Tilbudet til elever uten læreplass varierer stort etter fag
NIFU evaluerer Utdanningsløftet 2020, tiltak rettet mot videregående opplæring.
Opprinnelig var dette såkalte koronatiltak, men det har gradvis endret seg til tiltak som forbereder utvidet rett til videregående opplæring og den såkalte fullføringsreformen.
Denne rapporten ser på iverksettingen av tiltak for å styrke tilbudet til de elevene som ikke får læreplass, vg3 fagopplæring i skole. Rapporten viser at tiltaket som innebærer 150 millioner kroner ekstra for å styrke vg3 i skole ikke har ført til endring i organiseringen for eksempel i form av tidligere oppstart eller lengre varighet. Det er heller ikke flere elever som takker ja til tilbudet, og fortsatt utgjør disse et mindretall av de søkerne som sto uten læreplass høsten 2021.
Fylkeskommunene har først og fremst brukt ekstramidlene til å styrke de modellene de allerede har, med større ressurser til lærere og til bedrifter som tar inn slike elever i praksisopphold.
Mens det er relativt små forskjeller i tilbudene på tvers av fylkeskommunene. Ulikhetene går primært mellom fag og henger tett sammen med fagtradisjoner. De to største fagområdene innenfor vg3 i skole, helse og oppvekst og elektro, representerer her hvert sitt ytterpunkt. I helse og oppvekst er opplæringen organisert av skolene, men den foregår primært i praksis i virksomhetene. Dette er en opplæringsform med lange tradisjoner innenfor dette fagområdet, og som er fullt akseptert av virksomhetene. I elektro er opplæringen både organisert og gjennomført av skolene. Dette er et brudd med den tradisjonelle lærlingmodellen, og fagbrev oppnådd på denne måten er ikke anerkjent som grunnlag for fagutøvelse innen elektro.
NIFU skal i en senere rapport undersøke hvordan kandidater som har gjennomført vg3 fagopplæring i skole vurderes av bedrifter og av prøvenemnder, samt gjøre en registerdataundersøkelse av gjennomføring og overgang til arbeidsmarkedet.