Hvorfor går lærevansker og ADHD i arv? Nytt prosjekt kobler genetiske data til hjemmemiljø og elevenes læring, for å bedre forstå dette

Prosjektet "Why do educational difficulties run in families? Genetically sensitive observational and intervention research on home learning environment", forkortet GenEd, er et samarbeid med mellom Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO; Elsje van Bergen ved Vrije Universiteit Amsterdam; og Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet.

Melby-Lervåg er også direktør i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) og prosjektet er en del av senteret.

– Genetikk har vært lite i fokus i utdanningsforskning. Vi vet at lærevansker er en risikofaktor for både dårlig helse og lav inntekt i voksen alder, sier Melby-Lervåg.

Professoren forklarer videre at hun og hennes kollegaer også vet at lærevansker er arvelig, og ofte er flere i en familie rammet. Samtidig er det også sånn at foreldre med dysleksi eller andre lærevansker for eksempel leser mindre for barna sine.

– Dette gir en risiko for at sosial ulikhet overføres til neste generasjon. Et manglende fokus på genetikk kan derfor føre til at vi får en ufullstendig bilde av disse prosessene.

Forskerne i GenEd-prosjektet har som mål å forstå mer om dette ved å koble genetiske data til data om hjemmemiljø og elevenes læring.

Komplekst datamateriale krever tverrfaglig tilnærming

Datamaterialet blir komplekst: genetiske data fra familiestudier og DNA skal kobles til observasjonsdata i hjemmemiljøet, - og til effektene av et tiltak rettet mot hjemmemiljøet. I tillegg skal forskerne samle inn data knyttet til elevenes læring.

Fokuset på genetikk gjør at prosjektgruppen må være tverrfaglig. Institutt for spesialpedagogikk, UiO ved Melby-Lervåg samarbeider derfor med atferdsgenetikerne seniorforsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis Elsje van Bergen ved Vrije Universiteit Amsterdam.

Genetikk har vært lite i fokus i utdanningsforskning

Foreldre og barn som skal inkluderes i studien blir basert både på norske og nederlandske utvalg.

– Vi ønsker å identifisere hvorfor dine foreldre og ditt hjemmemiljø betyr mye for om du får ADHD eller lærevansker, forklarer Melby-Lervåg.

Forskerne vil også sette i gang tiltak for å påvirke hjemmemiljøet. Altså, vil en viss type tiltak forbedre barnets prestasjoner i lesing, skriving og matematikk og hvordan er effekten av tiltak relatert til genetikk?

Studien inkluderer også foreldrenes lese- og matematikkferdigheter, barnets motivasjon for læring og faktorer i hjemmemiljøet.

– Vi er interessert i å vite når i barnets utvikling hjemmemiljøet betyr mest. Derfor inkluderer vi datamateriale på barns utvikling fra 1,5 år til 16 år.

Prosjektmedlemmene er også opptatt av å formidle resultatene til både forskere, politikere og allmennheten, og planen er å formidle dette i forskjellige kanaler fortløpende mens prosjektet pågår (2023-2029).

Prosjektgruppen gleder seg

Prosjektleder Melby-Lervåg presiserer:

– Det som er unikt med dette prosjektet er at vi kombinerer genetisk kunnskap med faktorer knyttet til elevens læring og hjemmemiljø. Med dette åpner vi opp et fokus på genetikk som representerer et helt nytt perspektiv ved fakultetet vårt. Kanskje kan det inspirere flere til også å fokusere på dette aspektet ved barns læring og lærevansker. Jeg gleder meg til dette prosjektet når det starter neste år, og de neste fem årene.

Seniorforsker Fartein Ask Torvik sier:

– Det unike med dette prosjektet er at vi kombinerer bruk av genetiske metoder med å teste ut effekten av tiltak. For å forstå hvilken effekt foreldre har på barna sine, er det viktig å ta høyde for at de deler genetikk. På den andre siden har genetisk forskning ofte vært beskrivende og ikke ledet ut til persontilpassede tiltak. Monica, Elsje og jeg kommer fra ulike forskningsfelt. Når vi kombinerer kunnskapen vår tror jeg vi bedre kan forstå - og bidra til å løse - problemene til barn som sliter i skolen. Jeg synes det er skikkelig stas at vi har fått midler til å ta fatt på arbeidet. Jeg gleder meg også til å bli bedre kjent med Institutt for spesialpedagogikk.

Førsteamanuensis Elsje van Bergen avslutter:

– Jeg er overveldet og glad over å ha mottatt midler til vårt internasjonale og tverrfaglige prosjekt om lærevansker og ADHD! Min beste forskning kommer alltid når jeg samarbeider med forskere som utfyller hverandres ferdigheter og kunnskap. I dette prosjektet går vi fra å se på gener i laboratoriet, til barna i klasserommet. På et personlig plan gleder jeg meg også til å bruke mer tid ved Institutt for spesialpedagogikk i årene som kommer.