Lærerrommet: Valg av videregående – hva hjelper elevene?

Hør på episode 89 av Lærerrommet direkte her:

Episode 89:Valg av videregående – hva hjelper elevene?

Skal et omvalg alltid ses på som et nederlag eller kan det også være en mulighet? er også et sentralt spørsmål inn i denne episoden.
Gjestene er rådgiver/lærer Tor Olav Sviggum ved Ål vidaregåande skule, som også er leder av rådgivernettverket Viken, universitetslektor Stein Løvgård ved OsloMet, som også er rådgiver ved ungdomsskolen i Nesbyen kommune og Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen.

Rådgivning og refleksjon

Botterli Udnæs synes overgangen elevene har fra ungdomsskolen til videregående ivaretas for dårlig, En av årsakene til dette mener han er at rådgivningstjenesten på ungdomsskolen ikke er bra.

– Det stilles for få kompetansekrav til rådgivere. I teorien blir det veldig lett at en lærer som er lei av å undervise kan tar et visst antall prosenter som rådgiver, sier han.

Resultatet blir at en som egentlig ikke har noen formell kompetanse på rådgivning blir den som elever går til når det kommer til utdanningsvalg, mener lederen av Elevorganisasjonen.

Sviggum er opptatt av at rådgivingstjenesten innen yrkesfaglig studieprogram må formes ulikt fra rådgivningen på ungdomsskolen og på studieforberedende. Det fordi elevene her har kommet inn i et løp som ganske raskt spisser seg mot et arbeidsliv og fagbrev.

– Mange er usikre på om de har valgt riktig, og har kanskje valgt ut fra en slags formening om hvordan arbeidslivet kommer til å være der framme. Utdanningen kan føles veldig annerledes, enn det arbeidslivet de forventer seg, sier Sviggum.

– Vi rådgivere må være gode til å få i gang refleksjon. Vi sitter ikke på fasitsvarene, det er eleven selv som må finne fasiten. Av og til er det enkelt, og av og til har elevene klart formulerte valg selv, og av og til skal vi hjelpe til refleksjon rundt valget og kanskje til å ta litt sjanser også.

Løvgård mener det er viktig å legge opp et langt løp for overgangen til videregående. Han mener dette kan starte forsiktig allerede i slutten av sjuende klasse med informasjon til foreldre og elever om at det kommer noen språkvalg som kan få konsekvenser for videregående.

– Da er det også fint å nevne utdanningsprogrammene, som man skal søke på tre års tid etterpå, synes Løvgård.

Han trekker blant annet også fram at det er viktig at elever i ungdomsskolen har arbeidsuke og får dratt på besøk til videregående skoler. Det handler om å gradvis bli kjent med det som venter, mener Løvgård.

– Det store trykket kommer på høsten i 10. klasse, sier han.