– Vi blir bedre forberedt på lærerjobben
Natali og Anwar er glade for at USN har tatt i bruk nye læringsmetoder på lærerutdanningene, der målet er å dempe «praksissjokket».
«Praksissjokk» er ordet som ofte blir brukt for å beskrive den overgangen mange lærerstudenter og nyutdannede lærere opplever i møtet med elever, foreldre og alle de situasjonene de må kunne håndtere ute i skolen.
«Praksissjokk» er ordet som ofte blir brukt for å beskrive den overgangen mange lærerstudenter og nyutdannede lærere opplever i møtet med elever, foreldre og alle de situasjonene de må kunne håndtere ute i skolen.
Sammen med resten av førsteklassen på USNs grunnskolelærerutdanning for femte til tiende trinn (GLU 5-10), har Natali Petterson og Anwar D'Vaz Pellegrino vært med inn i to forskjellige klasserom, og observert hva som skjer der. Det vil si, de har ikke fysisk vært med inn; USN har nemlig gjort video-opptak fra klassene, som en del av et nytt undervisningsopplegg for lærerstudentene.
Videobasert læringsform
I stedet for å skille mellom teoriundervisning på campus og praksis ute på skolene, blir nå også skolesituasjoner inkludert i undervisningen, blant annet gjennom video. Dette kalles «videobasert læringsform», og utforskes gjennom prosjektet Videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen (ViP).
Dermed får studentene tidlig et realistisk bilde av hva slags situasjoner som kan oppstå i en klasse.
– Vi har observert to ulike klasseromssituasjoner, som fremsto som kontraster. Den ene situasjonen var krevende, og læreren måtte utføre ulike tiltak tilpasset situasjonen. Den andre klasseromssituasjonen var med en betydelig roligere klasse, hvor læreren ikke trengte å utføre de samme tiltakene, men heller utføre midlere tiltak, sier Natali.
– Fikk dere noen tanker rundt det å være lærer?
– Ja, absolutt. Vi fikk et innblikk i hvordan det er å være lærer i to forskjellige klasserom og grupper. Hvordan relasjoner er bygget opp og hvordan klasser fungerer sammen, sier Anwar.
– Det var interessant å observere hva slags relasjon læreren hadde til elevene. Hvor trygge er de på henne? Og hvor trygge er hun på dem? Det er ganske mye som spiller inn, sier Natali.
Ny og kreativ måte å lære på
De to lærerstudentene sier det gir en ekstra verdi å se hvordan det de leser om faktisk blir tatt i bruk av en lærer i en klasse. En viktig del av undervisningen er også refleksjon rundt det studentene har sett, både i plenum og gjennom egne rapporter.
– Det skaper motivasjon, og er annerledes enn vanlig forelesning med ren teori. I tillegg får du tid til å reflektere over hva du ville gjort i en slik situasjon, som lærer. Hvorfor gjør læreren dette? Jeg synes det er en veldig fin måte å komme oss litt ut på, selv om vi fortsatt er i klasserommet, sier Natali.
Anwar er enig. Han mener dette er en ny og kreativ måte å lære på.
– Vi sitter ikke bare og hører på foreleseren, men får lov til å bruke både øyne og forståelsen vår i læringen.
Digital simulering
USN har også tatt i bruk et annet virkemiddel på lærerutdanningene: digital simulering av forskjellige scenarier på en skole. Her blir forskjellige situasjoner spilt ut av skuespillere på video.
Opplegget springer ut fra et stort USN-prosjekt som heter Læring og undervisning i digitale omgivelser (LUDO).
Lærerstudentene har jobbet med de to situasjonene «Storefri» og «Utviklingssamtalen», som du kan teste ut selv her:
– Gir bredere perspektiv
Natali og Anwar skjønte raskt at en lærer må kunne se situasjoner fra ulike vinkler og lytte til alle de forskjellige versjonene som blir fortalt. For det kan være mye som er lett å overse.
– Vi får et bredere perspektiv på hvordan det kan være å være lærer. Det er ikke A4. Det er så mange personligheter der ute, og ulike måter du må møte folk på. Det er mennesker du jobber med. Jeg har fått en mye bedre forståelse for hvor viktig det er å bygge gode relasjoner enn om jeg bare hadde lest om det. Det er enklere når du får kjent på det, følt det og sett det, sier Anwar.
Natali sier hun blir mer motivert til å bli lærer av et slikt kreativt undervisningsopplegg, hvor studentene blir presentert for yrket fra en annen vinkel.
– Mange tror kanskje at det å være lærer er veldig lett, men det er i realiteten komplisert, og det får vi se når vi blir presentert for disse klasseromssituasjonene. Mye av det vi lærer her, kan vi ta med rett ut i klasserommet når skal ha praksis. I tillegg blir vi oppmerksomme på ulike faktorer og verktøy man må tenke over som lærer.
– Ja, jeg har absolutt fått flere verktøy som jeg kan bruke i møtet med elevene, avslutter Anwar.
Foreleserne: – En realitetsorientering
Morten Oddvik gjennomfører dette undervisningsopplegget sammen med stipendiat Anki Strøm. Det er Strøm som har laget videoene fra klasserommet, og som jobber med en doktorgrad om videobaserte læringsformer i lærerutdanningene.
Oddvik sier de ønsker å bringe klasserommet inn på campus.
– Med video og lyd blir klasseromssituasjonen mer autentisk for studentene. De opplever ofte å bli overveldet av en informasjonsstrøm når de er i praksis. Det er komplekst og mye å forholde seg til. De skal både observere seg selv, og observere praksislærer og den undervisningen som foregår. Vi ser at førsteårsstudenter blir veldig opptatt av undervisnings-planlegging og gjennomføring. I verste fall mister de da blikket på elevene, og det er jo elevene du er der for, og ikke undervisningsopplegget ditt.
Oddvik sier målet er å gi studentene en forståelse for hvordan de kan spille på elevene, og få til en god klassledelse, som igjen kan gi god læring.
Han opplever at studentene er glade for denne undervisningsformen.
– Det gir innblikk i noe som vi kanskje ikke har klart å svare opp godt nok. Det er mye å lære på disse fem årene, og studenter som jeg har møtt i arbeidslivet sier de gjerne skulle lært mer om det å være kontaktlærer, om skole hjem-samarbeid, møte med barnevern, møte med helsesykepleier, samarbeid med PPT og annet utenomfaglig som ikke nødvendigvis handler om læring, men mer om det relasjonelle, avslutter Oddvik.