Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

I hvilken grad blir foreldre involvert i mobbesaker? Og er de fornøyde med skolens oppfølging? Er det forskjeller mellom foreldre med etnisk norsk bakgrunn og deres opplevelse sammenlignet med foreldre med en annen etnisitet?

Det har forskerne Hildegunn Fandrem og Janne Støen ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger undersøkt i en studie.

– Generelt sett gav de etnisk norske foreldrene uttrykk for at de følte de fikk lite informasjon om hvordan saken ble håndtert eller hvilke tiltak som ble iverksatt, forteller førstelektor Janne Støen.

Innvandrerforeldrene hadde imidlertid en mer positiv opplevelse totalt sett med hvordan skolen håndterte saken, spesielt med tanke på informasjon.

Utfordrende å samarbeide med skolen

I studien gjennomførte forskerne intervjuer med 16 foreldre til barn som hadde blitt utsatt for mobbing. Blant barna hadde fem en annen etnisitet enn norsk, elleve var norske, og to av disse hadde i tillegg samiske foreldre.

Studien omfattet både barne- og ungdomsskoleelever.

Funnene viste at alle foreldrene i utvalget opplevde samarbeidet med skolen som utfordrende. I tillegg opplevde alle det som problematisk å ha en relasjon og snakke med andre foreldre om mobbingen som barna ble utsatt for.

Innvandrerforeldrene var mer fornøyde med skolen enn foreldre uten innvandrerbakgrunn, men ikke med kommunikasjon og samarbeid med andre foreldre.

De norske foreldrene var verken fornøyde med hvordan skolen håndterte saken eller med samarbeidet med andre foreldre.

– Ettersom vi har foreldre både med og uten innvandrerbakgrunn i vårt utvalg, ønsket vi å sammenligne de to foreldregruppene om deres tolkninger av årsaker til mobbing, samarbeid med skolen og samarbeid med hverandre om mobbesaker, sier professor Hildegunn Fandrem.

Så langt forskerne vet, er ikke dette undersøkt tidligere.

– Innvandrerforeldres involvering i mobbesaker har heller ikke blitt undersøkt før, så dette var både viktig og interessant for oss å se nærmere på, forklarer hun.

Kommentarer på utseende og etnisitet

Etter å ha blitt vist definisjonen på mobbing som er mest brukt både i forskning og praksis, bekreftet de intervjuede foreldrene at det barnet deres ble utsatt for, kunne karakteriseres som mobbing.

Det var både fysisk og relasjonell mobbing, i tillegg til nettmobbing.

Minoritetsforeldrene hadde også meninger og antakelser om hvorfor barna deres ble mobbet.

– Både de samiske foreldrene og tre av de fem innvandrerforeldrene rapporterte at barna deres hadde fått kommentarer som var tydelig rettet mot deres utseende som hudfarge og forståelse av det norske språket, sier Støen.

Noen ganger var det imidlertid ikke tydelig hva årsaken bak mobbingen var, men innvandrerforeldrene hadde uansett en tendens til å karakterisere den som rasistisk eller etnisitetsbasert.

– Innvandrerforeldrene og de samiske foreldrene var mer spesifikke enn de etnisk norske foreldrene om forklaringer eller årsaker til mobbeatferd. Noen mobbeutsagn og saker var tydelig knyttet til etnisitet, sier Fandrem.

Innvandrere blir mer mobbet

Tidligere forskning og teori viser at innvandrere kan møte noen psykososiale utfordringer, og at de kan være mer sårbare for å bli mobbet.

Resultatene fra tidligere studier viser også at innvandrere faktisk blir mer mobbet på grunn av rase eller etnisitet.

Som en konsekvens, mener Fandrem at programmer mot mobbing i skolen kan trenge spesifikke elementer knyttet til denne gruppen.

– Det var derfor av spesiell interesse å sammenligne innvandrer- og ikke-innvandrerforeldre i denne studien, forklarer hun.

Studien fant også at det er viktig å være oppmerksom på mobbing relatert til ulike sårbarheter eller andre etnisiteter, både for hvilken betydning det får for praksisfeltet og videre forskning på temaet.

Skolen spiller ulik rolle i ulike kulturer

Migrasjonserfaring, i tillegg til å ha et barn som er involvert i mobbing, kan være følelsesmessig utfordrende for foreldre. Det kan igjen gjøre en mer sårbar i forhold til skolens håndtering av mobbesaken og kan gjøre kommunikasjon vanskelig.

I studien kommer det frem at skolene til en viss grad er bevisste på innvandrerforeldres behov for støtte. Samtidig kan det også se ut til at innvandrerforeldrene i Norge forventer mindre av skolen.

Professor Hildegunn Fandrem forklarer at det kan være ulike kulturelle forskjeller ved mobbing og hvilken rolle skolen skal ha; i Norge er det gitt at det generelt sett skal være et samarbeid mellom skole og foreldre, mens i andre kulturer er det ikke en forventning om slikt samarbeid.

I tillegg har tidligere forskning vist at innvandrerforeldre kan se sin rolle som annerledes sammenlignet med norske foreldre.

– Basert på tidligere forventninger fra hjemlandet, forventet kanskje ikke innvandrerforeldrene i vår studie noe samarbeid i det hele tatt. Dette kan ha påvirket svarene deres på en måte som gjorde at de virket mer fornøyde enn de norske foreldrene i studien, sier Fandrem.

Vondt å oppleve at barnet blir mobbet

Foreldre til barn som opplever sosiale vansker som mobbing, er i en svært sårbar posisjon. Det kan være vondt å være mor eller far til et barn som ikke har noen venner og som blir ydmyket av andre elever.

Resultatene fra studien viste at spesielt innvandrerforeldrene syntes det var vondt å se at deres barns ulikheter ikke ble akseptert eller verdsatt blant jevnaldrende.

– Innvandrerforeldrene kan også ha negative opplevelser selv og kan derfor anta at barna deres opplever noe lignende. Dette er i tråd med en tidligere studie som antyder at flere faktorer påvirker ens oppfatning av hva som foregår og understreker enda mer at det er viktig å bli møtt med forståelse fra skolepersonalet, sier Støen.

De etnisk norske foreldrene beskrev, på den andre siden, mobbesituasjonene mest som relasjonell mobbing, som å bli ekskludert fra gruppen jevnaldrende uten å forstå hvorfor.

Støen forteller at de virket mindre sårbare enn innvandrerforeldrene. De uttalte mobbingen som at barnet ble sendt ut i «kulden» og at «de andre dannet en tett, eksklusiv gruppe».

Unngikk å snakke om vanskelige ting

Studien viser at foreldrene ikke snakket om mobbingen med hverandre og at skolen ikke gjorde noe for å gjøre det til et diskusjonstema blant dem.

Det så også ut til å være mangel på delt perspektiv blant foreldrene, som alle hadde forskjellige versjoner av sannheten.

– I tillegg følte innvandrerforeldre at de etnisk norske foreldrene ikke hadde noen interesse i å samarbeide og kommunisere med dem. I intervjuene vi gjennomførte fant vi ikke en eneste en som rapporterte om positivt eller vellykket samarbeid med andre foreldre, sier Fandrem.

Foreldrene hadde også alle forskjellige versjoner av sannheten, i utgangspunktet basert på deres eget barns erfaringer.

Hun forteller og så at foreldre så også ut til å unngå å snakke med hverandre om vanskelige forhold barna imellom. Dette så ut til å gjelde både for innvandrere og norske.

– Kan føre til mistillit til skolen

Funnene fra studien viser også at det det kunne ta litt tid før skolen og foreldrene ble enige i mobbesakene, da mange foreldre, spesielt de norske, ikke følte at de ble lyttet til når de henvendte seg til skolen om mobbing.

– Mobbing kan gi alvorlige skader, og det er av stor betydning at skolens ansatte tar foreldre på alvor når de uttrykker bekymring for mobbing. Måten skolen håndterer saken på, kan ha alvorlige konsekvenser for forholdet og tilliten mellom familier og skolen, sier Fandrem og legger til:

– Hvis informasjonen skolen gir til foreldrene er dårlig, kan foreldre utvikle mistillit til skolen. Det bør ideelt sett være regelmessig utveksling av informasjon mellom skoler og foreldre, og dette var ikke tilfelle i vår studie.

Denne saken er også publisert på forskning.no.