Lærerrommet: Selektiv mutisme, hva er det og hva hjelper?

Episode 84: Selektiv mutisme, hva er det og hva hjelper?

Gjestene i denne episoden av Lærerrommet er pedagogisk psykologisk rådgiver Kathe Lundahl i osloskolen, professor Heidi Omdal i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, leder av Foreningen for selektiv mutisme Anne Klepsland Simonsen, som også er mamma til et barn som fikk diagnosen.

Snakker hjemme, ikke borte

Gradvis fra 2-3 års-alderen skjønte Simonsen og mannen hennes at noe ikke var helt som det skulle med sønnen som nå er blitt skolegutt. Etter hvert snakket han lite eller ingenting i stadig flere situasjoner. Veien fram i hjelpeapparatet med en omfattende kartlegging var lang og vanskelig før de til slutt fikk vite at sønnen hadde selektiv mutisme.

Hun synes usikkerheten i denne prosessen var verst, og beskriver det som en krise.

– Man vil så gjerne hjelpe barnet sitt, man er veldig sårbar når man ser at eget barn er annerledes enn andre, sier Simonsen, som også er leder av Foreningen for selektiv mutisme og rådgir andre foreldre som er i samme situasjon med barna sine.

Omdal har forsket på selektiv mutisme og har blant annet skrevet boka «Når barnet unngår å snakke». Hun sier selektiv mutisme er en angstlidelse.

– Karakteristisk er at et barn ikke snakker i noen situasjoner og til noen personer, men snakker vanlig med andre og i andre situasjoner. Som regel snakker de med foreldre og søsken hjemme, men ofte ser vi at de er tause i skolen og barnehagen, sier Omdal i episoden.

Sårbare overganger er spesielt kritiske for barna det gjelder. Å starte i barnehagen, bytte barnehageavdeling eller begynne på skolen er eksempler på slike overganger.

– Hvis det oppstår uforutsette situasjoner, uforutsigbarhet og det er nye voksne – og hvis det ikke er laget en god nok plan for hvordan overgangen skal foregå, så er ikke frykten disse barna opplever da noe som preller av etter hvert. Det setter seg veldig som et hverdagstraume. De trenger mer bevissthet i miljøet rundt den sårbarheten de har, understreker Omdal.

Angstproblematikk

Konsekvensene på sikt kan bli nokså alvorlig hvis vanskene barnet sliter med ikke blir grepet tak i, påpeker professoren.

– De kan få forsterket angstproblematikk og flere, ulike utfordringer som kommer i tillegg til tausheten som var det karakteristiske i starten. Det er ganske mange som vi ser faller ut av skolen, sier Omdal.

Som pedagogisk-psykologisk rådgiver er Lundahl opptatt av at forventninger om eller krav til at barnet skal snakke kan forverre denne tilstanden.

– Disse barna er ekstremt sjenerte og har ofte et veldig tilbaketrukket og hemmet temperament. Og i møte med forventninger, kan løsningen bli å bare lukke munnen og sette på glidelåsen, sier Lundahl blant annet.

For mange barn med selektiv mutisme blir det oppdaget først når de har begynt på skolen, selv om vanskene kan ha vært der siden barnehagen. Om kompetansen på feltet i ulike kommuner sier Lundahl at den er for dårlig.