Autisme og eksekutive funksjoner

Bakgrunn

Autisme er en nevro-utviklingstilstand som karakteriseres av vansker i gjensidig, sosial kommunikasjon/interaksjon og begrensede og repetitive mønster i aktiviteter eller interesser – i tillegg til atypisk, sensorisk sensitivitet (American Psychiatric Association, 2013). Genetiske og nevrobiologiske faktorer bidrar i betydelig grad til utviklingen av autisme (f.eks. Sandin et al., 2014; Tick, Bolton, Happé, Rutter & Rijsdijk, 2016), men miljømessige faktorer og samspill mellom gener og miljø spiller også en betydelig rolle (f.eks. Chaste & Leboyer, 2012; Zhang et al., 2010). Estimater for forekomst hos voksne med autisme som det ofte henvises til, er 1- 2 prosent (Baio et al., 2018; Brugha et al., 2016; Fombonne, Quirke, & Hagen, 2011). Gutter/menn diagnostiseres omtrent tre ganger så ofte som jenter/kvinner (Loomes, Hull & Mandy, 2017; May & Williams, 2018), og ifølge Autism and Developmental Disabilities Monitoring Network har rundt en tredjedel av autistiske barn også psykisk utviklingshemning i tillegg til autismen (Maenner et al., 2020).

Eksekutive funksjoner er en paraplyterm, som omfatter et bredt spekter av høyere-orden, målrettede funksjoner (Diamond & Lee, 2011; Happé, Booth, Charlton & Hughes, 2006a; Ozonoff & Jensen, 1999; Pennington & Ozonoff, 1996). Foruten planlegging arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet, som behandles i denne artikkelen, omfatter de eksekutive funksjonene blant andre abstrakt tenkning, resonnering, responsinhibisjon besluttsomhet, impulskontroll, problemløsning, oppmerksomhet og verbal flyt (Andersen, Skogli, Hovik & Øie, 2016; Diamond, 2013; Diamond & Lee, 2011; Hill, 2004; Ozonoff & Jensen, 1999; Pennington & Ozonoff, 1996). Intakte eksekutive funksjoner gjør at en raskt kan endre sitt tankesett og tilpasse seg diverse nye situasjoner og samtidig kunne hemme uhensiktsmessig atferd i stadig skiftende omgivelser (Jurado & Rosselli, 2007). Eksekutive funksjoner involverer også komplekse interaksjoner mellom mange hjerneområder, og disse funksjonene er stort sett mediert av hjernens frontale og pre-frontale korteks, samt av subkortikale hjernesystemer (Anderson, 1998; Barrasso-Catanzaro & Eslinger, 2016), der særlig amygdala spiller en sentral rolle (Sato, Uono & Kochiyama, 2020).

Nevropsykologisk testing er basert på vitenskapelige metoder og anses som den beste måten å undersøke eksekutive funksjoner på, selv om metoden har sine begrensninger. Testsituasjonen innebærer en tydelig, ytre struktur, og fravær av forstyrrende stimuli gjør det lettere å konsentrere seg om oppgavene enn hva tilfellet er i dagligdagse settinger. Meta-studier indikerer imidlertid at voksne med autisme som gruppe har eksekutive vansker, sammenlignet med typisk utviklede kontrollpersoner (Hull, Mandy & Petrides, 2017; Olde Dubbelink & Geurts, 2017; Velikonja, Fett & Velthorst, 2019; Xie, Sun, Yang & Guo, 2020). Selv om eksekutive vansker er karakteristiske for mange med autisme, betyr ikke det at alle innenfor spekteret har slike vansker (Geurts, Sinnzig, Booth & Happé, 2014; Johnston, Murray, Spain, Walker & Russell, 2019). I noen forholdsvis nyere studier har man funnet at noen voksne og eldre med autisme presterer på høyde med kontrollgrupper på en rekke eksekutive oppgaver (Davids, Groen, Berg, Tucha & van Balkom, 2016; Geurts & Vissers, 2012; Geurts, Pol, Lobbestael & Simons, 2020; Lever & Geurts, 2016). Det dreier seg særlig om voksne og eldre som har blitt diagnostisert seint i livet (Davids et al., 2016; Geurts et al, 2020). Mange med autisme fungerer ikke så godt sosialt (APA, 2013) – og det gjelder også de som presterer godt i eksperimentelle testsituasjoner (Davids, 2016; Geurts et al., 2020). Enkeltstudier har vist at noen «høytfungerende» kvinner med autisme presterte på linje med typisk utviklede kvinner på oppgaver som tapper eksekutive funksjoner (Lai et al., 2011, 2012).

Variabler som kan virke inn på prestasjoner på eksekutiv-oppgaver

En rekke variabler som alder, IQ, autistiske symptomer, psykisk helse, kjønn, psykisk utviklingshemning og sosio-økonomisk status kan innvirke på eksekutive funksjoner hos personer med autisme. Alder synes å spille en rolle, idet eksekutive vansker er mer uttalt hos barn med autisme enn hos voksne med samme diagnose (Brunsdon et al. 2015; Happé et al., 2006a; Hill, 2004; Pellicano, 2010; Semrud-Clikeman, Walkowiak, Wilkinson & Butcher, 2010; Verté, Geurts, Roeyers, Oosterlaan & Sergeant, 2006). I noen studier har man funnet at ungdom og unge voksne med autisme presterte bedre enn barn med samme diagnose på flere kategorier av eksekutive funksjoner (Bogte, Flamma, van der Meere & van Engeland, 2008; Sachse et al., 2013). Van den Bergh, Scheeren, Begeer, Koot & Geurts (2014) rapporterte at 6- til 8-årige barn med autisme hadde problemer med å hemme impulser, mens planleggingsvansker var mer tydelig for 12- til 14-åringer, men bedre enn hos 9- til 11-åringer. Videre var problemer med kognitiv fleksibilitet mindre tydelig i gruppen 15 til 18 år, sammenlignet med 9 til 11- og 12 til 14-åringer.

Når det gjelder evnenivå og eksekutive funksjoner hos voksne med autisme, fant Pastor-Cerezuela, Fernández-Andrés, Feo-Álvarez og González-Sala (2016) at verbal IQ var den variabelen som best predikerte prestasjoner på oppgaver som tappet eksekutive funksjoner. Hos voksne med autisme rapporterte Kiep og Spek (2017) og Powell, Klinger & Klinger (2017) om signifikante relasjoner mellom IQ-verdier og arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet. Tidligere studier av personer med autisme har imidlertid gitt blandede resultater når det gjelder forholdet mellom IQ og eksekutive funksjoner (Geurts, Verte, Oosterlaan, Roeyers & Sergeant, 2004; Happe´ et al., 2006). Personer med autisme med IQ-skårer i den nedre enden av normalområdet, har prestert svakere på denne type oppgaver enn alders- og IQ-matchede kontrollpersoner (Geurts et al., 2004; Hughes, Russell & Robbins, 1994; Ozonoff & Jensen, 1999). En rekke studier viser at personer med psykisk utviklingshemning i tillegg til autismen har betydelige vansker, både når det gjelder eksekutive fungering i selve testasjonen og eksekutive vansker i hverdagen (Hughes et al., 1994; Panerai, Tasca, Ferri, Genitori D’Arrigo, & Elia, 2014; Tsermentseli, Tabares, & Kouklari, 2018).

Autistiske symptomer synes også å virke negativt på atferd og eksekutive ferdigheter. En rekke studier har vist at både barn og voksne med mer alvorlige autistiske symptomer presterer dårligere på tvers av forskjellige typer eksekutive oppgaver enn de med mildere symptomer (Iversen & Lewis, 2021; Valeri et al., 2020; Woolard et al., 2021). Meta-analyser bekrefter funn som viser at begrenset, repetitiv og stereotyp atferd i høy grad interagerer med eksekutive funksjoner hos autistiske personer (Hill, 2004; Lopez, Lincoln, Ozonoff & Lai, 2005).

Høye nivåer av angst og depresjon, som mange voksne med autisme med sliter med, synes å være relatert til eksekutive vansker (Hollocks et al., 2014; Lai et al. 2011; Lawson et al., 2014; Lever & Geurts 2016; Wallace, Budgett & Charlton, 2016; Zimmerman, Ownsworth, O’Donovan, Robert & Gullo, 2017). I en nyere studie av sosial angst og eksekutive funksjoner fant man at jo mer alvorligere de eksekutive vanskene og den sosiale angsten var, desto dårligere fungerte de med autisme, både arbeidsmessig og sosialt (Woolard et al., 2021).

Når det gjelder kjønn og eksekutive funksjoner, foreligger det ifølge Lai og medarbeidere forskjeller hos voksne med autisme, særlig på området visuo-spatiale ferdigheter. Lai og medarbeidere (2011, 2012) rapporterte at kvinner med autisme presterte på høyde med typisk utviklede kvinner på oppgaver som tappet eksekutive funksjoner. Menn med samme diagnose presterte derimot signifikant dårligere enn typisk utviklede menn på de samme oppgavene. Med unntak av Lai og medarbeidere (2011, 2012) har det imidlertid blitt funnet få eller ingen kjønnsforskjeller relatert til eksekutive funksjoner (Abbott, Happé & Charlton, 2018; Braden et al., 2016; Bölte, Duketis, Poustka & Holtmann, 2011; Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020; Lever, Werkle-Bergner, Brandmair, Ridderinkhof og Geurts, 2015; Powell et al., 2017). Dette kan ha delvis sammenheng med at forholdvis få kvinner har deltatt i disse studiene.

Å forstå eksekutive funksjoner og eksekutive vansker er essensielt om man vil prøve å få et innblikk i den autistiske personens kognisjon og atferd. Ifølge Diamond (2013) er det å ha gode eksekutive funksjoner minst like viktige som intelligens om man vil lykkes i skolen. Personer som har eksekutive vansker angis å være mindre produktive enn andre. De har vansker med å få seg en jobb, sliter med å lykkes i den og med å beholde den over tid (Roux et al., 2013). Diamond (2013) hevder også at person med eksekutive vansker er mindre stabile, mindre kompromissvillige og mer impulsive enn de som ikke har disse vanskene.

Formålet med denne artikkelen

Formålet med artikkelen er å vurdere eksperimentelle studier av eksekutive funksjoner hos voksne og eldre med autisme, begrenset til funksjonene planlegging, kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse. I samsvar med artikkelens problemstilling, vil jeg vurdere i hvilken grad personer med autisme har eksekutive vansker, selv i voksen alder og eldre år. Hovedfokus vil være på hvordan voksen med autisme fungerer eksekutivt når de testes eksperimentelt på de tre eksekutive funksjonene. Testpersonenes prestasjoner i testsituasjonen vil også bli sammenholdt med hvordan de fungeringer eksekutivt i hverdagen og i relasjon til prosesseringstempo.

Metode

Litteratursøk ble gjort for å samle og vurdere sentrale artikler som omhandlet eksekutive funksjoner hos voksne og eldre personer med autisme. Søkene ble gjort på elektroniske databaser som Web of Science, PubMed og Academic Search Complete. I tillegg ble tre artikler funnet gjennom å søke i innholdssidene i forskjellige fagtidsskrifter. I tid spenner publikasjonen fra 2005 og frem 1. desember 2020. Bare fagfellevurderte artikler, skrevet på engelsk, ble inkludert. Med hensyn til alder var nedre grensene for voksne med autisme 18 år, med evnenivå innenfor normale variasjoner, dvs. IQ > 70.

Kombinasjoner av følgende søkeord ble brukt på samtlige databaser for å identifisere aktuelle studier: autism, autism spectrum disorder, ASD, autism spectrum condition ASC, adults, elderly with ASC AND executive functions/AND planning, cognitive flexibility and working memory). Dette gav til sammen 1080 treff.

Når duplikater og publiserte studier på andre språk enn engelsk ble fjernet, gjensto 550 treff. Etter en videre gjennomgang av titler og artikkelabstrakter ble ytterligere 480 studier fjernet. Etter en grundig gjennomgang av de 70 gjenværende studiene, ble ytterligere 55 ekskludert. Disse studiene omfattet personer med autistiske trekk og personer med autisme og tilleggsproblemer som lærevansker/psykisk utviklingshemning. En rekke studier inkluderte både barn og voksne, fra 8 år og oppover, og disse ble ekskludert. Til slutt resulterte dette i 15 studier. I litteraturlisten er de artiklene som ble vurdert, merket med stjerne foran førsteforfatter.

Valg av eksekutive funksjoner

Personer med autisme har generelt problemer med å organisere og planlegge hverdagen sin, holde gående sosiale aktiviteter eller takle uregulerte tidsenheter (Hill 2004; Lopez et al., 2005; van den Bergh et al., 2014). Når det gjelder valg av eksekutive funksjoner, ble de tre eksekutive funksjonene som er nevnt ovenfor, valgt. Dette fordi de er relatert til viktige aspekter av eksekutive funksjoner, og fordi de er de ... «most commonly used in the ASC and aging literature» (Geurts et al., 2020, s. 1383). De tre eksekutiv-funksjonene har dessuten en betydelig styrke når det gjelder å predikere autismesymtomer (Xie et al., 2020), og i sum representerer disse sentrale eksekutive funksjoner. Av begrensningshensyn ble bare publiserte studier som behandlet to eller flere av de valgte eksekutive funksjonene, inkludert.

PRISMA 2020 flow diagram for systematic reviews which included searches of databases and registers only

Effektstørrelser

Når det gjelder gruppeforskjeller, vil p-verdier og effektstørrelser bli angitt i den grad disse er oppgitt i originalartikkelen eller vurderes som relevante å oppgi i teksten. Mål på effektstørrelser er Hedges’ g og Cohen´s d. Disse er svært like, unntatt når størrelsene på utvalgene er under 20; for svært små utvalg (<20) er Hedges’ g å foretrekke fremfor Cohen’s d. For grupper større enn 20 er begge utregningene stort sett ekvivalente. Cohen’s d og Hedges’ g tolkes på omtrent samme måte. Cohen foreslo å tolke resultatene slik, og dette vil gjelder for begge modeller: Liten effekt = 0.2, middels effekt = 0.5 og stor effekt = 0.8.

En annen standardisert effektstørrelse er partiell eta kvadrert – som et mål på effekt når man bruker variansanalyse (ANOVA). Når det gjelder effektstyrke, indikerer verdier på under 0.04 en liten effekt, verdier på 0.04-0.10 en moderat effekt og verdier over 0.14 indikerer en stor effekt (Cohen, 1988).

Resultater

Resultatene i studier av eksekutive funksjoner hos voksne og eldre med autisme, som presenteres nedenfor, er som nevnt basert på det man har funnet i studier som er publisert i internasjonale fagtidsskrifter. Av de eksekutive funksjonene har jeg i denne artikkelen fokusert på tre sentrale kategorier hos målgruppen, nemlig planlegging, kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse. Funnene vil som nevnt bli vurdert i relasjon til eksekutive funksjoner i hverdagen og til prosesseringstempo i autistgruppen, samt i relasjon til noen av de variablene som er presentert under Bakgrunn innledningsvis.

Planlegging

Planlegging (planning) innebærer at man tenker ut en endring av den nåværende situasjonen ved å se fremover og ved å ta en objektiv og abstrakt tilnærming til den for å finne alternative løsninger, gjøre valg og implementere disse i planen man har (Hill, 2004). Oppgavene Tower of Hanoi (ToH) eller Tower of London (ToL) brukes ofte til å vurdere ferdigheter når det gjelder planlegging og problemløsning. På disse oppgavene må deltakerne flytte perler fra en forhåndsbestemt sekvens og matche disse med et forhåndsdefinert mål som er bestemt av eksaminator. Tower of London er én av de mest konsistente indikatorene på evne til planlegging (Bramham et al., 2009; Robinson, Goddard, Dritschel, Wisley & Howlin, 2009; Verté et al., 2006; Wallace, Silvers, Martin & Kenworthy, 2009).

Oppgaven Zoo Map er en papir- & blyant-oppgave, som tester evne til planlegging og prioritering. Den består av to deler, én som tapper spontan planlegging, der deltakeren må planlegge en rute rundt i en dyrehage og besøke forhåndsdefinerte steder mens hun/han overholder en rekke regler. I den andre delen må deltakerne besøke steder i dyrehagen i en forhåndsdefinert rekkefølge. Innledende planleggingstid, total planleggingstid, nøyaktighet og feilrater registreres.. Zoo Map er for øvrig en deltest av the Behavioural Assessment of Dysexecutive Syndrome (BADS) (f.eks. Boucher, Mayes & Bigham, 2012).

Eksperimentelle studier har vist at voksne med autisme har prestert dårligere enn matchede kontrollpersoner på oppgaver som tapper planleggingsferdigheter (Abbott et al., 2018; Bramham et al., 2009; Lopez et al., 2005). Eksempelvis rapporterte Johnston og medarbeidere (2019) om eksekutive vansker hos voksne med autisme, særlig på planlegging og med medfølgende uhensiktsmessig atferd, virket negativt inn på dem i hverdagen. Innengruppeforskjellene hos de med autisme var også store (Powell et al., 2017) og noen av deltakerne viste signifikant dårligere evne til planlegging med årene (Abbott et al., 2018).

Tabell 1. Demografiske karakteristikker, testmateriale og hovedfunn

I noen studier har man funnet et nokså variert bilde når det gjelder planleggingsferdigheter hos voksne med autisme; voksne og eldre med autisme skiller seg gjennomgående forholdsvis lite fra det typisk utviklede kontrollpersoner presterer i testsituasjoner (Davids et al., 2016; Geurts & Vissers, 2012; Geurts et al., 2020; Kiep & Spek, 2017; Williams, Bowler & Jarrold, 2012). Mellom en gruppe voksne med autisme og matchede, typisk utviklede voksne i en matchet kontrollgruppe fant ikke Kiep og Spek (2017) noen forskjeller i testprestasjoner på planlegging når de brukte Tower of Hanoi og Zoo Map. Også Davids og medarbeidere (2016) rapporterte at voksne og eldre personer med autisme klarte oppgaver som tapper eksekutive funksjoner som planlegging og kognitiv fleksibilitet (Tower of London og Zoo Map) like bra som en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede personer.

Videre rapporterte Geurts og medarbeidere (2020) at det på planlegging ikke forelå noen forskjeller mellom en gruppe eldre deltakere med autisme og en matchet kontrollgruppe (Zoo Map og på Delis-Kaplan executive function systems tower task (DKEFS Tower Task). At deltakerne i også denne studien ble rapportert å ha eksekutive problemer i hverdagen, reiser alvorlige spørsmål ved den økologiske validiteten av de testene som brukes for å måle eksekutive funksjoner (f.eks. Davids et al., 2016; Geurts, Corbett & Solomon, 2009).

De inkonsistente funnene når det gjelder planlegging reflekterer trolig variabler som blant andre heterogenitet når det gjelder autismens kausalitet og alvorlighetsgraden av autistiske symptomer (Happé et al., 2006a).

Kognitiv fleksibilitet

Med kognitiv fleksibilitet menes evne til å skifte eller endre løsningsstrategi som respons på endringer i miljøet. Kognitiv fleksibilitet gjør det mulig å arbeide effektivt med å frigjøre seg fra en tidligere måter å løse oppgaver på, endre til et nytt sett av responser og implementere dem i den aktuelle oppgaven. Wisconsin Card Sorting Task (WCST) Heaton, (Chelune, Tally, Kay & Curtiss, 1993) er et mål på kognitiv fleksibilitet (digital versjon, papirversjon og forkortet versjon). WCST består av fire stimuleringskort som varierer langs dimensjonene farge, form og antall. Deltakerne blir bedt om å matche kortene med ett av fire stimuleringskort. Programmet forteller deltakeren om kortet er plassert korrekt/feil, men avslører ikke sorteringsstrategien, som den som testes må sluttes på grunnlag av de tilbakemeldingene som gis.

Instrumentene som måler kognitiv fleksibilitet karakteriseres som i varierende grad økologisk valide (de Vries & Gurts, 2012; Leung & Zakzanis, 2014), og studiene som tapper kognitiv fleksibilitet er også blandede. En review-studie, der man blant andre brukte WCST, indikerte at personer med autisme presterte svakere på kognitiv fleksibilitet enn matchede kontrollgrupper (Hill, 2004). Powell og medarbeidere (2017) undersøkte aldersrelaterte forskjeller mellom yngre og eldre voksne med ASD (30-67 år) og en alder- og IQ-matchede kontrollgruppe av typisk utviklede på flere mål på eksekutive funksjoner. Som mål på kognitiv fleksibilitet brukte de en subtest av D-KEFS (Delis, Kaplan & Kramer, 2001). De fant at både alder og diagnose indikerte at yngre voksne med autisme presterte bedre enn eldre voksne med samme diagnose på en oppgave som blant annet tapper kognitiv fleksibilitet, og at typisk utviklede voksne overgikk prestasjonene til de med autisme. En regresjonsanalyser viste imidlertid et mer blandet resultatmønster.

Andre studier viser samme tendens; Lopez og medarbeidere (2005) undersøkte eksekutive funksjoner hos 17 deltakere med autisme og fant at de gjennomgående presterte dårligere enn de i kontrollgruppen. Variablene kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse var sterkt relatert til begrensede, repetitive autisme-symptomer, mens kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse korrelerte i høy grad hos deltakerne med autisme (r = 0.92, p < 0.001), mens variabelen planlegging ikke var signifikant korrelert med begrensede, repetitive symptomer. Braden og medarbeidere (2017) undersøkte 16 middelaldrende (40-65) menn med autisme og en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede menn på nevropsykologiske tester, i kombinasjon med funksjonelle og strukturelle MRI-studier. Deltakerne i den kliniske gruppen og de i kontrollgruppen var godt matchet med hensyn til alder, IQ og utdanning. De autistiske mennene gjorde imidlertid flere feil enn de i kontrollgruppen på Wisconsin Card Sorting Test (WCST) (kognitiv fleksibilitet) (p = 0.038, d = 0.75), men presterte på linje med de i kontrollgruppen på tester for verbal hukommelse og dessuten på lokal, visuell søking (Embedded Figures Task). Endelig undersøkte Kiep og Spek (2017) kognitiv fleksibilitet hos voksne med autisme (n = 139) på WCST og fant at menn med autisme gjorde signifikant flere persevererende feil enn typisk utviklede personer i en kontrollgruppe. Både voksne kvinner og menn med autisme presterte gjennomgående dårligere enn typisk utviklede kontrollpersoner på denne testen, og mennene med autisme gjorde færre persevererende feil enn kvinnene med samme diagnose.

Når det gjelder voksne og eldre personer med autisme, foreligger det flere undersøkelser av eksekutive funksjoner der rundt halvparten av deltakerne var 45 år eller eldre. Funnene var blandede (Braden et al., 2017; Davids et al., 2016; Geurts et al. 2020; Geurts & Vissers, 2012; Lever & Geurts, 2016; Powell et al., 2017; Tse, Crabtree, Islam & Stott, 2019). For eksempel fant Geurts og Vissers (2012) at deltakerne i autistgruppen i aldersgruppen 51 til 83 år, presterte på linje med kontrollgruppen på kognitiv fleksibilitet, mens de presterte signifikant svakere enn kontrollgruppen på andre eksekutive områder som eksempelvis arbeidshukommelse. Avhengig av eksekutivt område viste analysen at deltakerne i den kliniske gruppen representerte de største aldersrelaterte forskjellene.

På tvers av eksekutive funksjonsområder som kognitiv fleksibilitet, planlegging, arbeidshukommelse og prosesseringstempo undersøkte Geurts og medarbeidere (2020) objektive og subjektive mål på eksekutive funksjoner hos voksne og eldre menn med autisme (n = 50; 60–85 år gamle), pluss en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede voksne og eldre personer. De fleste mennene i denne undersøkelsen var over 60 år gamle og hadde blitt diagnostisert i sein voksenalder. På de nevnte eksekutive områdene fant forskerne ingen signifikante forskjeller mellom de eldre mennene med autisme og kontrollgruppen av typisk utviklede personer. Mennene med autisme hadde få eller ingen problemer med kognitiv fleksibilitet i testsituasjonen, sammenlignet med en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede personer.

Som det fremgår ovenfor, er funnene blandede. Voksne og eldre med autisme viste få eller ingen eksekutive vansker når de ble testet. Johnston og medarbeidere (2019) rapporterte for eksempel at det var omtrent en tredjedel av deres voksne deltakere som presterte på linje med kontrollgruppen. De gode prestasjonene i testsituasjonen synes særlig å gjelde de med «høytfungerende» autisme, og som har fått en diagnose forholdsvis seint i livet (Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020), selv om deres eksekutive vansker i hverdagen synes å vedvare.

Arbeidshukommelse

Arbeidshukommelse (working memory, WM) er en prosess der informasjon blir midlertidig lagret og prosessert. Arbeidshukommelse er, blant andre eksekutive funksjoner, grunnleggende for å kunne fungere i hverdagen. Arbeidshukommelsen er tilpasset korttidsminnet og manipulering av informasjon når det gjelder læring, tenkning og resonnering (Baddeley, 2002). Personer med autisme vil høyst sannsynligvis vise noe svikt på variabelen arbeidshukommelse, skjønt svikten varierer på tvers av personer innenfor autismespekteret (Geurts & Vissers, 2012; Tse et al., 2019).

Geurts og Vissers (2012) sammenlignet arbeidshukommelse hos voksne og eldre med autisme som var 51 til 83 år gamle (n = 23) med en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede personer (n = 23). De fant at de autistiske deltakerne presterte signifikant svakere på variabelen arbeidshukommelse enn de i kontrollgruppen (med moderat effektstørrelse). De undersøkte deltakerne med autisme og de i kontrollgruppen på 15 forskjellige oppgaver for eksekutive funksjoner og fant at deltakerne i den kliniske gruppen ikke presterte signifikant dårligere enn de i kontrollgruppen på 12 av 15 på oppgaver som tappet eksekutive funksjoner. Geurts og Vissers (2012) konkluderte med at eldre personene med autisme har en subtil nevropsykologisk svikt, og på spesifikke, eksekutive områder er utviklingslinjene (trajektoriene) hos voksne og eldre med autisme annerledes enn hos ikke-autistiske personer.

I en nyere studie av eldre menn med autisme (60 til 85 år) og en matchet, kontrollgruppe av typisk utviklede eldre, rapporterte Geurts og medarbeidere (2020) at det ikke var noen signifikant forskjell i prestasjoner på arbeidshukommelse mellom de eldre mennene med autisme (60 til 85 år) og de i kontrollgruppen, målt på WAIS. Tse og medarbeidere (2019) sammenlignet kognitive ferdigheter og hukommelsesfunksjoner mellom 28 «unge», eldre (50+) voksne med autisme med 29 voksne, typisk utviklede personer i en matchet kontrollgruppe. De fant at voksne og eldre deltakere med autisme presterte signifikant dårligere enn deltakerne i kontrollgruppen på visuell arbeidshukommelse (p < 0.01, d = 0.93). På en rekke andre oppgaver som tappet eksekutive funksjoner, presterte imidlertid de med autisme på samme nivå som de typisk utviklede deltakerne i kontrollgruppen. Prestasjonene på disse variablene, særlig i kontrollgruppen, syntes ofte å være forbundet med aldersrelatert, kognitivt forfall (Lever & Geurts, 2016; Tse et al., 2019).

I en annen studie av eksekutive funksjoner undersøkte Abbott og medarbeidere (2018) voksne med autisme (n = 134) som var mellom 18 og 75 år og med evnenivå innenfor normale variasjoner. På de fleste målene for eksekutive funksjoner fant de ingen signifikante forskjeller mellom alder og prestasjoner, idet utviklingstrajektoriene på tvers av alder var de samme for både voksne med autisme og for de typisk utviklede kontrollgruppedeltakerne. På en planleggingsoppgave (Zoo Map) viste deltakerne med autisme signifikant dårligere prestasjoner med alderen, og det gjaldt særlig middelaldrende voksne, men mindre eldre voksne. På oppgaver som stilte krav til prosesseringstempo og sekvenseringsferdigheter, fant man, ettersom alderen økte, at de med autisme presterte bedre enn - eller på linje med - de i kontrollgruppen. I en gruppe voksne med Asperger syndrom og en gruppe voksne med schizofreni, som ble sammenlignet på blant annet eksekutiv fungering, viste at begge grupper presterte stort sett likt, men under gjennomsnittet, selv om de i Aspergergruppen fungerte intellektuelt bedre enn de med schizofreni (Marinopoulou et al., 2016).

Ulike områder for eksekutive funksjoner kan vise forskjellige trajektorier for aldring hos de med autisme, med mønster av langsommere, akselererende eller tilsvarende en aldersrelatert endring, og dette kan observeres på tvers av ulike nevropsykologiske oppgaver (Abbott et al., 2018).

Voksne med autisme og eksekutive vansker i hverdagen

Det er et paradoks at mange voksne med autisme klarer kognitive oppgaver i eksperimentelle situasjoner, men har betydelige eksekutive vansker i hverdagen (Geurts, et al., 2009). Til tross for at noen voksne og eldre personer med autisme har prestert forholdsvis godt på oppgaver som tapper eksekutive funksjoner i en testsituasjon, har de som nevnt betydelige, subjektive, eksekutive vansker i hverdagen, noe som rapporteres av deltakerne med autisme selv eller deres pårørende (Davids et al. 2016; Geurts et al., 2009; Geurts et al., 2020; Johnston et al., 2019; Kenworthy et al., 2008; Leung & Zakzanis, 2014). Mange voksne med autisme opplever klinisk signifikante eksekutive vansker, og disse gjør det vanskelig for dem å fungere i hverdagen (Geurts et al., 2009; Johnston et al., 2019).

De eksekutive problemene som voksne med autisme opplever utenfor testsituasjonen, kan ha sammenheng med at hverdagen er mer kompleks og uforutsigbar og innebære mer tidspress enn strukturerte, eksperimentelle situasjoner (Chan, Shum, Toulopoulou & Chen, 2008). Dessuten representerer hverdagen trolig flere følelsesmessige situasjoner enn det som er tilfellet for de eksekutive oppgavene som blir brukt i testsituasjoner (de Vries & Geurts, 2014). Det kan også dreie seg om vansker relatert til kompleksitet og tempo under informasjonsprosessering (van der Linden & Andres, 2000; Jurado & Rosselli, 2007).

Dette reiser spørsmålet i hvilken grad de laboratoriepregede, nevropsykologiske oppgavene som de eksperimentelle funnene hviler på, er sensitive nok til å avdekke eksekutive vansker hos voksne med autisme (Sachse et al., 2013). Økologisk validitet dreier seg om at det man finner i en gitt undersøkelse, er meningsfullt, også utenfor en forskningskontekst (Ledford, Hall, Conder & Lane, 2016), eller i hvilken grad prestasjoner på eksperimentelle oppgaver kan overføres til praksis i hverdagen (Burgess et al., 2006). Klin, Jones, Schultz og Volkmar (2003) har anskueliggjort dette med å vise til bilkjøring: Man må ta hensyn til en lang rekke faktorer som blant andre oppmerksomhet overfor andre trafikanter, overfor fotgjengere og vær- og føreforhold. Det er derfor ikke tilstrekkelig med bare teknisk kunnskap om selve kjøringen – på samme måte som det ikke er nok å prestere i den eksperimentelle situasjonen, i motsetning til å fungere i det praktiske livet.

Den økologiske validiteten av tester som måler kognitive funksjoner hos personer med autisme, kompliseres delvis av autismens karakter er heterogen (Happé et al., 2006a). Det medfører svært varierende eksekutive ferdigheter, både eksperimentelt og i det daglige livet. (Geurts, Sinnzig Booth & Happé, 2014; Leung & Zaksanis, 2014; Yasuda et al., 2014).

Prosesseringstempo

I tillegg til de variablene som er nevnt i bakgrunns-delen ovenfor, er prosesseringstempo hos personer med autisme en viktig faktor. Nedsatt prosesseringstempo på standardiserte mål for eksekutive funksjoner har blitt rapportert hos barn, ungdom og voksne med autisme (Brewe, Simmons, Capriola-Hall & White, 2020; Davids et al., 2016; Haigh, Walsh, Mazefsky, Minshew & Eack, 2018; Reinvall et al., 2017; Spek, Scholte & van Berckelaer-Onnes, 2008; Tse et al., 2019). Nyere studier indikerer at en betydelig andel av voksne med autisme prosesserer informasjon signifikant saktere enn matchede kontrollgrupper, men med små til moderate effektstørrelser (Brewe et al., 2020; Duncan, Tamm, Birnschein & Becker, 2019; Towgood, Meuwese, Gilbert, Turner & Burgess, 2009). Det er også rapportert at personer med autisme viser økt prosesseringstempo med alderen (Abbott et al, 2018), sammenlignet med en matchet kontrollgruppe.

Dårlig prosesseringstempo kan være relatert til problemer med sosial kommunikasjon (Duncan et al., 2019; Leung, Vogan, Powell, Anagnostou & Taylor, 2015), til motoriske vansker (Wallace et al., 2009) og til svekket theory of mind (Pellicano, 2007). Det trege prosesseringstempoet har også blitt foreslått relatert til hypotesen om til svak sentral koherens hos personer md autisme (Booth & Happé, 2018; Happé, 1999). Det kan også være påvirket av den sterke oppmerksomheten rundt detaljer og en tendens til å prosessere deler fremfor helheter (Happé & Vital, 2009; Hermelin, 2001). Personer med autisme har også relaterte vansker når det gjelder «top-down»-prosessering, dvs. spesifikke vansker når det gjelder å overse urelaterte detaljer (Loth, Gómez & Happé, 2010). Av den grunn synes de å bruke forholdsvis mye tid på å tilegne seg et globalt perseptuelt overblikk over det de har tenkt å gjøre (Shah & Frith, 1993; Spek et al., 2008; Spek, Loes & Geven, 2017).

Det forhold at de fleste personer med autisme vanligvis trenger lengre responstid enn ikke-autistiske kontrollpersoner når de skal løse nevropsykologiske oppgaver, kan også tenkes å være et generelt trekk hos dem (Lever et al., 2015; Williams, Goldstein, Carpenter & Minshew, 2005). Uansett årsak kan behovet for ekstra tid for å fullføre ulike typer oppgaver være korrelert med større grad av opplevde, eksekutive vansker i hverdagen.

Diskusjon

I de studiene som er presentert og vurdert ovenfor, avtegner det seg et variert bilde, idet noen studier viste at noen voksne og eldre personer med autisme, forholdsvis høy IQ og diagnose seint i livet synes å prestere på linje med matchede, typisk utviklede kontrollpersoner på oppgaver som tapper eksekutive funksjoner (Baez et al., 2012; Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020). Andre studier av denne målgruppen har gitt mer blandede resultater (Altgassen, Koban & Kliegel, 2011; Braden et al., 2017; Geurts & Vissers, 2012; Lopez et al, 2005; Powell et al., 2017; Tse et al., 2019). De fleste studiene hadde en kontrollgruppe av typisk utviklede personer, mens én studie dreide seg om å registrere innengruppeforskjeller hos de med autisme (Abbott et al., 2018), og én brukte annen klinisk gruppe som sammenligning (Marinopoulou et al., 2016).

Som vist under Bakgrunn i denne artikkelen, ble det i flere av de vurderte studiene referert til variablene alder, IQ, autistiske symptomer, psykisk helse, og i noen studier undersøkte man kjønnsforskjeller og deres eventuelle innvirkning på resultatene. I andre studier ble det rapportert om interaksjoner mellom alder og eksekutive funksjoner (Geurts & Vissers, 2012; Powell et al., 2017) - men med blandede funn eller ingen signifikante interaksjoner mellom disse variablene (Geurts et al., 2020; Geurts, Vert, Oosterlaan, Roeyers & Sergeant, 2004; Happe´ et al., 2006). Derimot synes evnenivået å være den variabelen som best predikerte prestasjonsnivå på de eksekutive oppgavene, med signifikante relasjoner mellom IQ og eksekutiv fungering: Jo høyere IQ, desto bedre eksekutiv fungering (Kiep og Spek, 2017; Powell et al., 2017; Pastor-Cerezuela, et al., 2016). Autistiske symptomer var også en variabel som virket inn, for voksne med alvorlige autismesymptomer presterte dårligere enn de med mildere symptomer på tvers av forskjellige typer eksekutive oppgaver (Iversen & Lewis, 2021; Valeri et al., 2020; Woolard et al., 2021). Meta-analyser indikerer at funn som viste at begrenset, repetitiv og stereotyp atferd, var relatert til eksekutive funksjoner hos målgruppen (Hill, 2004; Lopez et al., 2005). En annen relevant variabel for eksekutiv fungering var psykiske problemer som f.eks. angst og depresjon (Hollocks et al., 2014; Lai et al. 2011; Lawson et al., 2014; Lever & Geurts 2016; Wallace, Budgett & Charlton (2016). Derimot ble det, med unntak av Lai og medarbeidere (2011, 2012), rapportert om få signifikante kjønnsforskjeller, relatert til eksekutive funksjoner (Abbott et al. 2018; Braden et al., 2016; Bölte et al., 2011; Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020; Lever et al., 2015; Powell et al., 2017).

Mange av studiene som ble inkludert i denne oversikten, hadde relativt få deltakere (f.eks. Braden et al., 2017; Geurts &Vissers, 2012; Lopez et al., 2005; Powell et al., 2017; Tse et al., 2019). Det innebærer at funnene i de enkelte studiene blir noe usikre og bør eventuelt følges opp med studier med større antall deltakere. Meta-studier indikerer imidlertid at voksne med autisme har betydelige eksekutive vansker når de eksempelvis blir testet på de oppgavene som presenteres i denne artikkelen (planlegging, kognitive fleksibilitet og arbeidshukommelse) (Geurts et al., 2020; Olde Dubbelink & Geurts, 2017; Xie et al., 2020). For eksempel fant Olde Dubbelink & Geurts (2017) i en meta-studie av voksne med autisme (n = 1755) at deltakerne hadde dårligere planleggingsferdigheter enn matchede, typisk utviklede kontrollpersoner Effektstørrelsene var jevnt over moderate (Hedges’ g = 0.52) på ulike typer planleggingsoppgaver på forskjellige intelligensnivåer. I en annen meta-studie av 2419 voksne deltakere med autisme fant Xie og medarbeidere (2020) at deltakerne med autisme presterte dårligere enn de i kontrollgruppen av typisk utviklede voksne på eksekutive funksjoner på tvers av domener (total effektstørrelse g = 0.57). Det ble også funnet eksekutive vansker, men med moderate effektstørrelser i den kliniske gruppen på variabler som planlegging (g = 0.64), arbeidshukommelse (g = 0.48) og kognitiv fleksibilitet (g = 0.69).

Det er imidlertid viktig å tilføye at de forholdsvis store deltakertallene i disse meta-studiene inkluderte en stor andel både barn og ungdom i tillegg til voksne; for eksempel i Hull og medarbeideres meta-undersøkelse (2017) var bare 13 av 50 studiene av voksne med autisme, mens 37 av studiene var av barn og ungdom. Det kan vanskelig gi et særlig presist bilde av voksne med autisme og eksekutive prestasjoner. Det kan også en mulighet at det gjennomsnittlige evnenivået hos deltakerne i meta-studiene var noe lavere enn i studiene til Geurts og medarbeidere (2020) og Davids og medarbeidere (2016), til tross for at samtlige av deltakerne i meta-studiene ble angitt å ha IQ-verdier på minimum 70.

Når noen voksne og eldre med autisme i enkeltstudier har vist seg å prestere på linje med typiske aldersnormer/kontrollgrupper på oppgaver som tapper eksekutive funksjoner (Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020), kan det ha sammenheng med at det foreligger ulike kognitive utviklingsmessige forløp, og at man kan finne et variert mønster av aldersrelaterte prestasjoner på tvers av ulike eksekutive oppgaver og aldersgrupper (Lever et al., 2015; Powell et al., 2017), der noen eksekutive vansker synes å vare ved gjennom hele livet, mens andre synes å bli borte med årene (Abbott et al., 2018; Davids et al., 2016; Geurts & Vissers, 2012; Geurts et al., 2020). Eksempelvis fant Lever og medarbeidere (2015) at voksne og eldre med autisme (19-79) presterte på høyde med deltakerne i en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede personer på arbeidshukommelse. Det var en aldersmessig forskjell mellom de med og uten autisme; de typisk utviklede kontrollpersonene viste aldersrelaterte reduksjoner i prestasjoner på arbeidshukommelse, noe som ikke var så tydelig hos deltakerne med autisme (Lever et al., 2015).

På noen kognitive områder syntes aldring hos personer med autisme å gå nokså parallelt med typisk aldring (Geurts et al., 2020; Lever & Geurts, 2016). Aldersrelaterte forandringer som er påvist i visse områder av hjernen hos typisk utviklede personer, angis imidlertid å være observert i mindre grad hos jevngamle voksne med autisme. En studie av kortikal tykkelse og kortikal overflate hos personer med autisme (fra 10 til 60 år) viste at det var små forskjeller i utviklingsmønsteret i frontale korteksregioner mellom de med og uten autisme (Raznahan et al., 2010). Kan dette ses i sammenheng med at noen voksne og eldre med autisme synes å «vokse av seg» flere av de eksekutive vanskene de slet med tidligere i livet? (Geurts et al., 2020; Lever & Geurts, 2016; Lever, Werkle-Bergner, Brandmaier, Ridderinkhof & Geurts, 2015). Eksempelvis rapporterte Lever og Geurts (2016) at deltakerne i kontrollgruppen med økende alder viste et brattere kognitivt forfall på visuell hukommelse enn de med autisme, mens voksne og eldre med autisme viste et mindre kognitivt forfall med alderen. Aldersrelatert forfall som er karakteristiske for typisk aldring, kan synes å ha blitt redusert eller jevnet ut med årene hos de med autisme (Oberman & Pascal-Leone, 2014). Det kan indikere at autismen, slik Lever og Geurts (2016) uttrykker det, delvis beskytter «... against an age-related decrease in cognitive functioning» (s. 666).

Alternativt kan det tenkes at noen personer med autisme greier å takle hverdagslivets krav gjennom å utvikle kompenserende, kognitive strategier i forsøket på å motvirke det forfallet i kognitive ferdigheter som vanligvis inntrer i sein voksnalder og eldre år. (Livingston, Colvert the Social Relationships Study Team, Bolton & Happé, 2019; Livingston & Happé, 2017). Dette representerer ikke nødvendigvis en bedring med alderen, men snarere et mindre bratt forfall - eller et slags vedlikehold av ferdigheter i eldre år (Abbott et al., 2018). For å kunne greie hverdagslivets krav kan personer med autisme ha brukt eksekutive kontrollstrategier, slik at deres kontrollferdigheter kan ha blitt skjerpet ved at de har prøvd å prestere på et forholdsvis høyt nivå (Abbott et al. 2018).

Metodikken rundt eksekutive funksjoner synes å ha sine begrensninger. Noen av dem som har prestert godt i testsituasjonen, har vist seg å ha betydelige eksekutive problemer i hverdagen (Chaytor og Schmitter-Edgecombe 2003; Geurts et al., 2020; Wallace et al., 2016). Som nevnt har særlig personer som diagnostiseres seint i livet, prestert godt i testsituasjoner, men har vist seg å ha betydelige eksekutive problemer i hverdagen (Davids et al., 2016; Geurts et al., 2009; Geurts et al., 2020; Johnston et al., 2019). Når disse vanskene ikke alltid blir avdekket i eksperimentelle studier (Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020), kan det ha sammenheng med at testsituasjonen representerer en tydelig, ytre struktur, med fravær av forstyrrende stimuli. Det kan gjøre det lettere å konsentrere seg om oppgavene enn det som er tilfellet i dagligdagse situasjoner, som kan oppleves som mer kompleks og emosjonsutløsende enn testsituasjonen. Den kan også innebære mer tidspress enn det som er tilfellet når deltakerne løser oppgavene i en eksperimentell kontekst (Geurts et al., 2009). Dette reiser også spørsmålet i hvilken grad de laboratoriepregede, kognitive testene som de eksperimentelle funnene hviler på, er sensitive nok til å avdekke eksekutive vansker hos målgruppene (Geurts et al., 2009; Sachse et al., 2013).

Et annet mønster som avtegnet seg i testsituasjonen i flere av de vurderte studiene, var at mange av deltakeren med autisme var psykomotorisk trege, sammenlignet med kontrollgrupper av typisk utviklede personer (Duncan, Tamm, Birnschein & Becker, 2019; Haigh et al., 2018; Travers et al., 2014). Noen forskere mener at behovet for økt prosesseringstid er et generelt trekk hos autistiske personer, uavhengig av belastningen på arbeidshukommelsen (Lever et al., 2015; Williams et al., 2005). Hvorvidt behovet for lengre prosesseringstid kan være et resultat av en kognitiv stil som favoriserer nøyaktighet fremfor hastighet, synes å være et åpent spørsmål (Booth & Happé, 2018; Happé & Frith, 2006b).

Noen med autisme diagnostiseres seint i livet, og det kan ses i sammenheng med at de opplever færre og mindre alvorlige, autistiske symptomer i hverdagen (Perkins & Berkman, 2012). De kan ha taklet autismen sin på måter som gjør at de har fungert tålig bra sosialt, eller at de har prøvd å kompensere for vanskene som autismen har forårsaket (Livingston et al., 2019). Når autismesymptomene bedrer seg, i hvert fall tilsynelatende, trenger ikke det nødvendigvis å signalisere en endring eller bortfall av underliggende kognitive problemer, men kan være en forsterket tendens til å kompensere for vanskene sine (Livingston & Happé, 2017). De voksne og eldre med autisme som har deltatt i de vurderte studiene i denne artikkelen, har vært «høytfungerende» (for øvrig et adjektiv som noen forskere i dag fraråder å bruke; Alvares et al., 2020). Det reiser spørsmålet i hvilken grad funnene særlig i Geurts og medarbeidere (2020) og Davids og medarbeideres (2016) representerer en undergruppe innenfor autismespekteret?

Denne studien har begrensninger. Paraplytermen eksekutive funksjoner dekker en rekke funksjoner (se bakgrunn). Denne artikkelen begrenset seg imidlertid til tre av dem (planlegging, kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse), og bare studier som inkluderte to eller flere av disse funksjonene, ble inkludert. Det kan gi et skjevt bilde av funnene i artikkelen, men disse er i betydelig grad i samsvar med funn i nyere metastudier av de aktuelle, eksekutive funksjonene (Olde Dubbeling & Geurts, 2017; Wang et al., 2017; Xie et al., 2020). En annen begrensning var at majoriteten av de 15 studiene som ble vurdert, var forholdsvis små, og det svekker statistisk styrke. Et annet spørsmål er om litteratursøket var presist nok; under utvelgelsen foretas vurderinger av hvilke studier som oppfyller kriteriene for inkludering, men denne vurderingen er alltid problematisk. Det gjelder særlig når bare én forfatter er involvert i utvelgelsen, noe som kan ha gått på bekostning av kvaliteten på screeningen av studiene. I de vurderte studiene brukte dessuten de aktuelle forskerne nokså ulike perspektiver; f.eks. studier som ikke hadde noen kontrollgruppe eller inkluderte en annen klinisk gruppe som sammenlignings. Mulige andre metodiske svakheter ved de studiene som denne artikkelen er basert på, er også relevant å nevne i denne sammenhengen.

Fremtidige perspektiver

På grunn av manglende overensstemmelse mellom autisters prestasjoner på nevropsykologiske tester og observasjoner av eksekutiv fungering i hverdagen (f.eks. Davids et al. 2016; Geurts et al 2009; Kenworthy et al. 2008), er det nødvendig å kunne måle eksekutive funksjoner i hverdagssituasjoner. Til det trenger man å utvikle nye økologisk valide tester, som tapper den komplekse og flerdimensjonale karakteren av de eksekutive vanskene som mange voksne og eldre med autisme opplever i hverdagen - som et viktig korrektiv til det som måles under antatt mer optimale betingelser i en laboratoriesetting (Chaytor og Schmitter-Edgecombe 2003; Geurts et al., 2009; Wallace et al. 2016). Man trenger mer kunnskap om hva som ligger til grunn for de eksekutive utfordringene som voksne med autisme opplever i hverdagen (Davids et al., 2016; Geurts et al., 2020; Johnston et al., 2019). Det er dessuten nødvendig med longitudinelle studier (Powell et al., 2017; Tse et al., 2019) for å kunne avdekke mer i detalj hvordan/hvorvidt eksekutive funksjoner forholder seg til ulike variabler (alder, IQ, kjønn, autistiske symptomer og komorbide problemer) hos voksne og eldre personer med høytfungerende autisme.

Sammendrag

Nyere enkeltstudier viser at voksne og eldre med «høytfungerende» autisme synes å klare en rekke oppgaver som tapper ulike eksekutive funksjoner i en testsituasjon. Variabler som alder og evnenivå spiller en betydelig rolle, idet nyere studier av eksekutive funksjoner hos voksne og eldre med autisme har vist at de med forholdsvis høy IQ skårer på linje med typisk utviklede kontrollpersoner på noen oppgaver som tapper eksekutive ferdigheter. At noen med autisme, særlig kvinner, lyktes med dette, kan ha sammenheng med deltakerkarakteristikker (antall, alder, IQ, kjønn, autistiske symptomer og psykisk helse), type nevropsykoloiske oppgaver, samt valg av statistiske analyser. Flere store meta-studier har vist at voksne med autisme gjennomomgående har eksekutive vansker, sammenlignet med matchede kontrollgrupper av typisk utviklede personer. Det er imidlertid et paradoks at de samme personene som har greid oppgaver som tapper eksekutive funksjoner i testsituasjonen, har betydelige eksekutive vansker i hverdagslivet. Et annet karakteristisk trekk er at mange personer med autisme er trege når det gjelder prosesseringstempo, slik at de bruker lengre tid enn typisk utviklede personer på å løse de nevropsykologiske oppgaver. Variabler som i større eller mindre grad synes å interagere med eksekutive funksjoner, er alder, IQ, autistiske symptomer og psykiske problemer, mens kjønn er en mer usikker variabel i så måte.