Mange elever i videregående forberedes ikke godt nok for høyere utdanning

Årets russekull var litt over halvveis i sitt første år på videregående da samfunnet stengte ned i mars 2020. Siden har de måttet leve med rødt og gult nivå, digital undervisning, avlyste eksamener og en generelt uforutsigbar og vanskelig situasjon. Elevene selv mener at dette utvilsomt har gått ut over deres faglige utbytte. Nesten 40.000 personer har signert en underskriftskampanje for å få avlyst avgangselevenes eksamener. Elevorganisasjonen, som representerer 175.000 elever og lærlinger, mener det samme. Også Oslos skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) sier til Aftenposten at eksamen burde avlyses, da det er store forskjeller i hva elevene har lært de siste årene.

Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om hvorvidt eksamen burde avlyses eller ikke, men det er viktig at elevene får en god vurdering av hva de har lært. Det er ikke kun for å kontrollere hva de kan, men også for at de selv skal få et godt bilde av hvor de står. Uansett må vi lytte til det elevene sier. Etter snart tre år med videregående skole mener de at de ikke fått den kunnskapen det er forventet at de skal ha. Det må vi ta på alvor.

Til høsten skal mange av disse elevene starte på en høyskole eller et universitet. Der blir det stilt høyere krav enn hva det blir på videregående skole. Den overgangen er det mange som sliter med. I 2018, før pandemien, spurte NOKUT studentene om hvordan videregående forbereder dem til høyere utdanning. Over 60 prosent svarte at de ikke var tilstrekkelig forberedte på områder som kritisk tenkning, praktisk kunnskap og akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse. Det var de studentene med lavest karaktersnitt som anså seg selv som minst forberedte. Men også mange med gode karakterer fra videregående skole opplevde overgangen som krevende. Det er ingen grunn til å tro at dette har blitt bedre i løpet av årene med pandemien, snarere tvert imot.

Høyskolene og universitetene må være bedre forberedte enn noen gang når de til høsten skal ønske de nye studentene velkommen og innlemme dem i et akademisk miljø. Mange studieprogrammer har gode rutiner for dette, likevel er det grunn til å tro at elevene er enda mindre studieforberedte enn det vi ville ha sett uten pandemi.

Det er noen tiltak vi vet har god effekt og som kan bidra til at flere får en bedre overgang. Kartlegging av studentenes ferdigheter ved studiestart er et slikt tiltak. Da får universitetene og høyskolene en oversikt over nivået studentene ligger på. I tillegg vil det hjelpe studentene til å få en forståelse av eget kunnskapsnivå og hva som forventes av dem. Dette bør etterfølges av tilbud om forkurs til studentene på de områdene hvor kompetansen ikke er god nok. Hvis dette gjøres på en god måte, vil det bidra til at flere studenter kommer opp på det nivået de trenger for å kunne henge med på undervisningen. Det har vi blant annet sett fra Universitetet i Agder. Der hadde kartlegging og forkurs en betydelig positiv effekt for et kurs i matematikk hvor det var utfordringer med gjennomstrømmingen.

Situasjonen er spesielt vanskelig nå, men denne utfordringen forsvinner ikke når pandemien er over og skolehverdagen igjen er som før. Det er urovekkende, både for den enkelte og for samfunnet, at mange begynner på en utdanning med et dårlig utgangspunkt. Vi må spørre oss hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

En styrking av kontakten mellom de ulike utdanningsnivåene vil være et sted å begynne. Generelt er det for lite samarbeid mellom nivåene både på skole-, skoleeier- og myndighetsnivå. En mer systematisk kontakt mellom de videregående skolene og universitetene og høyskolene vil gjøre at de får en bedre forståelse av hverandres behov og roller. På sikt vil det kunne bidra til at flere er bedre forberedte når de starter på en høyere utdanning, og dermed får et bedre utbytte av studietiden. Det heter seg jo at du skal ha studiekompetanse når du går på et studieforberedende program på videregående, og da er det viktig at man har en felles forståelse av hva det betyr.

En kortere versjon av dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 30. januar