Bokstaver, lesing og skriving for barn og unge med behov for ASK

Ingen har så komplekse behov at det å lære å lese og skrive ikke skal kunne være et langsiktig mål, uttaler professor Karen Erickson (2019). Men hvordan går vi fram når verbalspråket ikke strekker til?

Naturlig og nærmest uten at vi merker det, vekkes barns interesse og motivasjon for ord, skrift, lesing og skriving – stimulering av det som kalles literacy har da startet. Barn som har behov for ASK, risikerer å få lite erfaring med bøker og lesing (Light & McNaughton, 2013). De får kanskje ikke like muligheter som andre barn til å få vekket interessen for bokstaver og skrift.

Alfabetet som grafisk symbolsystem er ifølge Erickson (2019) det systemet som tillater mennesker å kommunisere helt fritt og selvstendig. Ved hjelp av gjennomtenkt og lekende tilrettelegging kan alle få sjansen til å gjøre seg erfaringer med bokstaver og lyder. De kan få oppdage og lære om skrift, lesing og skriving ut fra sine egne forutsetninger.

Barn møter tidlig skriftspråk og tekst ved at de blir lest for, og ved at de ser eldre barn og voksne uttrykke seg skriftlig. Barna starter med å tegne og skrible selv. De lekeleser og lekeskriver før de i økende grad selv utforsker bokstaver, bokstavlyder og kombinasjoner av disse.

Barn i barnehagealder med behov for ASK kan være avhengige av at en voksen aktivt legger til rette for utforskningsmuligheter. Barnehagen kan bidra til å gi barnet erfaringer med bokstaver, lyder og ord, noe som vil støtte barnets videre læring i skolen.

Barn i skolealder med behov for ASK kan på samme måte som i barnehagen være avhengige av at voksne ivaretar videre utvikling av både muntlige og skriftlige språkferdigheter. Et særskilt samarbeid mellom barnehage og skole i arbeid med literacy er nødvendig (Frost, 2020). Voksne med behov for ASK vil også ha nytte av at nærpersoner er oppmerksomme på ferdigheter og aktiviteter relatert til literacy.

I denne artikkelen vil vi bruke barnet eller personen om den som har behov for ASK. Vi mener med dette barn, unge og voksne uavhengig av om de er i barnehage, skole, bolig, dagsenter, tilrettelagt arbeid eller annet. Literacy er et område som berøres gjennom hele livet. Den voksne bruker vi om alle som møter barnet eller personen.

Kom i gang – bruk personen sitt interessefelt

Hvor og hvordan skal vi starte? Skal barnet møte og lære både store og små bokstaver? Det viktigste er å komme i gang og la barnet møte alle typer bokstaver. En lekende tilnærming skaper motivasjon sammen med det personen er opptatt av her og nå. La personen starte med de bokstavene hen søker mot. Kanskje er det bokstavene i personens eget navn som motiverer? Eller kanskje er det lurt å starte med et interessefelt.

Ved at vi griper fatt i interessen og personens tidligere erfaringer kan det skapes mening og motivasjon. Interessefeltet kan for eksempel være dinosaurer i barnehagen, superhelter ved skolestart eller fotballag som voksen. Læringen blir dermed en kontinuerlig prosess der barnet konstruerer og rekonstruerer sin personlige oppfattelse (Imsen, 2005). Ved å skape mening og ha en klar intensjon vil det skje utvikling og læring.

ASK og literacy

En fellesnevner for personer som har behov for ASK, er at de har varierende muligheter til å benytte tale som kommunikasjonsform. De uttrykker seg ved bruk av kroppsspråk og gester, lyder, enkeltord, tegn og grafiske symboler – i papirform og på talemaskiner. De er unike med hensyn til kognisjon, syn, hørsel, persepsjon og fingermotoriske ferdigheter.

Vi kan ikke finne et tilsvarende norsk ord som dekker begrepet literacy. UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) har definert literacy som:

[…] the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuals to achieve their goals, to develop their knowledge and potential, and to participate fully in their community and society. (2004, s. 13)

Andre avgrenser begrepet literacy til å dreie seg om det å lære å lese og å skrive gjennom økende fonologisk og ortografisk bevissthet for å skape mening, hensikt og motivasjon for den enkelte (Erickson & Koppenhaver, 2020). De argumenterer for at denne avgrensingen vil sikre at alle barn gis mulighet til å lære å lese, og at de også får bidra til det skriftlige som vi omgås med i hverdagen. Frost (2020) bruker begrepet literacy om skriftspråkets betydning før, i og etter begynneropplæringen, men også som et middel for formidling, opplevelse og utforskning. Vi støtter en forståelse av literacy som handler om å legge til rette for at alle får delta i aktiviteter der de får utforske, leke, prøve ut og oppdage bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving – alt dette på veien mot et langsiktig mål om å lære å lese og å uttrykke seg gjennom skrift.

Barn begynner tidlig å interessere seg for bøker, lytte til små fortellinger og tilegne seg erfaringer med muntlig og skriftlig språk (Klæboe & Sjøhelle, 2013). De begynner også tidlig å eksperimentere med skrifttegn for å uttrykke seg på ulike måter til ulike formål (Frost, 2020). Dette blir en del av grunnlaget for senere å lære å lese og å skrive. Skogdal (2015) legger vekt på at læring skjer i et sosialt fellesskap med andre, og at det er helt sentralt å få være til stede «der det skjer».

Ved å ta utgangspunkt i at barn med behov for ASK også skal få utforske, leke, prøve ut og oppdage skriftspråket, vil også de få mulighet til å lære om bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving på tilsvarende måte som jevnaldrende. Utvikling av literacy går parallelt med utvikling av muntlige språklige ferdigheter og gir sammenheng mellom muntlig og skriftlig språk. I samspill med foreldre, lærere i barnehager og skoler og andre voksne er dette aktiviteter som medvirker til at personen utvikler en identitet der «jeg er en som skriver», og «jeg er en som leser».

Erickson & Koppenhaver (2020) viser til fire spørsmål som vil være til hjelp når du skal vurdere innhold i læringsaktiviteter og undervisning du skal legge til rette for:

1. Kjenner personen de fleste bokstavene det meste av tiden?
2. Engasjerer personen seg aktivt under lesing?
3. Har personen et middel til kommunikasjon og samhandling?
4. Forstår personen at skriving innebærer bokstaver og ord?

Er svaret NEI på noen av spørsmålene, anbefales det daglige læringsaktiviteter med tidlig skriftspråklig stimulering – emergent literacy (figur 1). Her gjelder en lekende tilnærming for å skape nysgjerrighet og undring rundt å oppdage, bli kjent med og bli motivert for skriftspråket.

Er svaret JA på alle de fire spørsmålene, går en over til daglige læringsaktiviteter som hører til i den formelle lese- og skriveopplæringen – conventional literacy (figur 1).

Tidlige skriftspråklige ferdigheter – emergent literacy

Tidlige skriftspråklige ferdigheter handler om å få erfaring med alle naturlige aktiviteter som inneholder bokstaver, lesing, skrift og skriving. Erfaringene er tett knyttet til dagliglivet hjemme, i barnehagen og på skolen (Frost, 2020). Aktivitetene krever ingen forkunnskaper eller spesielle ferdigheter. Emergent literacy er for alle som ikke har begynt å lese eller skrive. Det er aldri for sent å komme i gang, og stimuleringen starter fra barnet er født eller når behovet oppdages.

Det å komme i gang handler om å få bla i bøker, bli lest for og få mulighet til å prate om bilder, bokstaver, tekst og innhold. Det handler også om å få skrible, forme bokstaver og skrive ut fra eget initiativ. I et tekstbasert samfunn ser barnet at voksne leser, taster og skriver hver dag. Vi omgås tekst i form av reklame, meldinger, skilt, oppskrifter, instruksjoner, tekst i filmer og annet. Vi bruker skrift til å sende sms, bestille varer, kjøpe kinobilletter og annet. Barnet følger med, observerer og deltar også etter hvert spontant med sin utforskning av skrift.

Den voksne er et bindeledd slik at barnet kan få ta del i aktiviteter som utvikler forståelse og motivasjon for skriftspråket. Frost (2020) understreker at det er helt avgjørende å få utviklet bevissthet om bokstavlyder i den første lese- og skriveutviklingen.

Personer med behov for ASK kommuniserer sin forståelse på alternative måter til tale og kan trenge lengre tid og systematisk tilrettelegging for å få mulighet til å gjøre seg varierte erfaringer. Erfaringer som støtter bevisstheten om, og oppmerksomhet mot, bokstavlyder.

Lese bøker og tilrettelegge for samtale om innhold og bokstaver

Bøker kan være inngangen til mange ulike vinklinger og aktiviteter i møte med tekst: utforske forside, tittel, leseretning, små og store bokstaver, tekst, uttrykk og illustrasjoner som utdyper innholdet. Det kan fabuleres og undres rundt innholdet. Hva tror du kommer til å skje? Det kan bygges opp en forventning til innholdet, gjerne relatert til erfaringer fra personen sitt eget liv. Dette kan skape nysgjerrighet og iver til å lytte. Ved å arbeide med den samme boken over tid kan det skapes en felles referanse for samtaler, aktivitetstemaer og lek. Slik kan man også tilføre nye ord og nye erfaringer.

Det er den voksne som må ta ansvar for å styre aktiviteten og velge bøker. Den voksne kan utdype aktuelle temaer og emner. En «månedens bok» kan plassers på en spesiell plass, gjerne sammen med konkret materiell som illustrerer innholdet. Bøker må bli synliggjort slik at de kan vekke nysgjerrighet. Dette kan igjen lede videre til motivasjon for å lese, leke og ha en samtale om innholdet. Det å legge til rette for at personen aktivt kan stille spørsmål, undre seg og kommentere, vil støtte utvikling av samtale- og refleksjonsferdigheter.

Det muliggjør også å få teste ut antakelser og meninger sammen med andre for på den måten å lære om seg selv og andre. For personer som har behov for ASK, betyr det at kommunikasjonshjelpemidler med aktuelt ordforråd må være tilgjengelige i situasjonen. Barnehageloven (2005, §39) og opplæringsloven (1998, §§2-16, 3-13, 4A-13) viser til retten barn, elever og voksne med behov for ASK har både til å få bruke og til å få opplæring i å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler.

Gi tilgang på bøker

Gi mulighet for at alle kan få velge bok selv. Det kan være bøker fra bokhyller, bokkasser eller egne boksamlinger om aktuelle temaer. For personer med motoriske vansker må det vurderes hva som er hensiktsmessig plassering. Det kan legges til rette for at barnet selv kan få tak i en bok fra en hylle eller en kasse. Det må også vurderes om selve boken bør tilrettelegges på en bestemt måte for at barnet skal kunne bla i den. For eksempel kan det være behov for å laminere sidene eller skape mellomrom mellom sidene for å få et bedre grep. Her kan du være kreativ med møbelknotter, ispinner, linseetui eller noe annet. Viktige erfaringer er å få bla, å få snu og vende på boken og å få formidle sin forståelse av innholdet helt selv. Sist, men ikke minst, må barnet bli gitt mulighet til å uttrykke sine ønsker om bestemte bøker. Husk å gjøre boktitler tilgjengelig i personen sitt kommunikasjonsoppsett.

Lytte og leke med bokstavnavn og bokstavlyder

I første omgang møter barn bokstaver som et synsinntrykk – en form som ligner på noe de er kjent med fra før. Senere, når barnet er blitt nærmere kjent med formen på bokstavene gjennom å leke med, snakke om og utforske dem, lærer barnet at bokstavene representerer ulike lyder. Det er avgjørende at de voksne vekker og stimulerer nysgjerrighet for bokstavformene og bokstavlydene. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres, er å lage et personlig alfabet til hvert enkelt barn. Alfabetet utformes i samarbeid med barnet og hjemmet og tar utgangspunkt i temaer som barnet interesserer seg for.

Essensen her er at alfabetets 29 bokstaver – 29 grafiske symboler – skal være tilgjengelig for barnet som bruker ASK, like tidlig som for andre barn. Dette er for at også de skal få mulighet til å utforske og erfare bokstavenes form, lyd og navn. I samspill med stimulerende omgivelser utvikles etter hvert lytteferdigheter knyttet til bevissthet om det språklige lydsystemet.

Dette omhandler for eksempel første lyd i ord, siste lyd, endelser og ord som rimer. For personer som ikke kan uttale lydene, kan lydene være representert på bokstavkort, eller på bokstavtavler. Personen kan da for eksempel peke på den bokstaven som den mener var første lyden i et ord, eller den voksne kan gi to valg som personen bekrefter med sitt ja eller nei.

Skrible og skrive med ulike skriveredskaper

Barn etablerer tidlig forståelse for at skrift innebærer bestemte tegn, og at tegnene kan leses og formidles som uttrykk for mening. Vi ser det tydelig når barnet utdyper tegningene sine med lange remser med tegn som representerer tidlig skriftproduksjon, og som har et innhold bestemt av tegneren selv. Skriftspråket utforskes av barnet i samspill med støttende voksne og mer kompetente jevnaldrende (Hagtvet, 2014). Barnet kan fortelle oss hva som «står der», og de tilbyr seg å lese det høyt for den voksne eller for andre barn.

Noen personer med behov for ASK kan ikke holde og skrive med en blyant. De må ha alfabetet tilgjengelig på flere og ulike måter – som en alternativ blyant de kan betjene selvstendig. Digitale verktøy som blant annet PC, nettbrett og Cromebook er i dag gode supplement som alternativ til blyanter. Digitale verktøy kan i tillegg virke motiverende for barn som ikke nødvendigvis tegner og skribler så mye på papir. Selvstendig betjening kan også være å peke med blikk eller finger på alfabetplansjer.

Ved sammensatte synsutfordringer og motoriske utfordringer kan en kommunikasjonspartner skanne bokstavene ved hjelp av auditiv skanning, som for eksempel i et flip chart. Barnet bekrefter ønsket bokstav med sitt ja, så skriver den voksne valgt bokstav på et ark eller på tastatur i ønsket filformat.

I høyteknologiske talehjelpemidler og ferdige kommunikasjonsbøker er alfabetet alltid tilgjengelig. Tastaturet kan også tilpasses etter individuelle behov. Det kan være godt å samarbeide med en lokal ergoterapeut eller NAV hjelpemiddelsentral for å finne best betjening for den enkelte.

Når alfabetet er tilgjengelig, kan personen få utforske og prøve seg fram ved å kombinere ulike lydsammensetninger med skriftsymbolene, og få lytte til at lydene blir dratt sammen – og at lydene til sammen skaper et ord. Det er den voksne eller en maskin som leser høyt det personen formidler. Dette medvirker til å synliggjøre sammenhengen mellom skrift og tale og forsterker opplevelsen av at: «Jeg er en skriver». Alle lærer om skrift ved å bli gitt mulighet til å skrive. De trenger ikke å kjenne eller kunne hele alfabetet for å begynne å skrive. De lærer om bokstaver og skrift ved å få erfaringer gjennom å skrive og velge bokstaver selv, eller sammen med nære voksne. Den voksne kan naturlig involvere barnet i sin skriving i ulike sammenhenger.

Det kan være fra det å «skribleskrive» til å skrive navnet sitt, navnet på familiemedlemmer, kjæledyr, navnelister, ønskelister, lapper til venner, handlelister og annet. Etter hvert kan dette utvides til motivasjon for å skrive små fortellinger og historier, i starten kanskje som skriving sammen med en voksen.

Barn motiveres av å formidle egne opplevelser til en bestemt mottaker. Det å lese hverandres historier er inspirerende. Det å skrive beskjeder og brev eller å skrive om en egen interesse er et godt utgangspunkt.

Personen trenger da interesserte samtalepartnere som gir respons, svarer på spørsmål og tar imot det skriftlige budskapet med begeistring. Den voksne kan i hverdagen vise hvordan det naturlig kan skrives ord og tekster til ulike gjøremål for å synliggjøre at ord og tekst har et klart formål.

Etablere forståelse for sin «indre stemme»

Barn støtter seg til sin egen tale når de gjør seg erfaringer med koblingen mellom bokstavnavn og bokstavlyder. De voksne støtter seg til det de hører at barnet sier med stemmen sin. Det er som om barnet tar lyden i munnen – «kjenner» og smaker på den. Barnet sier lyden høyt og hører sin egen stemme samtidig som det ser bokstavformen på arket. Den voksne hører at barnet uttaler lyden og ser at de kobler den mot riktig bokstavform. Den taktile tilbakemeldingen barnet får når det «kjenner» bokstavlyden i munnen, hjelper barnet å huske lyden.

Personer med behov for ASK kan i ulik grad ikke selv produsere tale som de kan støtte seg til, og som andre kan høre. De får ikke med stemmen dradd lydene sammen for å skape og høre lyden som danner ordet. Det blir derfor anbefalt å støtte barnet i å etablere forståelse for og evne til å «si» lydene inni seg – utvikle en «indre stemme» (Karlsen, 2020, s. 102). Manglende talespråk gjør det mer krevende å knekke den alfabetiske koden, og barnet kan trenge økt søkelys og øving på «å flytte lydene inn» (Avers, 2021). Dette kan gjøres på en systematisk måte med en fast struktur. Den voksne sier lydene langsomt med munnen sin, barnet lytter og får beskjed om å si lydene fort – inni seg, med sin indre stemme. «Nå skal jeg si lydene sakte, og du skal si lydene fort og høyt inni hodet ditt», eller «Jeg peker på bokstavene, og du skal si lydene fort og høyt inne i hodet ditt».

Det er viktig at du gjentar instruksjonene hver gang det arbeides med bokstavlyder, og øver mange ganger.

I starten vil barnet trenge mye støtte for å få til å «flytte lydene inn». Etter hvert som barnet er klar for det, kan en gradvis fjerne støtten. Gå over til å hviske lydene stillere og stillere – og til slutt ingenting. Den voksne kan spørre barnet: Hørte du lydene nå? Kunne du «si» lydene inne i hodet ditt nå? Etter hvert som barnet forstår dette, kan det bekrefte med sitt ja eller nei – om det har sagt lydene inni seg.

Formell lese- og skriveopplæring – conventional literacy

Aktivitetene som gjøres i overgangen til å lære å lese og å skrive, bygger videre på den forståelsen og de erfaringene barnet så langt har med seg fra emergent literacy-aktiviteter som vi nå akkurat har gått igjennom. Personer med behov for ASK kan trenge å arbeide lenger opp i skoleløpet med aktivitetene fra det tidlige området. De kan også trenge å bli værende i mellomrommet mellom emergent og conventional literacy en lengre eller kortere periode, spesielt for å sikre bokstavinnlæringen.

Arbeid med helhet og deler i opplæringen redegjøres for i metoden 4-Blocks (Ericson & Koppenhaver, 2020) (figur 8). Når du kan svare JA på de fire spørsmålene vi viste til tidligere, og som vi gjentar nedenfor, kan du gå over til mer systematisk lese- og skriveopplæring.

1. Kjenner personen de fleste bokstavene det meste av tiden?
2. Engasjerer personen seg aktivt under lesing?
3. Har personen et middel til kommunikasjon og samhandling?
4. Forstår personen at skriving innebærer bokstaver og ord?

Filosofien bak 4-Blocks er at personer med behov for ASK lærer på ulike måter. Læreren må derfor gi mulighet til flere forskjellige tilnærminger i skolehverdagen. 4-Blocks beskrives som et rammeverk for systema tisk undervisning (figur 8). Vi har gitt metoden navnet 4-Blokker, og den samsvarer med metoden for en helhetlig skriftspråkopplæring (Statped, 2021). 4-Blokker er uavhengig av barnets alder, men støtter seg på at den voksne kan svare JA på de fire spørsmålene (jf. figur 7).

Systematisk opplæring, positive forventninger, undring og nysgjerrighet sammen med personen vil bidra til god utvikling. Det er nødvendig å ivareta behovet for tilstrekkelig og tilgjengelig ordforråd i alle situasjoner. Dette vil støtte språkutviklende samtaler når vi sammen med personen bruker hans eller hennes kommunikasjonshjelpemiddel og relaterer innholdet til temaet som det leses, skrives eller prates om.

Følgende fire arbeidsblokker inngår i metoden (figur 8):

• selvstendig lesing
• leseforståelse
• arbeid med ord
• skriving

Arbeid med selvstendig lesing

I denne blokken velger personen selv bok eller tekst ut fra en samling bøker som den voksne har tilpasset. Det er sentralt at nivået er tilpasset slik at personen mestrer å følge teksten med støtte, og at teksten også har utviklende eller nye elementer i seg. For lavt tilpasset nivå og for lave forventninger kan gi manglende motivasjon, interesse og leselyst. På den andre siden kan ikke personen bli god hvis det er en for vanskelig tekst. I en boksamling er det lurt å ha mange ulike typer bøker. Det kan være bøker uten ord, alfabetbøker, bøker på rim, temabaserte bøker og bøker som treffer interessene til personen. Tenk opp mot 20 bøker, og ha rotasjon i utvalget. Det er nødvendig at tekst og illustrasjoner i bøkene er tilgjengelige for den enkelte. Noen vil trenge høy kontrast, stor tekst og enkle illustrasjoner med sterke farger. Framgangsmåten kan være å lese høyt mens personen følger teksten. Det kan lyttes til lydbok eller til skannet tekst. En engasjerende leser vil kunne gi støtte og hjelp til å følge leseretning, ordbilde og helheten i teksten.

Husk å variere måten å lese på. Det kan leses sammen, individuelt eller med tilrettelegging for å dele leseopplevelsen med andre. Det å dele med hverandre bidrar til å bygge fellesskap og interesse for lesing. Det er avgjørende å ha ASK-ordforrådet sitt tilgjengelig for å kunne prate om innholdet både før, etter og under lesing.

Samtale og dialog rundt tekst og tema er sentralt for utvikling av muntlige og skriftlige språkferdigheter.

Arbeid med leseforståelse

I denne blokken er også lytteforståelse avgjørende. Både leseforståelse og lytteforståelse krever at personen forstår ordene, husker ordene og konstruerer mening på tvers av teksten. Leseforståelse krever i tillegg avkodingsferdigheter og identifisering av ord som er skrevet. Tekster må være tilpasset personen sitt ferdighetsnivå. Personen må både kunne hente ut mening og møte passelig mengde bokstaver i ett ord. På denne måten kan teksten oppleves forståelig, og innholdet kan relateres til tidligere erfaringer. Digitale bøker kan stimulere leseforståelsen. Det å lage digitale bøker selv er positivt når det gjelder å treffe personens utviklingsnivå.

Den voksne har en sentral rolle som motivator, støttespiller, veileder og tilrettelegger. Tilrettelegging innebærer å planlegge hva som skal gjøres før lesing, under lesing og etter lesing. Den voksne kan modellere, demonstrere og gi personen mulighet til å prøve ut ulike arbeidsformer i arbeidet med leseforståelse.

Muntlig og skriftlig arbeid med tekst og innholdsforståelse er viktig for engasjement, leseglede og leseutvikling. Den voksne kan undersøke leseforståelsen til personen ved å stille fire eller fem spørsmål til tekstens innhold. Her kan det brukes ferdige svaralternativer som personen bekrefter med sitt ja eller nei (Karlsen, 2020).

Arbeid med ord

I blokken arbeid med ord får personen opparbeide seg kunnskap om bokstavenes lyder og hvordan lydene kan skape ord og gi mening. For å kunne avkode ord må personen kjenne bokstavformen og lyden bokstaven representerer. En sikker innlæring av bokstavlydene er helt nødvendig for at ikke personen begynner å gjette eller opparbeide seg egne strategier.

Systematisk øving er avgjørende, og i starten bør det prioriteres å arbeide med tre områder:

• lære sikker bokstavform–bokstavlyd-forbindelse
• trekke lyder sammen til ord (lydsyntese)
• lytte ut / skille ut første lyd i et ord (segmentering)

Det å lese ordet og etter hvert teksten flere ganger vil gi bedre leseflyt. Dette kan gjøres på ulike måter, både å lese inni seg, lese i kor og lese sammen. Den voksne kan også lese teksten høyt, og personen kan følge teksten med fingeren sin eller ved å aktivere markeringsfunksjonen i et verktøyprogram for lesestøtte. Lesekino er kjent for mange og kan brukes for å vise hvordan bokstavlydene dras sammen til ord (figur 9).

Ordet, og etter hvert teksten, må parallelt settes inn i en situasjon som personen med behov for ASK har interesse for eller erfaring med. Personen bør så få støtte til å snakke om ordet eller teksten ved å benytte sin kommunikasjonsform.

I begynnerfasen kan arbeid med enkeltord være nødvendig, gjerne med et bilde eller en felles opplevelse som utgangspunkt. I denne fasen er søkelyset mer på innhold og mestring og mindre på grammatikk og ortografi. Personen må få veiledning og respons underveis i sitt eget arbeid, men samtidig få rom til å skrive selvstendig med sin blyant, om sitt selvvalgte emne eller til sitt bilde.

Høyfrekvente ord, ordfamilier og ord det arbeides spesielt med, kan være visuelt til stede som en ordvegg eller som en ordbank (figur 10). Dette er ord som personen vil møte overalt i tekster, og ordene er sentrale for å kunne skape tekst. Ordveggen må oppleves stimulerende, interessant og motiverende for personen. Den bør inneholde et dagligdags vokabular som personen trenger i sosialt samspill og faglig i skole- eller arbeidsliv.

Ordveggen kan inspirere til skriving, men den kan også være et utgangspunkt for samtaler om bokstaver og lyder og være en visuell skrivestøtte. Tilgjengelighet er et stikkord, og man kan tilpasse ordveggen eller ordbanken nær personens arbeidsplass. Den vil da gi støtte, både i arbeid med ord og i innlæring av nye ord og som støtte til skriveprosesser.

Det er et poeng at veggen inneholder ord som ikke enda er automatisert. Ordene skal oppleves som en ressursbank for personen. Målet er å øke ordkunnskap og gi støtte til selvstendig skriving. Gjennom repetisjoner i varierte arbeids- og kommunikasjonssituasjoner vil ordene læres.

Den voksne kan være oppmerksom på at alle ordklassene er representert i utvalget av nye ord som det skal arbeides med. Personer som bruker ASK, må – når de er kommet over begynnerstadiet – få mulighet til å arbeide med og bli bevisst på at ord kan bøyes. Ordvegger kan også inneholde oversikt over ulike ordklasser som verb, substantiv og adjektiv.

4-Blokker vil gi god struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen, for både elev og lærer. Mulighetene for å lykkes og nå anbefalingene ligger i et godt samarbeid og god planlegging i laget rundt personen.

Arbeid med skriving

Den fjerde blokken er arbeid med skriving. Å skrive er å gjøre tenkning synlig. Når barnet skriver, så må det tenke på hva det vil fortelle til et annet menneske. Denne drivkraften til å fortelle har barnet med seg når det kommer til skolen (Refsahl, 2021). Formidlingen er ofte både meningsfull og inspirerende for barnet. Det starter gjerne med lydrett skriving, og for noen blir det å skrive selvstendig inngangen til å lære å lese. Håland & Myran (2018) legger vekt på at barna må få møte meningsfulle skriveoppgaver fra den dagen de starter på skolen. De må også anerkjennes for sin vilje til å kommunisere med skrift.

Skriveprosessen er omfattende og går fra en tanke eller idé som skal nedtegnes, til et skrevet ord, for så å formidle en mening eller et budskap. Personen skal så lese og eventuelt revidere det som er skrevet. Skriving som aktivitet for personer med behov for ASK har også som mål å støtte flere muligheter til kommunikasjon. Alternativ blyant og teknologi kan som nevnt gi alle en mulighet til å få erfaring med å produsere ulike type tekster til ulik bruk.

Personer med behov for ASK kan trenge mer tid enn jevnaldrende til å arbeide med skriving. Det kan gjelde både det å komponere tekst, bruke teksten og kjenne at skrivearbeidet er meningsfullt. 4-Blokker vektlegger muligheten til å få produsere tekst selvstendig, noe som også vil gjøre synlig hvilke strategier personen anvender i skriveprosessen. I læreren sitt vurderingsarbeid vil dette gi støtte for god tilpasset opplæring (Hagtvet, 2014).

Det anbefales at veien til selvstendig skriving er systematisk (Erickson & Koppenhaver, 2020). En arbeidsøkt på 30–40 minutter bør inneholde

• 10 minutters minileksjon og modellering fra voksen
• 20 minutter uavhengig/selvstendig skriving
• deling av eget arbeid med andre

I skriveøkten synliggjør den voksne først sin egen skriveprosess og tenker høyt rundt hvordan man kan planlegge teksten til for eksempel et eget bilde. For å være en tydelig modell kan den voksne bruke programvare for skrivestøtte og det samme kommunikasjonshjelpemiddelet som eleven. Personen må etter dette få nok tid til selvstendig å planlegge sin egen tekst – og skrive sin egen tekst – med utgangspunkt i sitt bilde.

Å dele skriftlig arbeid med andre kan utvikle og inspirere interessen for skriving og øke opplevelsen og forståelsen for at skriving er kommunikasjon. La også personen få stille spørsmål til andre som skriver, og programmer gjerne inn spesifikke ting i kommunikasjonshjelpemiddelet til samtalene om skriving. Deling av skriftlig arbeid kan gjøres ved at personen med behov for ASK tar i bruk talehjelpemiddelet sitt. Teksten kan deles på en interaktiv tavle og leses alene eller sammen med voksen. Tekst kan også «tales inn» på lydfil i for eksempel PowerPoint eller Book Creator. På denne måten er det personen selv som deler. Deling kan også skje gjennom lapper, brev og meldinger eller på en felles vegg i klasserommet. Personen kan sammen med den voksne avtale om teksten skal gis til noen, sendes, vises til en læringsvenn eller henges på veggen.

Literacy for alle

Vi har i denne artikkelen løftet fram at tidlig innsats og inkluderende fellesskap er gjeldende barnehage- og skolepolitiske føringer i dag. Vi har sett på viktigheten av samarbeid mellom barnehage, hjem og skole innen feltet literacy. Barnehage, skole og hjem kan dele, bli inspirert og utvikle sin kunnskap videre ved hjelp av kjennskap til hverandres praksis. Samarbeidet vil styrke det å få til en best mulig tilpasset stimulering når det gjelder kommunikasjon, språk, tekst, lesing og skriving. I samarbeidet er det sentralt å tenke på tidlig innsats, nødvendig kompetanse og langsiktig planlegging for å muliggjøre personens deltakelse. Alle skal få muligheter til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder og ord på sin vei mot lesing og skriving. Alle vil ikke kunne lære å lese og skrive like godt – men alle vil gjennom gjentatte erfaringer kunne lære noe i arbeid med literacy!

Vår inspirasjon er hentet fra egne erfaringer og engasjerte fagpersoner i inn- og utland. I tillegg til forskning og litteratur bidrar de i literacy-feltet med praksisnære sider på internett. For alle som er interessert i hvordan de kan gi barn, unge og voksne med behov for ASK systematiske muligheter til å gjøre seg erfaringer med skriftspråket, anbefaler vi følgende ressurser:

https://www.statped.no/ask/literacy/

https://www.statped.no/laringsressurser/ ask/58-literacy-tips/

https://literacyforallinstruction.ca/

https://www.med.unc.edu/ahs/clds/

https://www.janefarrall.com/new-website-comprehensive-literacy-for-all/