatter og omfatter dem». Mennesker kan ikke alene beskrives ut fra sine materielle egenskaper, som kroppens høyde og vekt, som en annen fysisk gjenstand. Mennesker oppfatter, verdsetter og vurderer egenskaper ved kroppen i forhold til andre egenskaper innenfor samme område. Alle egenskaper hos et menneske, også kroppens størrelse, høyde og vekt, er samtidig symbolske egenskaper (Bourdieu, 1995, s. 242). Kravene til hvordan kropper bør se ut, er i stadig endring og påvirkes fra ulike kilder. For eksempel har unge jenter gått fra å møte et slankt kroppsideal på 90-tallet til dagens «fitnessideal» med vekt på å utvikle en passe muskuløs og trent kropp (Halvorsen, 2015). I dag hender det altså at fitnesskroppen tillegges større symbolsk kapital enn den slanke kroppen. Samtidig vil det alltid være kontekstavhengig hvilke kroppsidealer som utløser størst symbolsk kapital.

Berger & Luckman (1966) viser til at dannelse av selvoppfatning er en del av den sosialkognitive utviklingen, og det kan forstås som et grunnleggende element i det å konstruere virkeligheten. Når ungdom på søken etter egen identitet, danner seg et inntrykk av hvem de er, baserer de dette i stor grad på hvordan de opplever at de vurderes av andre. I denne forbindelse har spesielt jevnaldrende stor betydning. Selvbilde dannes i stor grad ved at de unge speiler seg i hverandre, samtidig som de selv vurderer i hvilken grad de klarer å leve opp til andres idealer, krav og forventninger.

Forskning om ungdom og kroppsbilde

Ungdoms sosiale relasjoner og oppvekstmiljøer kan påvirke kroppsbildet deres både i negativ og positiv forstand. Soest, Wichstrøm & Kvalem (2016) viser til at jenter allerede fra sju års alder er mer misfornøyde med eget utseende enn det gutter er, og denne kjønnsforskjellen varer langt inn i voksen alder.

At det er store kjønnsforskjeller med hensyn til hvordan ungdom opplever egen kropp og utseende, støttes også i en studie av Rysst & Roos (2014). De fant at 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter opplever kroppspress, og reklame har stor påvirkningskraft. De konkluderer samtidig med at mangel på støtte fra familiemedlemmer, eller foresatte som selv er misfornøyde med sin egen kropp, har stor betydning for hvordan de unge vurderer seg selv.

Andersen & Bakken (2015) fant i Ung i Oslo-studien at 41 prosent av guttene og 20 prosent av jentene var fornøyde med eget utseende, noe som betyr at en dobbelt så høy andel gutter som jenter var fornøyde med eget utseende. Dette betyr likevel at 59 prosent av guttene og 80 prosent av jentene ikke var så fornøyde med eget utseende, og 24 prosent av jentene og 11 prosent av guttene var misfornøyde med eget utseende.

Sosiale medier har hatt en stor framvekst de siste tiårene, og bruken av disse knyttes ofte til forverringer av de unges kroppsbilde.Meier og Gray (2013) fant en sammenheng mellom kroppsbildet hos tenåringsjenter og deling av fotografier på sosiale nettverk og Facebook. Økt internettbruk hang sammen med forstyrrelser i kroppsbilde hos tenåringsjentene, og spesielt gjaldt dette bruk av Facebook. Dersom Facebook ble brukt til økt eksponering av utseende, økte sannsynligheten for spiseforstyrrelser og selvobjektivisering hos jentene. Fardouly og medarbeidere (2015) fant at unge jenter som tilbrakte ti minutter på Facebook før de besvarte et spørreskjema, var i dårligere humør enn unge som ikke var på Facebook før de besvarte skjemaet. Deltakerne som var på Facebook i forkant, rapporterte om mer ansiktshår og flere hudproblemer etter at de var på Facebook, enn når de var på en annen nettside. Dette antyder et behov for større innsikt i hvordan Facebook trigger unges bekymring for eget utseende.

I lys av dette er det verdt å merke seg at Woelders og medarbeidere (2010) fant at i gjensidige vennskapsgrupper var tenåringsjentene like med hensyn til kroppsbilde og slanking. Men vennegruppenes misnøye med kroppen, bekymringer rundt vekt, kostvaner og slanking kunne likevel ikke predikere individuelt kroppsbilde og slanking hos den enkelte jente ett år senere.

Egenpleie er et ideal vi ofte pålegger oss selv og andre. Uttrykket «ulydig kropp» knyttes til «kropper som har blitt vurdert slik at de ikke klarer å leve opp til bestemte normer» (Welsh 2019, s. 24). Mange unge, spesielt jenter, er ivrige blogglesere. Her stilles det ofte store krav til egenpleie og normer for den «lydige» kroppen.

Halvorsen (2015) fant at kroppsidealer presentert av norske, kvinnelige bloggere i starten av 20-årene var sterkt influert av fitnesskulturen. Bloggerne anvendte begreper fra fitnessmiljøet, og deres kroppsideal var «fitnesskroppen». Dette er et mer muskuløst ideal enn det slanke idealet som tidligere preget mediebildet. Dette er et skifte som kan oppfattes som økt likestilling grunnet et mer sporty kvinneideal, men her ligger også et strengere krav til en kvinnelig idealkropp. Halvorsen (2015) fant at kvinnene forholdt seg ukritiske til kroppsidealene, og de la mye arbeid i å tilnærme seg dem. Selv om bloggerne opplevde helse og kropp som egne valg og mål, etterstrebet de homogene skjønnhetsidealer og utfordret ikke kulturelle og sosiale krefter i medie- og konsumkulturen. De tilpasset snarere kroppene sine til deres ideal. Selv om de på denne måten fremstilte seg selv som lykkelige utad, led de under strenge treningsrutiner og lengsel etter forbudt mat.

Bloggerne har via et stort antall lesere fått en kanal i samfunnsdebatten om kropp, trening og kosthold og en plass i offentligheten som tradisjonelt har vært forbeholdt menn, ifølge Halvorsen (2015). Bloggerne kan således sies å inneha sterk grad av symbolsk kapital i samfunnet, og de er en viktig påvirkningskilde for yngre ungdom (de omtaler seg også som «influensers»). Gjennom bloggen får unge jenter både en mulighet til å si hva de mener i en offentlig sammenheng, og til å vise fram de sider av sitt utseende de er fornøyde med, eller i alle fall ønsker å vise fram offentlig.

Metode

I studien vår deltok 691 elever fra 8. til 10. klassetrinn, jf. tabell 1. Elevene er fra fem ulike skoler med ungdomstrinn, fordelt på tre fylker i Norge.

TABELL 1. Kjønn fordelt på antall og prosent.

	N	%
Gutt	322	46,6
Jente	369	53,4
Total	691	100,0

Elevene ble bedt om å besvare en spørreundersøkelse med i alt 80 spørsmål. Spørsmålene gjaldt ulike områder innen psykisk helse, sosial trivsel, generell motivasjon og arbeidsvaner knyttet til skole. I tillegg ble følgende demografiske data kartlagt: kjønn, klassetrinn og språklig bakgrunn (majoritet/minoritet) I denne artikkelen vektlegges sammenhengen mellom kjønn og tre kategoriske enkeltvariabler som omhandler tilfredshet med eget utseende (Jeg er fornøyd med utseende mitt), vurdering av egen sosial selvhevdelse (Jeg tør å si det jeg mener, selv om andre mener noe annet) og vurdering av egen sosial selvoppfattelse (Jeg er godt likt av de fleste). Svarskalaen er en femdelt Likert-skala (med svaralternativene helt uenig, uenig, verken-eller, enig, helt enig). For å forenkle analysen og formidlingen av resultatene ble skalaen omkodet til en tredelt skala hvor helt uenig og uenig er slått sammen til en kategori, og tilsvarende for kategoriene enig og helt enig. Dermed fikk vi en tredelt skala som uttrykker i hvilken grad elevene vurderer seg selv i lys av disse spørsmålene: lavt (helt uenig / uenig), middels (verken-eller) og høyt (enig / helt enig).

TABELL 2.

TILFREDSHET MED EGET UTSEENDE
			Lav	Middels	Høy	Total
Kjønn	Gutt	N	37	68	217	322
		% av gutter	11,5 %	21,1 %	67,4 %	100 %
		% av total	5,4 %	9,8 %	31,4 %	46,6 %
	Jente	N	108	106	155	369
		% av jenter	29,3 %	28,7 %	42,0 %	100 %
		% av total	15,6 %	15,3 %	22,4 %	53,4 %
Total		N total	145	174	372	691
		% av total	21,0 %	25,2 %	53,8 %	100 %

TABELL 3.

VURDERING AV SOSIAL SELVHEVDELSE
			Lav	Middels	Høy	Total
Kjønn	Gutt	N	22	57	243	322
		% av gutter	6,8 %	17,7 %	75,5 %	100 %
		% av total	3,2 %	8,2 %	35,2 %	46,6 %
	Jente	N	38	92	239	369
		% av jenter	10,3 %	24,9 %	64,8 %	100 %
		% av total	5,5 %	13,3 %	34,6 %	53,4 %
Total		N total		149	482	691
		% av total		21,6 %	69,8 %	100 %

Presentasjon av funn

Tilfredshet med eget utseende

Kjikvadrattest for uavhengighet (Yates Continuity Correction) indikerte en signifikant sammenheng mellom kjønn og tilfredshet med eget utseende (χ2 (2, 691) = 0.66, p = .000). En signifikant større andel av guttene (67,4 %) er tilfreds med eget utseende enn hva jentene er (42,0 %). Tilsvarende er det en større andel av jenter som i liten grad er tilfreds med eget utseende (29,3 %), enn guttene (11,5 %). Styrken på denne sammenhenger ble vurdert ved hjelp av phi (phi = .270)). Dette kan vurderes som en moderat sammenheng.

Vurdering av sosial selvhevdelse

Kjikvadrattest for uavhengighet (Yates Continuity Correction) indikerte en signifikant sammenheng mellom kjønn og vurdering av sosial selvhevdelse (χ2 (2, 691) = 0.28, p = .000, phi = .12). En signifikant større andel av guttene (75,5 %) har en høy vurdering av egen sosial selvhevdelse enn det jentene har (64,8 %). Effektstørrelsen er relativt beskjeden i denne sammenhengen (phi = .12).

Vurdering av sosial selvoppfattelse

Et interessant funn er at når det kommer til sosial selvoppfattelse (social self-perception), er det ingen signifikant forskjell mellom kjønnene i noen av kategoriene.

Drøfting av funn

Kropp og utseende

Et av de mest slående funnene i materialet er at det er så store kjønnsforskjeller i hvordan gutter og jenters kroppsbilde er. Når bare fire at ti jenter er fornøyde med egen kropp og utseende, er dette alvorlig. Ungdom er spesielt sårbare i puberteten, og det er lett å forstå at når de plutselig opplever at kroppen endrer seg, blir mange ekstra sårbare og usikre. Mens guttene får en sterkere eller større kropp og mandig stemme, opplever jentene at brystene vokser, og at hofter og bak blir bredere.

Det faktum at guttenes utvikling i større grad samsvarer med kjønnsidealet, kan være en medvirkende forklaring på de store kjønnsforskjellene. En annen forklaring kan være at det i media er mer oppmerksomhet om kvinnekroppen. Men selv om den kroppsforandringen gutter opplever i puberteten, i større grad samsvarer med samfunnets forventninger til at menn skal være store og sterke, er det likevel verdt å merke seg at også tre av ti gutter oppgir at de ikke er fornøyde med egen kropp og utseende.

Thompson og medarbeidere (1999) viser med begrepet utseendekultur til en kultur som verdsetter skjønnhet, og opprettholder og forsterker utseendeidealer som bidrar til at unge tror at kropp og utseende har betydning for deres lykke og framgang i livet. I lys av dette er det verdt å merke seg at Kittelsaa, Kristiansen & Wik (2016) etter en litteraturgjennomgang konkluderer med at kvinner med funksjonsnedsettelse også har dårligere selvtillit enn menn med funksjonsnedsettelse. Muligens er det slik at kjønn i denne sammenheng har større betydning enn det faktum at kvinnene har en funksjonsnedsettelse, men her er det behov for mer forskning.

Selvhevdelse

På spørsmål som dreier seg om selvhevdelse, finner vi også signifikante kjønnsforskjeller. Rundt 24 prosent av guttene oppgir at de er redde for å si det de mener, dersom andre mener noe annet. Av jentene er det 35 prosent som oppgir det samme. Dette er alvorlig, fordi det betyr at en høy andel av ungdomskullet sosialt sett er så usikre at de ikke våger å stå fram med det de tenker og mener – og spesielt ikke hvis de tror at andre mener noe annet.

Jenter vegrer seg i større grad enn gutter for å stå fram og si hva de mener. Dette indikerer at norske jenter er mer usikre på seg selv enn det guttene er, noe som samsvarer med en studie fra 2017, som er basert på selvrapportering blant elever i ungdomstrinnet. Også her konkluderes det med at jenter i langt større grad enn gutter strever med moderat eller alvorlig grad av psykiske vansker som en følge av skolerelatert stress og uro (Amundsen & Garmannslund, 2018). Bakken (2017) viser samtidig til at gutter generelt er mer fornøyde med egen helse enn det jenter er, og påpeker at det de siste årene har vært en liten nedgang i andelen norske jenter som er fornøyde med egen helse.

Løvgren (2009) finner at ungdom med funksjonsnedsettelse oppgir at fordommer og stereotypier i større grad bidrar til å hindre sosial inkludering enn selve funksjonsnedsettelsen. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at Bourdieu (2000) påpeker at symbolsk kapital også kan dreie seg om en fysisk, kulturell eller sosial kapital som andre aktører gjenkjenner og anerkjenner på en måte som viser at den har verdi. Symbolsk makt kan således defineres som makt til å konstituere en sannhet som får andre til å akseptere den som en allmenn sannhet. Det er viktig å være bevisst det faktum at symbolsk makt således bare virker når den anerkjennes av det sosiale fellesskapet, eller som Bourdieu (1996, s. 45) selv påpeker: Når det vilkårlige ved den miserkjennes.

Når Cooley (1902) viser til at jevnaldrende utgjør et sosialt speil som de unge speiler seg i, betyr dette at unges selvoppfatning formes som et resultat av et sosialt samspill med andre.

Samtidig viser Frisen, Gattario & Lunde (2014) til at mange unge tror at de blir bedre likt dersom de forandrer på utseende sitt, og at egen kroppsoppfatning er en av de viktigste faktorene som kan relateres til de unges selvbilde.

Når det gjelder spørsmål om sosial selvoppfattelse, er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. På spørsmål om de er godt likt av de fleste, svarer mellom sju og ni prosent av ungdommene negativt, noe som er en overraskende høy andel. Det kan være grunn til å tro at en høy andel av disse befinner seg blant de ti prosent av elevene i ungdomstrinnet som ikke har noen venner på skolen (Amundsen & Garmannslund, 2018).

Avslutning

Media, og da spesielt digitale medier, ungdomstidsskrifter og ungdomsserier på fjernsyn, må ta en stor del av ansvaret for hvordan norske ungdommer vurderer egen kropp og utseende. Det er spesielt til ettertanke at for kvinner endret kroppsidealet seg i retning av en tynnere kropp fra 1960-tallet og fremover (Garner, Garfinkel, Schwartz & Thompson 1980; Grogan 1999), og det å være tynn ble idealet for jenter, mens det å være muskuløs i stor grad ble guttenes kroppsideal (Dittmar, Lloyd, Dugan, Hallivell; Jacobs & Cramer 2000).

Miljøets og samfunnets krav og forventninger bidrar til å forme unges selvoppfatning. Samtidig har jevnaldrende stor betydning for hvordan ungdom oppfatter eller vurderer seg selv, og således blir identitet og selvfølelse i stor grad påvirket av hvordan de unge tror at de framstår i andres øyne. Når vi ser at forskjellene mellom kjønnene er store, er det grunn til å rope varsko.

Men selv om media har stor påvirkningskraft for hvilke idealer de unge får, er årsakssammenhengen usikker. Når Rysst & Roos (2014) finner at mangel på støtte fra familiemedlemmer, eller foresatte som selv er misfornøyde med egen kropp, har betydning for hvordan de unge vurderer seg selv, er det grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt mødrenes holdninger påvirker døtrene i større grad enn sønnene. En medvirkende årsak til at jenter er mer misfornøyde med egen kropp og utseende, kan muligens forklares med at jenter i større grad enn gutter påvirkes av mødre som selv er misfornøyde med egen kropp og utseende.

Dersom gutter i større grad påvirkes av fedrenes holdninger til kropp og utseende, betyr dette at de i langt mindre grad enn jentene har risiko for å utvikle negative holdninger til egen kropp og utseende, fordi fedrene har en mer positiv holdning til egen kropp og utseende enn det mødrene har. Spørsmålet er hva skolen kan bidra med for å stoppe en slik ond sirkel.

Små barn blir møtt med kjønnsrollekarakteristika allerede før de begynner på skolen, og de gjør seg egne oppfatninger på grunnlag av disse. På denne måten utvikler de også sin identitet gjennom kjønnsspesifikke sosialiseringsprosesser. Samtidig kan slike kjønnsstereotypier modereres og justeres i henhold til holdninger, forventninger og bevisste eller ubevisste motforestillinger barna møter i sitt nærmiljø, og spesielt da i sitt hjemmemiljø de første årene. Det er til ettertanke at når barnet begynner på skolen, har lærerens holdninger mye å si (Jones & Wheatley, 2006; Walkerdine, 1998). Til tross for at kjønnsspesifikke interaksjonsmønstre i klasserommet også er godt dokumentert (Brophy & Good, 1974; Jones & Dindia, 2004), vet vi likevel lite om hvordan omgivelsene påvirker elevenes holdninger til egen kropp og utseende. Hva kan så skolen bidra med for å hindre at stereotype holdninger til kropp og utseende aksepteres som en sannhet som gjenkjennes og godkjennes av de unge som en allmenn sannhet? Dette blir et viktig spørsmål når vi ser at en så høy andel av de unge strever med redusert selvtillit, grunnet misnøye med egen kropp og utseende.

Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, og beskytter mot helsetrusler. Ved å lære de unge å være bevisste på kunnskapsbaserte, kulturbetingede og følelsesmessige faktorer kan de kanskje bli bedre rustet til å gjøre seg opp selvstendige meninger basert på kritiske holdninger, refleksjon og innsikt.

Dette forutsetter at de samtidig må gjøres kjent med konstruktive handlingsstrategier, slik at de får en mer kritisk holdning til samfunnets kjønnsstereotype idealer, og til mer generelle idealer knyttet til selvhevdelse, kropp og utseende. Dette er kanskje spesielt viktig for elever med ulike typer funksjonsnedsettelser, som i utgangspunktet kan slite med enda dårligere selvfølelse enn sine jevnaldrende.