Ny studie av språkferdigheter blant flerspråklige barn og unge

Den 27. januar 2022 disputerte May-Britt Monsrud ved Statped over avhandlingen «One Size does not fit all»: En studie av språkferdigheter blant flerspråklige barn og unge (duo.uio.no). I avhandlingen setter Monsrud søkelyset på usikkerheten knyttet til å beskrive og normere hva som er en typisk språkutvikling på første- og andrespråket hos flerspråklige barn og unge. Studiens overordnede formål var å bidra til forskningsbasert kunnskap om språklige ferdigheter på første- og andrespråket blant flerspråklige elever i barneskolealder i Norge.

Monsrud knytter usikkerheten rundt typisk flerspråklig utvikling til utfordringen barnehager, skoler og PPT kan oppleve med å identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental language disorders- DLD) hos flerspråklige barn. Et viktig bakteppe for studien er også hvordan en delvis politisert og emosjonell debatt knyttet til kartlegging og språkkompetanse hos flerspråklige barn og unge kan medføre at elever med flerspråklig bakgrunn med spesialpedagogiske behov blir både over- og underidentifisert med DLD.

Kartlegging av språkferdigheter på seks ulike førstespråk

Monsruds forskning undersøker flerspråklige barn og unges språkferdigheter i en tverrsnittsstudie over et aldersspenn fra 6 til 13 år. Analyser og funn baseres på resultater fra kartlegging av både første- og andrespråket (norsk) hos elever med bakgrunn i seks ulike språkgrupper: vietnamesisk, somali, polsk, tamil, albansk, tyrkisk og urdu. Alle elevene var enten født eller hadde lang botid i Norge. De sentrale muntlige språklige komponentene ordforråd, grammatikk og fonologisk minne ble undersøkt ved hjelp av screening- og utredningsverktøyene British Picture Vocabulary Scale (BPVS-II), Begreper fra Språk 6-16, Test for Reception of Grammar (Trog-2), samt Setningsrepetisjon og Ordspenn fra Språk 6-16. Dette er verktøy som lenge har vært brukt av norske PP-tjenester for å utrede språkferdigheter.

Oversetting og tilpasning av verktøyene til de seks ulike førstespråkene ble gjort gjennom en grundig prosess i forbindelse med Tiltak 13 i strategiplanen “Likeverdig opplæring i praksis» (regjeringen.no). Avhandlingen belyser dermed også at det ligger et stort og ressurskrevende arbeid til grunn for å utvikle måleinstrumenter for å vurdere språkferdigheter på første- og andrespråket (Monsrud 2022, s 39).

Et stort utvalg flerspråklige elever

Studien undersøkte språkferdigheter i to utvalg flerspråklige elever; et stort utvalg med antatt typisk språkutvikling (N=542-590 elever – noe variasjon avhengig av analysene som ble gjennomført) og et mindre utvalg elever som var utredet av PPT for DLD (N=14 elever). De flerspråklige utvalgene ble sammenlignet med to ulike enspråklige normutvalg; utvalget fra den norske normeringen av BPVS-II og Trog-2 og utvalget fra normeringen av Språk 6-16 (Monsrud 2022, s. 30).

Forskningsspørsmålene

Spørsmålene som belyses i avhandlingen er:

1. Hvilken kunnskap kan tester for vokabular, grammatikk, setningsrepetisjon og fonologisk minne på første- og andrespråket gi oss om flerspråklige elevers språkferdigheter?
   
   
2. Hvilke likheter og forskjeller i språkferdigheter identifiseres i de seks språkgruppene?
   
   
3. Hvilken betydning kan tospråklige kartleggingsprosedyrer ha for identifisering av utviklingsmessige språkforstyrrelser?

Stor variasjon i flerspråklige elevers språkferdigheter

Et av hovedfunnene i avhandlingen viser den store variasjonen i flerspråklige elevers språkferdigheter – både på førstespråket og andrespråket norsk. Den store variasjonen er synlig både innenfor hvert av språkene, mellom første og andrespråket og mellom elever fra ulike språkgrupper. De systematiske forskjellene mellom språkgruppene viste at å behandle flerspråklige barn og unge som ett utvalg gir et skjevt og lite presist bilde av gruppen.

Yter kartleggingsverktøyene barna rettferdighet?

Videre synliggjør avhandlingen at elevenes vokabularferdigheter er distribuerte, det vil si at når man tar i betraktning vokabularet barna har på enten det ene eller det andre språket vil summen av vokabularet bli større enn om man kun undersøker vokabularet på ett av språkene. Når målt med en sammenslått skåre (konseptuell skåre), viste det seg blant annet at forskjeller funnet i reseptivt vokabular (BPVS-II) sammenliknet med det enspråklige normutvalget forsvant eller ble vesentlig mindre. Monsrud konkluderer dermed med at forskjeller i vokabular mellom flerspråklige og enspråklige barn og unge kan forklares med prosedyrer for kartlegging, ikke nødvendigvis reell vokabularkompetanse:

Resultatene viser at det er viktig med kartlegging på både første- og andrespråket for å få en reell kunnskap om flerspråklige barns språkkompetanse. En slik tospråklig tilnærming gir mer nyansert kunnskap om flerspråklige barns språkferdigheter. Monsrud 2022, s 59

Monsrud påpeker allikevel at de svakere resultatene på vokabulartestene som det flerspråklige utvalget fikk på andrespråket norsk sammenliknet med det enspråklige norske normutvalget vedvarte i de to eldste aldersgruppene. Dette viser at mange flerspråklige barn og unge henger etter på andrespråket og ikke har tatt igjen sine enspråklige klassekameraters vokabularferdigheter etter mange år i norsk skole.

Fortsatt utvikling av førstespråket

Et noe overraskende funn i studien var at kompetansen på førstespråket til elevene i utvalget som helhet økte med alderen. Dette kunne man se ved at det samlede utvalget hadde stigende skårer på alle tester ved økende alder på førstespråket. Dette ble beskrevet å være overraskende fordi man vet at det kan være krevende å opprettholde et førstespråk, som er et minoritetsspråk, i et majoritetssamfunn der andrespråket i økende grad også vil benyttes med foreldre og søsken etter hvert som barna eksponeres for andrespråket i barnehage og skole. Monsrud løfter også frem at det er systematiske forskjeller mellom språkgruppene når det gjelder hvorvidt første- eller andrespråket er det sterkeste språket (Monsrud 2022, s. 61).

Komplisert å identifisere forskjeller på svake andrespråksferdigheter og DLD

To av de anvendte testene fra språkscreeningsverktøyet Språk 6-16 – Setningsrepetisjon og Ordspenn – er brukt i mange studier av flerspråklige med DLD. Mens Ordspenn har vist seg å være et noe renere mål på fonologisk minne, er Setningsrepetisjon et mer sammensatt mål hvor både vokabular, grammatikk og fonologisk minne inngår (Monsrud 2022, s. 36). I avhandlingen problematiserer Monsrud hvor komplisert det er å finne mål som skiller et andrespråk i utvikling fra DLD ved å se nærmere på resultater på Setningsminne og Ordspenn i ulike språkgrupper (se artikkel 3 i avhandlingen).

Når blir flerspråklighet et spesialpedagogisk anliggende?

Monsruds prøveforelesning belyste spørsmålet: Når blir flerspråklighet et spesialpedagogisk anliggende? I forelesningen argumenterte Monsrud for hvordan det å innta et ensidig ressursperspektiv eller å utelukkende fokusere på elevenes andrespråksutvikling kan lede til henholdsvis under- og overidentifisering av DLD hos flerspråklige elever. I forelesningen beskrev hun fire berøringspunkter for når flerspråklighet blir et spesialpedagogisk anliggende:

• Ved spesialpedagogiske behov
• Når språkutviklingen hindres av eksterne faktorer
• Ved svake språkferdigheter på første- og andrespråket
• Når spesialpedagogiske behov identifiseres for sent

Behov for integrering av ulike perspektiver på flerspråklighet og språkutvikling

Monsruds avhandling og prøveforelesning tilfører et viktig og kritisk blikk på hvordan skolene og PP-tjenesten i praksis kan spilles sjakkmatt i håndteringen av Opplæringslovens §§ 2.8 og §5.1 med de begrensningene som ligger i både norskspråklige og oversatte kartleggingsverktøy. Monsrud ser betydningen av at ressursperspektivet på flerspråklighet, andrespråksperspektivet og det spesialpedagogiske perspektivet integreres og utfyller hverandre når vi møter flerspråklige elever på deres ulike opplæringsarenaer. Monsrud løfter frem behovet for en bredere og tospråklig vurderingspraksis, og foreslår mer bruk av kvalitative og deskriptive vurderinger ved bruk av kartleggingsverktøy med flerspråklige elever.