Slik kan læreren hjelpe de stille elevene til å mestre skolen

I et hvert klasserom stilles det krav om aktiv deltakelse og muntlig aktivitet. Det er stort fokus på å kunne presentere og snakke foran medelever og lærere. Dette vektlegges allerede fra første klasse og pågår gjennom hele skolegangen.

(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO

Det er lett å forestille seg hvor strevsomt det er å være en del av et fellesskap der det forventes og kreves aktiv deltakelse når du er redd for å heve stemmen, redd for å snakke og redd for å bli lagt merke til.

Mange lærere ønsker inderlig å hjelpe og støtte elever som viser slik atferd. Men hvordan gjør man det?

Lite norsk forskning med fokus på de stille elevene

Fram til nå har det vært lite forskning rundt dette. Det ville Geir Nyborg og Liv Heidi Mjelve, begge førsteamanuensiser ved institutt for spesialpedagogikk, UiO, gjøre noe med. De ønsket å rette søkelyset mot de som er usynlige i klasserommet - de stille elevene. Forskningsrådet innvilget støtte til prosjektet «Barn med stille og innadvendt atferd: Læreres tilnærminger i norsk grunnskole».

Prosjektleder Nyborg beskriver formålet med prosjektet slik:

– Formålet med prosjektet er å dokumentere gunstige strategier som lærere bruker når de møter elever som strever med stille og innadvendt atferd. Det vil si elever som viser tilbaketrukkethet, innesluttethet eller sjenanse på en måte som kan hindre deres sosiale og skolefaglige læring og utvikling.

Det kreves ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærerne

Mjelve bekrefter at barn med stille, innadvendt atferd ofte opplever skolen som utfordrende. I klasserommet stilles det krav om muntlig aktivitet, om å lese høyt for klassen, delta i gruppearbeid og holde presentasjoner. Sosialt samspill med medelever er også vanskelig for denne gruppen.

Forskning viser at flere barn med innadvendt atferd også har lavere skoleprestasjoner enn andre. Det kreves dermed ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at disse barna skal mestre skolehverdagen.

Forskerne har intervjuet erfarne lærere på barnetrinnet om hvilke strategier de bruker for å hjelpe elever med slike vansker til å mestre skolehverdagen bedre.

Intervjuene

Først ble erfarne lærere som hadde en eller flere elever med stille innadvendt atferd i klassen observert. Det ble gjennomført to timers observasjoner (feltnotater og korte videoopptak) i åtte klasserom.

En uke senere ble lærerne intervjuet med utgangspunkt i feltnotatene og videopptakene om strategiene de benyttet, hensikten med å benytte dem, hvor gunstige de var for aktuell elev og så videre.

Elevene ble også intervjuet om sine vansker, om lærerens strategier, og om tanker og erfaringer knyttet til dette. I tillegg ble tre fokusgruppeintervjuer gjennomført med til sammen 11 erfarne lærere om deres arbeid med elever som viser stille innadvendt atferd.

Strategiene

Forskningen til Nyborg og Mjelve viser hvilke tilnærminger lærere benytter og kan benytte for å hjelpe de stille elevene til blant annet å bli mer muntlig aktive.

– Lærerne var spesielt opptatt av strategier for å skape trygghet slik at eleven tør å snakke, tør å svare på spørsmål, og tør å holde presentasjoner. De hadde imponerende mange gode og kreative tilnærminger for å skape trygghet og redusere engstelse hos disse elevene, avslutter Nyborg.

Forskernes eksempler på gode strategier for å fremme muntlig aktivitet:

1. «Spørsmål og svar» i klassen

• Vær oppmerksom på i hvilken grad, og hvordan eleven tåler å svare på spørsmål
• Lag avtaler om non-verbale tegn der eleven kan gi uttrykk for om han/hun er klar for å svare eller ikke
• Gi diskre tilbakemelding på elevens svar som ikke fremhever eleven mer enn eleven selv ønsker
• Klassen «svarer i kor» på spørsmål fra lærer

2. Holde presentasjoner

• Tilpasse kravene gradvis til elevens komfortsone
• Presentere sammen med andre
• Gi anledning til å presentere korte og ferdig formulerte utsagn
• Begrense antall tilhørere
• Gjør klasseromsmiljøet trygt, for eksempel øve på «Hva vil det si å være en god lytter»; og si til elevene: «Gi kun positiv feedback til de som presenterer»
• Øve seg på å presentere i mindre grupper

3. Læringspartnere og grupper

• Tildele roller i gruppediskusjoner (basert på barnets styrker)
• Sett sammen grupper og læringspar der eleven føler seg trygg

4. Elevsamtaler

• Vektlegg både formelle og uformelle elevsamtaler
• Tenk over non-verbal kommunikasjon der hensikten er å skape trygghet
• Dele egne erfaringer der det er relevant
• Snakke om elevens psykososiale fungering og utfordringer på en støttende måte

5. I tillegg til å skape trygghet, huske på å også utfordre eleven skolefaglig.