Elever på yrkesfag bør lære engelsk som er tilpasset arbeidslivet
Hvordan det undervises på yrkesfag er mye snakket om, men lite studert. I hvert fall når det kommer til fagene alle skal ha felles. Hva synes elevene og lærerne egentlig om undervisningen?
I opplæringsloven står det at opplæring i fellesfag på videregående skole være tilpasset de ulike progammene for utdanning. Det gjelder blant annet engelskfaget.
─ Yrkesretting er en undervisningsform som kobler fellesfagene til tematikk og metoder fra elevens yrkesutdannelse.
Det sier universitetslektor Kaja Granum Skarpaas, som gikk fra å være engelsklærer på yrkesfag til å skrive doktorgrad om temaet. Nå underviser hun kommende engelsklærere.
– For eksempel trenger en sveiser helt spesifikke begreper på engelsk som «tensile strength» (strekkfasthet), og dette er kunnskap som ikke kan være del av engelskundervisningen på andre linjer i videregående skole.
En «bro» mellom elevene og lærerne
─ De fleste elevene mente at de allerede var flinke nok i «vanlig» engelsk. Derfor synes de yrkesretting var bra fordi det ga en annen type kompetanse og en annen engelskundervisning enn de var vant til, sier Skarpaas.
─ Lærerne jeg snakket med mente derimot at elevene ikke hadde nok engelskkunnskaper, og at de slet på ungdomsskolen.
Yrkesretting ble derfor brukt som en tilpasning til elevenes faglige nivå, fortsetter forskeren.
Lærerne fortalte at ved å undervise yrkesrettet kunne de ta utgangspunkt i elevenes mestring og yrkesfaglige kompetanse og bygge videre på det i sin engelskundervisning.
De var mindre opptatt av at elevene skulle tilegne seg arbeidsrelatert engelsk, men så yrkesrettingen som en form for tilpasset opplæring egnet til å undervise språkkompetanse mer generelt.
─ Yrkesrettingen kan ses på som en slags bro mellom elevenes oppfatninger om seg selv og lærerens oppfatning av hva elevene trenger av basiskunnskaper i faget, forteller forskeren.
─ De fleste elevene mente at de allerede var flinke nok i «vanlig» engelsk.
Mer enn bare ord
Både elevene og lærerne fortalte om viktigheten av å lære helt spesifikke ord som elevene ikke kunne fra før, som eksempel «commode» og «dentures» fra helsefagarbeideryrket.
Som for øvrig betyr «dostol» og «tannprotese».
Lærerne oppfattet riktignok yrkesretting som en metode for å lære bort generelle engelskferdigheter på en tilpasset måte, og i åtte av ti klasserom la lærerne stor vekt på ordforråd når de underviste yrkesrettet.
Men det var langt fra alle som vektla bruken av faglig terminologi:
─ Jeg så mye oversettelse av ord fra norsk til engelsk, sier Skarpaas, og lite fokus det som kalles læringsstrategier, altså hvordan en går frem for å finne ut av noe.
─ En innvending mot å vektlegge vokabular på denne måten er at det kanskje ikke er den mest effektive måten å gjøre elvene selvstendige på, sier hun videre.
Elevene kan bli mer engasjerte i engelskfaget med yrkesretting
I avhandlingen skriver Skarpaas at yrkesretting kan bidra til å øke elevenes engasjement i engelskfaget og at metoden er egnet til å støtte elevenes læringsutbytte.
─ Funnene mine støtter opp om at lærere bør fortsette med yrkesretting av engelskundervisningen.
Min forskning viser at denne metoden er hensiktsmessig for å få elevene til å jobbe med faget, men det krever riktignok mye planlegging, ifølge lærerinformantene ofte mer enn andre former for undervisning.
─ Det er viktig å påpeke at elevenes oppfatning av hva som er relevant å lære ikke alltid stemmer overens med læreplanen i engelsk – eller med lærernes oppfatning av hva det er elevene trenger, sier Skarpaas.
─ Kanskje er yrkesretting mest som et middel for å skape elevengasjement, og så blir det lærernes oppgave å kanalisere dette engasjementet inn mot verdifullt læringsarbeid, avslutter den ferske doktoren.