De er ikke i stand til å møte på skolen, derfor møter skolen dem

Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for å ivareta samfunnsoppdraget som er nedfelt i Opplæringsloven. For noen barn og unge er livet, av ulike grunner, så krevende, at det å daglig dukke opp på skolen blir umulig. Da blir fylkeskommunens oppgave å finne ut hvordan disse kan få det opplæringstilbudet de har krav på.

Nettskole for elever med spesielle behov

Karl Agnar Wåle er rektor ved Notodden videregående skole og driver fylkeskommunens nettskoletilbud sammen med Horten videregående skole. Nettskolen møter elevene som ikke klarer å nyttiggjøre seg et ordinært opplæringstilbud. De kan ha psykiske og fysiske utfordringer, forteller han.

Noen har kronisk utmattelse eller angst, andre har ulike høysensitive diagnoser. Han understreker at det viktigste for elevene på nettskolen er samtalene én til én med lærer. I dybdesamtalene med elevene kommer det for eksempel fram at mange har vært utsatt for mobbing og har mistet mye skolegang tidligere.

Alternativet hadde vært å ikke gå på skole

Vi snakker altså ikke om en elevgruppe som tar nettskolen av bekvemmelighet. Vi snakker om en elevgruppe som utgjør rundt 1 prosent av elevmassen. Dette er ungdommer hvor alt annet er prøvd, og alternativet hadde vært å ikke gå på skole. Mange av disse opplever et godt strukturert nettilbud som langt bedre tilpasset enn de tilpasningene som er mulige å få til i et ordinært utdanningstilbud, forteller Wåle.

Av de rundt 120-140 elevene som årlig er tilknyttet nettskolen, har omtrent 70 prosent klart å fullføre, opplyser han. Når vi tenker på disse ungdommenes utgangspunkt, er dette høye og lovende tall.

Vi må ta inn over oss at dagens ungdommer lever store deler av livene sine på digitale flater, og at det er mulig både å opprette og vedlikeholde relasjoner til andre mennesker på nettet.
Karl Agnar Wåle, rektor ved Notodden videregående skole

Nettskolen legger opp til variert undervisning, tydelig struktur, toveis kommunikasjon, samhandling og mange innslag av vurdering for læring. Elever og lærere møtes gjerne fysisk på en oppstartsamling for å bli kjent. Deretter får elevene gjerne omvendt undervisning.

Det betyr at læreren legger ut undervisningsvideoer eller andre læremidler som elevene jobber med før klassen møtes på nett for å løse oppgaver, jobbe i grupper, få veiledning osv.

Programmene som brukes er valgt for å hjelpe læreren å organisere klassen i plenum, dele i grupper, gi individuell veiledning, og følge med på elevenes progresjon slik at opplæringen kan tilpasses elevene.

Det hender det er behov for å møtes i løpet av skoleåret, for eksempel for å gjøre praktiske øvinger, gjennomføre språkreiser, eller hvis større skriftlige eller muntlige prøver må gjennomføres på skolen.

Energien er brukt opp før undervisningen har begynt

Vi har forsøkt å utvikle både fysiske og nettbaserte samlinger også for å ivareta det sosiale aspektet, men ser at ca. 10 prosent av elevene møter på slike samlinger, sier Wåle og legger til at det for noen av disse ungdommene er så krevende å komme seg til skolen at all energien blir brukt opp før undervisningen har begynt. I slike tilfeller blir risikoen for frafall stor og mestringshistoriene fra nettskolen svært mye verdt.

Universitetet i Sørøst-Norge leder et forskningsprosjekt som viser at elever i risikosonen for frafall ofte mangler gode relasjoner både hjemme og på skolen. Disse ungdommene forteller om lærere som ikke har klart å se bak atferden deres. Flere føler at de verken har blitt møtt eller forstått. For den enkelte er dette svært alvorlig, men også samfunnsøkonomer er bekymret over frafallsstatistikken.

Ifølge NAV var prislappen på skole-frafall i Tromsø 869 millioner kroner per kull i 2016, når kostnader ved tomme pulter, samfunnets direktekostnader, samfunnets reduserte verdiskapning, helsekostnader og kriminalkostnader ble summert.

Til tross for få fysiske møter oppgir rundt 25 prosent av Nettskolens elever at de har fått seg nye venner gjennom et rent nettbasert tilbud – uten å ha møtt medelever fysisk.

Deler av livet leves på nettet

Vi må ta inn over oss at dagens ungdommer lever store deler av livene sine på digitale flater, og at det er mulig både å opprette og vedlikeholde relasjoner til andre mennesker på nettet, argumenterer Wåle og understreker:

«Nettskolen er ikke ment å erstatte andre gode tilretteleggingstiltak på skoler, men noen ganger er ikke skolens ordinære tilbud et reelt alternativ.

Opplæringsloven er nå under bearbeiding, og Wåle ber om at vi som samfunn legger til rette for at de ungdommene som ikke klarer å møte på skolen, kan få en legal rett å bli møtt av skolen gjennom nettbaserte skoletilbud.

Jeg støtter han i dette og håper Kunnskapsdepartementet også ser det slik, så lenge tallene og ungdommenes egne mestringshistorier tyder på at det er til de unges og samfunnets beste.

(Teksten er tidligere publisert på USNs prosjektblogg)