Uten skjermtid lærer ikke barn å ferdes trygt på nett

Barn trenger klok skjermtid, ikke forbud, ellers får de ikke rom for å utvikle digital dømmekraft.

Det sier Leonora Onarheim Bergsjø, som er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanninger og språk ved Høgskolen i Østfold. Sammen med flere andre har hun skrevet boka «Barn og unges digitale dømmekraft.»

– Digital dømmekraft handler om å oppføre seg godt og smart når du er på nett. Det betyr at du både må vite hvilke lover og regler som gjelder, som for eksempel ytringsfrihet og personvern. Du må også kunne reflektere etisk over hva som er riktig å gjøre i konkrete situasjoner, forteller Bergsjø.

Hun presiserer at dette læres gjennom erfaring med apper og spill, ikke avholdenhet. Utfordringen er å få denne erfaringen på en trygg og god måte.

Mye skjermtid i en verden beregnet for voksne

Slik det er nå får barn ofte mye skjermtid, men lite veiledning i hvordan de kan ferdes trygt på nett. Rapporten «Skjermet barndom», utført på vegne av Barnevakten.no, viser at 40 prosent av barn mellom 6 og 9 år og 81 prosent av barn i alderen 9-13 år har en konto i sosiale medier. Dette til tross for at sosiale medier har 13-års aldersgrense i Norge.

Mange barn får dermed innpass i en verden med mye voksent innhold som kan være både upassende og skadelig for dem.

Barn må lære verktøy for å «reparere» etter uønskede hendelser på nett

Mange barn og unge opplever mobbing og hatefulle ytringer på nett. I februar i år kom Medietilsynet med en rapport som viser at over seks ganger så mange i aldersgruppen 16-20 år, som i befolkningen generelt, har opplevd hatefulle kommentarer på nett.

Ungdommene som ble spurt i undersøkelsen til Medietilsynet, hadde liten tro på strengere regulering. De mente at det var vel så viktig å lære barn og unge funksjoner som blokkering, rapportering, og sletting ved bruk av sosiale medier.

Bergsjø er enig i at slik opplæring er viktig.

– I tillegg til å lære barna om verktøy for sletting, blokkering og rapportering, må de vite hvor det er mulig å henvende seg om man opplever noe skadelig eller ser noe som ikke er greit, sier hun.

Bergsjø understreker at vi må lære dem å handle klokt når de ferdes på nett. Akkurat som feil forekommer i den fysiske verden, skjer dette også i den digitale verden. Derfor er det viktig å vise at det finnes strategier for å håndtere slike ting, understreker Bergsjø.

Samtidig vil hun ikke frita politikere og lovgivere for ansvar.

– Jeg mener det er viktig at vi jobber på alle fronter, både med regulering og veiledning. Her må politikere i større grad på banen. Det samme gjelder også foreldre og lærere, mener hun.

Barn kan det tekniske, men ikke lover og etikk

– Selv om mange barn opplever at de har mer digitale ferdigheter enn voksne, har de ikke nødvendigvis kunnskap om lover og regler. Mange mangler også erfaring med å utøve den dømmekraften som trengs når de skal vurdere hva kan de dele og hva kan de kan si på nett, sier Bergsjø.

Hun mener de voksne i større grad må på banen for å lære dem hva som er lovlig, og å reflektere over hva som er greit.

Må vinne barnas tillit

Om voksne skal få innpass i barn og unges verden på nett, må de først vinne deres tillit.

I følge den internasjonale undersøkelsen EU Kids online, kommer det frem at barn har høy grad av selvtillit i hvordan de oppfører seg på nett, og svært få oppgir at de hadde nytte av råd og hjelp fra voksne.

– For å kunne få innpass hos barna og kunne gi råd, er det lurt å sette seg ned sammen med dem og vise nysgjerrighet rundt hva de ser på. Da er det lettere å komme med råd, når vi også vet mer om hva de får servert, sier Bergsjø.

Hun minner om at mye informasjon på nett blir persontilpasset. Det barn på 10 eller 13 år får presentert på TikTok, eller YouTube er noe helt annet enn det vi voksne får presentert.

– Vinner vi deres tillit, får vi også vite mer om hva de faktisk ser og får mulighet til å gi noen gode råd, sier hun.

Foreldre og lærere ønsker mer ressurser

I rapporten «Skjermet barndom», kommer det frem at både foreldre og lærere har behov for mer ressurser og kompetanse for å bedre kunne veilede barn og unge i forhold til nettmobbing, nettrelaterte overgrep, grensesetting, og ikke minst håndtering av sikkerhet, filter og smarte innstillinger.

Lærerstudenter ytrer også behov for mer trening i hvordan de kan vurdere etiske dilemmaene sammen med elevene.

Dette er urovekkende med tanke på den norske politiske modellen der det legges til rette for at barn helt ned i barnehagealder skal få kjennskap til digital dømmekraft ved å observere voksnes adferd.

I følge norske læreplaner skal barn i skolen få lære digital dømmekraft gjennom øvelse og i trygge rammer.

Bokforfatteren mener dette er ambisiøse mål som krever mer ressurser.

– Dilemmaet er at vi ikke følger dem godt nok opp. Rammene er rett og slett ikke gode nok, sier hun.

Dilemmatrening er viktig

– For å øke kompetansen er det viktig at vi først og fremst snakker sammen om de ulike dilemmaene vi står i på nett, både i og utenfor skolen. I skolesammenheng kan foreldremøter der det hentes inn ulike ressurser utenfra være til hjelp, sier Bergsjø.

Hun nevner også kilder som Barnevakten.no som har mange gode ressurser som kan tas i bruk. Opplæring i kildekritikk og personvern er også viktig, i tillegg til øvelse i etisk refleksjon.

Ønsker du høre mer om barn og unges digitale dømmekraft, så lytt til podkastsamtalen med Leonora Bergsjø i Forskningsprek:

• Alle episodene i podkastserien Forskningsprek