Lærerrommet: Flere elever er i spesialskoler og -klasser, hvorfor?

Hør episode 67 av Lærerrommet direkte her:

Episode 67: Flere elever er i spesialskoler og -klasser, hvorfor?

I Lærerrommets episode 67 møter du rektor Hege Ose ved Karuss skole i Kristiansand, professor Mirjam Harkestad Olsen ved UiT Norges arktiske universitet og konsulent Thomas Koefoed.

De statlige spesialskolene ble nedlagt i 1992 med mål om en mer inkluderende skole. Nå mener flere at utviklingen ikke går den veien. I 2020 fikk flere elever undervisning i alternativ opplæringsarenaer eller i egne faste avdelinger for spesialundervisning enn fem år tidligere, viser tall Utdanningsnytt har hentet fra GSI.

– Mer press

Koefoed var i en årrekke var rektor ved spesialskolen Brusetkollen, nå jobber i ulike kommuner med tilpasning av undervisningstilbud for ulike elever. Han tror antallet elever utenfor fellesskolen øker blant annet fordi elevmassen endrer seg demografisk.

– Vi har fått mange nye folk til Norge som ikke er så gode i språk, og til å skjønne de norske kodene. Dessuten har det faglige trykket blitt mye høyere, man skal konkurrere om skoleplasser og det er mer press på skoleeierne til å prestere bedre og å være best i klassen. Da presser vi noen ut, mener Koefoed.

Generelt om hva spesialskoler gjør og kan være gode på, sier han:

– En god spesialskole kan danne relasjoner, de er proffe på det.
– Man får den nærheten som skal til for at elevene får tillit til og nærhet til en voksen, og de er gode på å håndtere atferd. De får stanset den atferden som har vært destruktiv i klasserommet og øver seg på det vi kaller vanlig klasseroms-atferd, påpeker Koefoed.

Karuss i Kristiansand er en vanlig 1-10 skole som lenge har jobbet systematisk med inkludering og mangfold. Rektor Ose snakker i episoden om noen grunnprinsipper i organiseringen.

Laget rundt eleven

– Vi har jobbet i mange år med at den skolen vi tilbyr alle elever ikke har utstøtingsmekanismer som gjør at man kan kjenne på et utenforskap i fellesskapet, sier Ose.

En samarbeidskultur der laget rundt eleven er sentralt er noe av det viktigste, sier hun.

– Vi er trinnorganisert, og har lagt vekt på å ha to kontaktlærere. Vi har få lærere som er tett på elevene. Vi har alltid satt ressurs inn i klasserommet, og brukt ressursen fleksibelt. Det betyr ikke at alle elever alltid er inne i klasserommet, men at vi ikke har hatt faste systemer for grupper med spesialundervisning, særskilt norsk eller de organiseringsmodellene som kanskje mange andre skoler bruker har i aldri hatt, sier Ose.

Hun trekker også blant annet fram elevsynet de vil ha ved skolen og som voksne rekrutteres inn etter:
– Vi er en veldig mangfoldig skole, og det gjør at forskjellighet skal oppleves som en styrke. Det er veldig krevende, det er ingen enkle svar her, understreker Ose.

Ordspråk som «catch the children beeing good» og et manglende anmerkningssystem er eksempler på virkemidler som også handler om dette elevsynet.

Harkestad Olsen er forsker og jobber også i Statped. Når det gjelder spesialundervisning viser hun til tall som viser at flere elever nå enn før får dette i vanlige klasserom.

– Vi begynner å få mye forskning på verdien av å bruke to lærere i ordinære klasser, det vi kaller samundervisning. Vi ser at det har en verdifull effekt. Et viktig moment i dette er at vi trenger å putte ressursene inn i den ordinære skolen for at dette skal fungere, sier Harkestad Olsen.

Når lærere klarer samundervisning godt, gir det verdier, sier forskeren:

– I mye større grad kan det tilpasses for den enkelte elev, og det er vel det som er godstoffene når det gjelder å få til at elever med spesialundervisning får sitt tilbud i ordinær klasse: Nettopp det at lærere klarer å samarbeide og klarer å få til en forskjell for eleven. Å ikke bare gå for gjennomsnittseleven, men at det tenkes mye mer fleksibelt, sier Harkestad Olsen.

Hun tror noe av økningen man ser i spesialskoler skyldes at foreldre tar valget på vegne av sitt barn, og sier foreldrenes begrunnelse ofte er at vanlig skole ikke har den kompetansen som trengs i forhold til deres barn.
– Personlig tenker jeg at for mange tar det valget og gir opp kampen mot den ordinære skolen. Det gjør det på en måte enklere for den ordinære skolen. Det blir litt «vi og dem», sier forskeren.
Harkestad Olsen sier at om skoler heller tenker «oss på denne skolen», og får en alternativ organisering så blir det plass til veldig mange flere.