Kan utviklingen av psykopatiske trekk forebygges hos barn og unge?

En versjon av saken ble først publisert på forskning.no

Det finnes en diagnose som få har hørt om at barn kan ha: «Atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner» (på Engelsk: Conduct disorder (CD) with callous-unemotional trait (CU)). Disse trekkene anses være et førstadium til psykopatiske trekk.

Ny forskning på ungdommer med denne diagnosen viser dystre tall:

– Til tross for intensive tiltak i ungdomsalderen, ser det ut til å være vanskeligere å endre denne typen trekk, sammenlignet med når tiltakene settes inn hos yngre barn, sier Gunnar Bjørnebekk, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Psykopati er et begrep som ofte forbindes med løgnaktighet, manipulering og misbruk av mennesker.

Trekkene som er forløpere til psykopatiske trekk (atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner) inkluderer:

• Mangel på anger eller skyldfølelse
• Redusert empati
• Kald likegyldighet i forhold til ytelse på viktige områder
• Grunne eller manglende emosjoner (få, svake eller overfladiske følelser)

– Dette kan komme til uttrykk ved avvikende verdier og mål i sosiale situasjoner. Blant annet synes de det er greit å bruke vold for å oppnå sine mål og å legge skylden på andre når de har gjort noe galt. De er lite oppmerksomme på tegn til frykt, smerte og tristhet hos andre, og i tester av «moralske overtredelser» sliter de med å vurdere hvilke handlinger som overskrider de sosiale reglene i situasjonen, sier Bjørnebekk.

Risikerer kriminelle livsløp

Bjørnebekk har, sammen med sin forskerkollega Dagfinn Mørkrid Thøgersen ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), forsket på barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. De er spesielt interessert i å finne ut om tiltakene som har vist seg effektive i behandlingen av barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, også er effektive når de som behandles har begrensede prososiale emosjoner.

Mange av de alvorligste forbrytelsene begås av denne gruppen mennesker

Bjørnebekk og Thøgersen går i studien også gjennom resultatene til skreddersydde tiltak rettet mot å endre videre utvikling av denne forløperen til psykopati.

– Kombinasjonen av forløpere til psykopatiske trekk og alvorlig atferdsforstyrrelse, har noe å si for ungdommenes videre utvikling, sier Bjørnebekk.

Det som er forskernes utgangspunkt, er at de vet at barn som har voldelig og aggressiv atferd overfor mennesker og dyr (alvorlig atferdsforstyrrelse) i kombinasjon med trekkene som er forløpere til psykopatiske trekk, har stor risiko for kriminelle livsløp i voksen alder.

Tidligere forskning viser at denne gruppen har en dårligere prognose ved behandling enn de ville hatt om det i tidlig alder hadde blitt iverksatt tidlige treffsikre tiltak.

Mange av de alvorligste forbrytelsene begås av denne gruppen mennesker.

Opptil 75 prosent av den alvorlige voldskriminaliteten i et samfunn begås av individer med en kombinasjon av begrensede prososiale emosjoner og alvorlig atferdsforstyrrelse.

For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet, er det derfor viktig at vi ser om det er mulig å behandle adferden før den blir kronisk, understreker Bjørnebekk.

Har behandlingsprogrammer effekt?

Når Bjørnebekk og hans forskerkollegaer skal se om behandlingsprogrammer har effekt, bruker de en vitenskapelig metode som er randomisert (tilfeldig) og kontrollert. Dette betyr at deltakerne blir tilfeldig valgt ut til en tiltaksgruppe som mottar en bestemt behandling som forskerne tester effekten av, mens en kontrollgruppe får en annen standardbehandling. Siden inndelingen i grupper er tilfeldig, sikrer forskerne at det ikke er noen systematiske forskjeller mellom gruppene før tiltaket starter.

Det behandlingsprogrammet som forskerteamet nå ville undersøke, var Funksjonell Familie Terapi (FFT). FFT er et anerkjent behandlingsprogram for ungdommer som har atferdsproblemer. Det brukes i mange land.

Behandlingsformen utføres av FFT-sertifiserte terapeuter og skreddersys til den enkelte familie i fem stadier:

1. Involveringsfasen for å forsikre at både ungdommen og foreldrene er positivt involvert og deltakende i behandlingen
2. Motivasjon for å minske skyld og negativitet i familien og håp om endring, for å etablere en balansert terapeutisk allianse, skape håp om mulighet for å løse problemene de står ovenfor og etablere en relasjonell problemforståelse
3. Kartlegging av relasjonen mellom ungdom og foreldre for å fange opp risikofaktorer og beskyttende faktorer, samt familiedynamikker knyttet til atferdsproblemer
4. Atferdsendring for å nå framgang i familiedynamikken, slik som kommunikasjon, konflikthåndtering samt problemløsning for å bidra til varig reduksjon av ungdommens problematferd
5. Generalisering for å vedlikeholde og utvikle ungdommens ferdigheter og forbedrede atferd, både innad i og utad familien.

– Grunnen til at vi valgte denne familieterapeutiske behandlingsmodellen, var at den i internasjonale studier har vist lovende resultater med hensyn til endring av antisosial atferd og reduksjon av nye arrestasjoner hos ungdom med CU-trekk, forklarer Bjørnebekk.

Undersøkte fire hovedområder hos ungdommene

I studien deltok rundt 160 ungdommer i alderen 12-19 år sammen med foreldrene sine. Ungdommene hadde alvorlige atferdsproblemer, eller var i risiko for å utvikle dem.

Forskerne undersøkte:

1. Normovertredende atferd, som å ikke forholde seg til regler og å være aggressive mot andre
2. Kalde og ufølsomme trekk, som å ikke vise anger, samt en mangel på empati og omsorg med andre
3. Prososial atferd, som positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og samarbeid
4. Kvaliteten på relasjonen mellom ungdom og foreldre, som tillit, kommunikasjon, fremmedgjøring, samhold og konflikt i familien

Forskerne kartla ferdigheter og atferd både før behandlingsstart, 6 måneder etter behandlingsstart, og 18 måneder etter behandlingsstart. I tillegg undersøkte de om tiltaksgruppen, altså de som fikk den familieterapeutiske behandlingen, hadde større framgang enn kontrollgruppen, som fikk standardbehandlingen.

Ikke effekt på de mest uønskede trekkene

Resultatene viser at behandlingen har god effekt på atferdsproblemene. De ble færre og mindre alvorlige. Den prososiale atferden ble forbedret, relasjonen til foreldrene ble også bedre, og begge parter opplevde mer samhold og mindre konflikt i hjemmet.

Men behandlingen så ikke ut å ha en effekt på kalde og ufølsomme trekk.

– Til tross for intensive tiltak, ser det ut å være vanskeligere å gjøre noe med disse trekkene når man er blitt tenåring, konstaterer Bjørnebekk.

De «kalde og ufølsomme» - trekkene har allerede er blitt kroniske ved denne alderen

Når det er sagt, så hadde 1 av 5 av ungdommene en endring i positiv retning. Bjørnebekk er derfor tydelig på at de må gjøre mer forskning på feltet før de kan konkludere med at «det er for sent å endre ungdommene».

De vil gjerne se om det er andre former for tiltak som kan ha større effekt. Mest nærliggende vil det være å koble på et tiltak rettet direkte mot endringene av de kalde og ufølsomme trekkene til et av tiltakene som har vist seg effektive til å endre atferdsvanskene.

Forskerne mener dog at de «kalde og ufølsomme» -trekkene allerede er blitt kroniske ved denne alderen, som mer fremstår som gjennomgripende personlighetstrekk, til forskjell fra isolerte atferdsvansker.

Slike ungdommer virker veldig kalde og likegyldige overfor andres følelser. De fremviser lite anger eller skyldfølelse etter overtredelse av sosiale normer. De bryr seg også lite om de mottar negative konsekvenser og lærer lite av dem.

– Vi må sette inn forebyggende tiltak i tidlig alder

– Det er uhyre viktig å starte tidlig med forebyggende programmer når barn viser tegn til å være ufølsomme mot andre. Hvis vi sammen tar grep før puberteten, er sannsynligheten større for å lykkes i å forhindre at små barn utvikler en kronisk personlighetstype med psykopatiske trekk som voksne, konkluderer Bjørnebekk.

Den ene gode nyheten er at vi har slike behandlingsprogram i dag, som i norske studier har gitt lovende resultater i å endre «kald og ufølsom atferd» i tidlig alder. For eksempel har intensive foreldreprogrammer med fokus på varme og involvering, ros og belønning vist seg å ha effekt. Den andre er at ungdomstiltakene ser ut til å kunne redusere atferdsvanskene og forbedre familiesamholdet også for de med kalde og ufølsomme trekk.

Livet ... men korleis leve det? Denne artikkelen er ein del av UVs temaserie om Livsmeistring.