Lærerrommet: Klar for studier etter videregående?

Hør episode 70 av Lærerrommet her:

Episode 70: Klar til studier av videregående?

- Jeg var jo klar over at det var mye mer lesing i universitetsgrader enn det er på videregående. Men jeg synes ikke vi ble godt nok forberedt til å kunne lese så lange tekster, og skulle trekke ut akkurat hva som var viktig, forteller Stella Ramborg.

Hun studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og hennes kronikk i Aftenposten høsten 2020 beskrev en tøff overgang fra videregående til høyere utdanning.

- Alt var stykket opp på videregående, i stedet for å lese lange tekster der vi trakk ut akkurat det vi trengte. Vi lærte oss ikke å trekke ut det som var nødvendig, mener Ramborg.

- Håp etter fagfornyelsen

Kirsti Engelien er utdanningsleder ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har også erfaring fra flere år som faglig leder av Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at hun kjenner igjen Stellas situasjonsbeskrivelser, men understreker at det er gjort et stort stykke arbeid som tar tak i de problemstillingene som Ramborg trekker fram gjennom fagfornyelsen.

- Kommende generasjoner vil kanskje oppleve i langt større grad å være mer studieforberedet enn det du gjorde den gangen, sier Engelien.

- Vanskelig overgang

Per Olaf Aamodt ved NIFU (Norges Institutt for studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning), presenterte med Berit Lødding en rapport i 2015 som nettopp adresserte utfordringene med å være studieforberedt etter studieforberedende.

Han bekrefter at Stellas beskrivelser passer og illustrerer funnene som de gjorde i forbindelse med rapporten.

- Det er nettopp denne overgangen som er vanskelig. Overgangen har alltid vært vanskelig og på sett og vis så skal den også være vanskelig. Det er to helt forskjellige skolesalg med ulike mål, sier Aamodt. Han peker på at høyere utdanning går inn i fordypning mens videregående er en allmenn utdanning, samtidig understreker han at høyere utdanning også har enorme forskjeller mellom studier, profesjonsutdanninger og de mer disiplinbaserte studiene.

- Vi vet såpass mye om ulike studieorganiseringer, at møte med universiteter og høgskoler er veldig avhengig av studieopplegget, pensun og undervisningsmetoden man har.

Pensum, selvstendighet og akademisk skriving

Aamodt peker likevel noen hovedområder som er utfordrende.

- Først og fremst var det studiestedende pekte på, var evnen til å lese store pensummengder, ikke minst til skrive akademisk og jobbe selvstedning.

- Disse tingene synes å være et viktigere problem for de nye studentene enn akkurat hvor gode de er i fagene sine, sier han.

Studietilværelsen kan være utfordrende på mange ulike nivå. Det er krav om selvstendighet, om refleksjon, om utholdenhet og en forventning om faglig innsikt som skal være på plass. Spørsmålene rundt vanskene mange og dreier seg om elevene trenger mer solid faglig dybde eller om det kanskje handler om hvorvidt elevene bør vite mer om hva som venter.

Engelien er ikke sikker på om det finnes noen fasit på hvordan overgangen skal oppleves som enklere. Hun peker på at studietiden er en tid i livet hvor mye skjer og det er også slik at studenter har ulike innganger til det å bli student.

- Noen har jobbet systematisk fra ungdomsskolen med et veldig dedikert mål, og så har man de som er nysgjerrige og usikre og prøver seg på noe. Konteksten som de går inn i i studiehverdagen har mye å si, sier hun. Engelien understreker også at overgangen fra å være eleven til å være studenten har en del å si.

- Du møter ulike systemer og ulike organisasjoner. Det er en spenning mellom det å være vant til å være i en relasjon og bli tatt vare på slik du gjør i videregående opplæring og det å komme inn og være en student hvor det er langt, langt høyere forventninger til selvregulering både med tanke på studiene og ansvar forøvrig.

Viktig med studentgrupper og kollokviegrupper

Aamodt sier at studentlivet handler om mer enn å kunne noe om det som kreves rent faglig.

- Det er jo en av utfordringene man har når man begynner på universitetet er å velge utdanning, man skal søke seg på et studium man ikke vet hva er, forklarer han. Aamodt understreker at det har skjedd veldig mye på høyere utdanning de siste tiåerene, med mer tilbakemedling og oppfølging av studentene hvor de får vite mer rundt hvor de er i løypa og får tettere oppfølging.

Ramborg forteller at hun har hatt stort utbytte av sin kollokviegruppe og at det samarbeidet har vært viktig for hennes studietid. Hennes viktigste råd til kommende studenter er å jobbe med leseferdigheter og leseutholdenhet.

- Heldigvis har jeg lest mye på egenhånd, så jeg har på en måte lært meg å lese ordentlig fra bøker, sier hun.

- Les mer, les fagtunge tekster, les romaner og trekk ut og les implisitt. Det gir et godt grunnlag for studiehverdagen, sier Ramborg.