Ytterst på Senja, i Gryllefjord, bor en liten syrisk familie som nå kan smile og være trygge. Men slik har det ikke alltid vært. Med ei lita jente med synsvansker og sammensatte utfordringer ble starten for Maya (8) og familien alt annet enn enkel.

Hentet fra StatpedMagasinet

Gode spor takket være et spisskompetent lag

Familien, som kom til Norge for fire og et halvt år siden, ble tatt godt imot, men synsvanskene og vansker med språket gjorde at problemene ble mange og utfordrende for den lille jenta som skulle begynne i barnehage.

Sammensatte utfordringer

Det som kunne se ut som en spesifikk synsutfordring, viste seg å være mer komplekst og sammensatt. Dårlig synsfunksjon skapte motoriske utfordringer og gjorde også at språkutviklingen gikk sakte. Dette skapte igjen sosiale utfordringer og ei jente som trakk seg tilbake.

– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre og var fortvilet og redde. Vi ante ingenting om hvilken hjelp vi kunne få, og hvordan vi skulle få den. Men både skolen og PPT har vært til stor hjelp, og Statped har gjort en fantastisk jobb. Vi er så uendelig takknemlige for at alle rundt Maya har gjort en så flott jobb som har ført til at hun nå fungerer så mye, mye bedre og trives og kan lære, sier Mahmoud Abdulrahman Issa og Nour Albunni.

Riktige tiltak fungerte

Nå er Maya ei fornøyd jente som utvikler seg både språklig og sosialt, og som deltar på lik linje med de andre. En grundig utredning og kartlegging av riktige tiltak har fungert. Nå får hun god spesialpedagogisk oppfølging, hun har lese-TV, riktige briller, lysforholdene på skolen er endret, og det er fysisk lagt til rette for henne. – Vi ser nå ei jente som løper rundt, som ler, og som lærer og trives. Vi er så takknemlige for at fagfolk på ulikt nivå kan så mye og jobber så godt sammen, sier foreldrene.

– Vi er så uendelig takknemlige for at alle rundt Maya har gjort en så flott jobb, sier Mahmoud Abdulrahman Issa og Nour Albunni. Foto: Sveinung Wiig Andersen

Godt samarbeid og tydelige roller har vært suksessfaktoren

Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid som metode og tydelige avklarte roller har vært nøkkelen til å lykkes så godt i denne saken, mener Linda Helen Johansen i Senja PPT.

– Vi så ei jente med ressurser, sier PP-rådgiver Linda Helen Johansen. Foto: Sveinung Wiig Andersen og trodde at hun med tilrettelegging og tett oppfølging kunne lære mye,

Hun kom inn i saken da Maya gikk i barnehagen. Henvendelsen gikk på bekymring for synet. De så raskt at utfordringene var sammensatte, og at synsvanskene fikk følgevansker på mange områder, både språklig, motorisk, sosialt og i forbindelse med læring.

– Vi så ei passiv jente som satt mye stille, og som ikke var deltakende i aktiviteter. De førstehåndserfaringene andre barn fikk gjennom lek og samspill, fikk ikke hun. Dette påvirket spesielt hennes norskspråklige utvikling. Vi møtte også foreldre som ikke hadde erfaring med norsk hjelpeapparat, og som naturlig nok var skeptiske både til oss og de hjelpemidlene vi foreslo. Men det snudde raskt da de skjønte at vi ønsket Maya det beste, forklarer PP-rådgiveren.

Lav terskel for samarbeid

Hun gikk i gang med veiledning av barnehagen og koblet samtidig på både øyemedisinsk kompetanse på sykehuset og Statped, som har spisskompetanse på synsvansker. Statped kunne tilby strakstiltak og kom raskt inn.

– Det at terskelen var lav, var viktig. Jeg hadde fra før god kontakt med Statped, og det å kunne ta en telefon og drøfte problemstillinger var viktig for oss som kommune.

Overgang til skole

Planleggingen av overgangen til skolen begynte ett år før skolestart. Det var behov for tilrettelegging av det fysiske miljøet, og den spesialpedagogiske hjelpen hun hadde hatt i barnehagen, kunne nå omgjøres til tilpasset opplæring. Det ble jobbet både med språk, motorikk og synstilrettelegging. Skolen skjønte umiddelbart at det var behov for fysisk tilrettelegging, og det var aldri noe problem å få avsatt midler. De skjønte utfordringene.

Tiltak fungerte

– Vi så ei jente med ressurser, og trodde at hun med tilrettelegging og tett oppfølging kunne lære mye. Det har vist seg å være riktig. Raskt kom hun i gode spor, og tiltakene ga resultater både språklig, læringsmessig og sosialt. Etter hvert så vi at behovet for spesialundervisning ikke var der lenger. Tiltakene i klasserom og skole fungerte.

– Nå løper det ei glad jente rundt og leker og prater på linje med de andre, sier Johansen.

Suksessfaktorer

Hva har så suksessfaktorene vært? Johansen mener tett samarbeid mellom PPT og barnehagen har vært en viktig faktor for den tidlige innsatsen. Likedan mener hun at spisskompetansen fra både Statped og UNN har vært avgjørende for et godt resultat. Den tverrfaglige arbeidsmåten har bidratt til god struktur i arbeidet. Det har i tillegg vært viktig med klart definerte roller for å lykkes.

– Saken om Maya er bare én av mange saker hvor tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å få til gode tiltak rundt barn med spesielle behov. Et nært samarbeid med Statped har bidratt til å øke kompetansen på ulike fagområder både hos PPT og i barnehager/skoler, og det har bidratt til kvalitet i laget rundt barnet, sier PP-rådgiveren.

Helt avhengig av støtte

– Barnehage og skole er helt avhengig av et godt fungerende hjelpeapparat i slike saker. Vi er hjelpeløse uten et spisskompetent lag rundt barnet, sier styrer i Gryllefjord barnehage, Renathe Wilhelmsen, og rektor ved Gryllefjord skole, Wibeke Eidissen.

Det var barnehagen som oppdaget at Maya hadde store synsutfordringer. Hun våget ikke å gå alene, og var tett på de voksne.

– Vi så at vi var nødt til å få hjelp av lokal PPT. Vi så etter hvert at det var miksen av språk, synsvansker og kultur som var krevende, sier Wilhelmsen.

– Vi er en liten kommune uten spesifikk kompetanse på sånne komplekse og sammensatte vansker, sier Renathe Wilhelmsen. Foto: Sveinung Wiig Andersen

Som et felles oppvekstsenter med skole og barnehage var overgangen til skole enklere å få til. De la opp til systematiske besøk på skolen det siste halvåret slik at hun ble kjent og kunne bli trygg.

Laget var styrken

– Det at vi fikk til et så godt samarbeid mellom barnehage, foreldre, PPT og Statped, var viktig for at dette lyktes. Vi er en liten kommune uten spesifikk kompetanse på sånne komplekse og sammensatte vansker. Det har vært en trygghet å ha et slikt spisskompetent lag å spille sammen med, sier barnehagestyreren.

Ulik kompetanse som har vært samkjørt og utfyllende, mener hun har vært en suksessfaktor. Likedan at terskelen har vært lav, og at en har vært trygge på hverandre og raskt kunne komme i kontakt for å spørre og få veiledning.

Statped er viktig

Og rektor er enig: – Den spesifikke spisskompetansen som Statped kom inn med, var viktig for oss for å skape trygghet på at vi kunne klare dette. Vi må innrømme at vi var skeptiske til hvordan dette skulle gå, men når vi skjønte hva vi kunne gjøre og så at det fungerte, kunne vi senke skuldrene, sier Eidissen.

– Den spesifikke spisskompetansen som Statped kom inn med, var viktig for oss for å skape trygghet, sier rektor Wibeke Eidissen. Foto: Sveinung Wiig Andersen

Skolen monterte nye lys, malte i lysere farger og bedret lysforholdene, og de markerte farer og hindringer med kontrastfarger. De informerte alle og la til rette for mindre grupper og tett oppfølging. På den måten klarte de å unngå å ta Maya ut av klassen for å gi henne spesialundervisningen. Tilrettelegging i det det ordinære læringsmiljøet ga de resultatene de håpet på.

Spisskompetanse betyr at vi kan noe annet

– Spisskompetanse betyr at vi kan noe annet – at vi kan bidra med noe kommunen ikke har. Vår rolle har vært å peke på muligheter for å unngå at et sansetap skaper konsekvenser for et barns utvikling, sier rådgiver May-Eli Johansen i Statped.

– Saken er et godt eksempel på hvordan Statped kan bidra til tidlig innsats, sier rådgiver i Statped May-Eli Johansen. Foto: Sveinung Wiig Andersen

Hun er opptatt av at de samlet utgjør et lag med ulike roller der alle er like viktige. Tett samarbeid og felles forståelse er derfor helt avgjørende.

– Synssansen er helt essensiell for utvikling. En redusert synssans gir begrenset tilgang til erfaringer. Om vi ikke får lagt godt til rette, så kan dette forsinke utviklingen av både motorikk og språk, med de konsekvensene det får for læring, sier rådgiveren.

Strakstiltak og tidlig innsats

Statped var inne helt fra starten av som et såkalt «straktstiltak». Dette mener Johansen er et godt eksempel på hvordan Statped kan bidra til tidlig innsats, som jo er et sentralt mål i den nye stortingsmeldingen.

– Tidlig inn og tett dialog med PPT har vært suksessfaktoren her. Det handler om kort vei og kjennskap til lokale forhold. Dette gjør det enklere å bygge gode relasjoner. Det at vi er trygge på hverandres roller, forstår hverandre og kjapt kan sette felles mål, er avgjørende for at tiltak kommer raskt på plass, sier Johansen.

Forståelse er alt

Hun understreker også betydningen av å skape innsikt og forståelse lokalt og mener det er vanskelig å lykkes med gode tiltak om ikke alle forstår hva det vil si å ha et redusert sansetap. Alle lærere fikk derfor kurs og opplæring som bidro til kompetansebygging og dermed til å skape trygghet.

Hun fremhever også at den tette relasjonen som er etablert til det øyemedisinske på sykehuset, er en viktig del av det å bygge et spisskompetent lag rundt barnet.

Helse og pedagogikk spiller hverandre gode

– I vår spisskompetente medisinske rolle er vi avhengig av beskjed fra resten av laget. De andre aktørene er enda tettere på barnet i det daglige, og de rapportene vi får, er ofte svært nyttige for vår jobb, sier Terje Christoffersen, seksjonsoverlege for øyesykdommer ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Dette er et nyttig samarbeid der alle parter er avhengig av hverandres kompetanse, sier seksjonsoverlege Terje Christoffersen. Foto: Morten Høylo

Christoffersen er opptatt av at det må være en åpen linje, og at det legges et godt grunnlag for samarbeid. Samarbeidsavtaler med Statped og god kjennskap til hverandre gjør at de kan jobbe utfyllende.

– De minste barna kan ofte ha vanskelig for å forklare hvordan de opplever ting. Da er de observasjoner som er gjort, svært nyttige for oss. Motsatt vei vil den informasjonen vi kan gi gjennom våre medisinske undersøkelser, være nyttige og noen ganger avgjørende for de tiltak som settes i gang lokalt. Dermed er dette et nyttig samarbeid der alle parter er avhengig av hverandres kompetanse. For at det til sammen skal kunne gjøres en best mulig jobb, er alle brikker helt avgjørende, sier seksjonsoverlegen.

Noen ganger kan sykehuset bare gi informasjon om tilstanden. Det er ikke alltid at det er behandling å tilby.

– Vår rolle blir da å være en leverandør av opplysninger og kunnskap. Da er det flott å se at de andre aktørene kan gjøre en forskjell og sette inn tiltak som også bygger på den informasjon vi har gitt, sier Christoffersen.