Forsker på europeisk ungdom som faller utenfor

Forskerne er opptatte av unge voksne mellom 25 og 29 år i Europa - den såkalte millenniumsgenerasjonen. Nord universitet deltar med tre forskere som har fått status som ekspertpartnere i forskningsprosjektet Lost Millenials.

Prosjektet fokuserer på en bestemt gruppe av millenniumsgenerasjonen, unge mennesker i alderen 25-29, som ikke er i arbeid eller utdanning og opplæring, og som bor i mindre byer eller rurale strøk.

– Forskere fra Nord universitet skal bidra med kartlegging av tiltak, bidrag i komparative analyser og kunnskap om forskningsmetode. Blant annet koordinere opplæring i kvalitativ forskningsmetode, sier førsteamanuensis Guro Wisth Øydgard. De andre to er førsteamanuensis Ann-Torill Tørrisplass og Professor Janne Breimo.

Hovedmålet med prosjektet er å bidra til vellykket integrering av disse ungde voksne i arbeidsmarkedet eller til utdanning og opplæring. Det skal forskerne gjøre ved å øke kunnskapen om hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke virker.

– Prosjektet vil sammenligne dette mellom femten land i Europa. Vi skal se på effektene av de ulike tiltaken i landene, og finne fram til gode tiltak, sier Guro Wisth Øydgard.

Det internasjonale forskningssamarbeidet mulliggjør å spre kunnskap på tvers av landene. Samtidig bygges det en kapasitet blant forskere som kan gjennomføre evalueringsstudier.

Forskningsdesignet består av både kvalitativ og kvantitativ forskning, og komparative studier av de evalueringer som er gjort i landene av ulike tiltak.

Utenforskap koster mye for individ og samfunn

Guro Wisth Øydgard sier det er mange problembeskrivelser på området, men lite forskning på hva som virker for denne aldersgruppa. Både individene og samfunnene påføres store kostnader ved at disse unge menneskene faller utenfor på permanent basis.

– Det er litt ulike årsaker til dette i de forskjellige landene, men mange av de unge har sammensatte problemer. Forhold ved arbeidsmarkedet og skoleverkets- og arbeidslivets krav spiller også en stor rolle, sier hun.

Gruppen som undersøkes i dette prosjektet startet sin tid i arbeidslivet samtidig med finanskrisen i 2008, en krise som nok fikk ennå større konsekvenser for arbeidsmarkedet i en del andre europeiske land enn i Norge, mener hun.

– Samtidig har forskning som tar opp i seg effekter av økonomiske eller andre store kriser også overføringsverdi for å øke kunnskapen om hvordan kriser virker inn på arbeidsliv og livssituasjonen til mennesker.

– Sammenlignet med resten av Europa, er andelen jenter med psykiske helseproblemer i større grad representert blant NEETs i Norge, sier Guro Wisth Øydgard. NEET er forkortelse for unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring.

Behov for individuell oppfølging

– Det finnes en god del strategier og standardiserte hjelpetiltak, men ofte viser det seg at det trengs langvarig og individuell oppfølging for å lykkes med tiltak, sier hun. En del av prosjektet er også å undersøke og spre virkningsfulle tiltak på tvers av landene, sier hun.

Guro Witsh Øydgard sier forskningen har som mål å bidra til at landene i større grad tar i bruk de tiltakene som fungerer best.

Prosjektet er finansiert av Island, Liechtenstein og Norge gjennom EEA (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde) og Norway Grants Fund for Youth Employment. Total finasiering er om lag 16 millioner kroner, og Nord universitets andel er om lag 1,5 milloner kroner.