«Hvorfor er leken så viktig for barnas livsmestring?»

Glede, mestring, fellesskap og vennskap er viktige verdier som bygger opp under livsmestring for barn. Likevel ser det ut til at mye av arbeidet med livsmestring også for de minste er individfokusert, terapeutisk og programbasert. Er dette veien å gå?

Vi vet at den kroppslige leken er helt essensiell for barn. Gjennom lek lærer de om seg selv, om andre og om verden rundt seg. Vi må derfor anerkjenne leken som helt sentral i å fremme barns livsmestring.

Lek ute gir barna en følelse av et «frirom» der de mestrer og opplever glede.

Livsmestring som begrep er mye omdiskutert og det har blitt stilt spørsmål ved hvordan man skal jobbe med dette i praksis. I løpet av det siste året har vi vært med i et kompetanseutviklingsarbeid mellom UiA og barnehager i regionen (ReKomp).

Vi har aktivt jobbet sammen med barnehagene og sett på betydningen av barnas kroppslige lek på steder i naturen og de voksnes rolle i dette når vi har snakket om livsmestring – for alt dette henger sammen!

Hvorfor er leken så viktig?

Leken hører til det en kan kalle den vitale sfære, og er en av livsdriftens spontane uttrykksformer. Lekens dynamikk består av spontanitet og i stor grad uhemmet bevegelsestrang. Leken er et viktig prosjekt i seg selv og er en sentral del av barns liv.

Gjennom å bruke kroppen og oppleve glede ved å bevege seg føler barna på letthet og glede. De får utviklet sosiale ferdigheter og blir kjent med egen kropp gjennom lek og bevegelse.

«Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser». Dette er et utdrag fra en artikkel av professor i nevrobiologi Per Brodal og lege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Charlotte Lunde. De har nylig gitt ut boken «Lek og læring i et nevroperspektiv» der de uttrykker stor bekymring for barns fremtidige psykiske helse, dersom de ikke får lekt.

Forskning viser nemlig at vi voksne i økende grad fratar barna muligheten for lek som igjen fører til en økt bekymring for konsekvensen dette har på barnas fremtid. Noe av det Brodal og Lunde trekker frem er at barn gjennom lek lærer å ta initiativ, de lærer å drive leken frem og gjøre valg. Det er den leken barna selv setter i gang og styrer (initierer) som trekkes frem som særlig viktig for dem.

I samarbeidet med barnehagene i regionen har vi sett på hvordan naturen byr på uendelig mange gode lekesteder for barn. Her finnes det ubegrensede muligheter for lek.

Barn er kroppslige og elsker å hinke, løpe, klatre og legge seg i lyngen å se opp i himmelen. Den mangfoldige naturen er spennende! Se for deg et lite område i skogen. Her er et variert terreng med ulike høydeforskjeller og et par gamle veltede trestammer som ligger og råtner mellom lyngplanter og andre buskevekster.

En liten bekk snirkler seg rundt små og store steiner. Rundt omkring finner man steiner, kongler, pinner, blader og jord og det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan skje her.

Det unike med lek på slike steder er at den ofte er lite voksenstyrt. Barna lærer å kommunisere med hverandre, både med kropp og språk, som igjen øker barnas sosiale kompetanse. De blir kreative og nysgjerrige.

Lek ute gir barna en følelse av et «frirom» der de mestrer og opplever glede. Gjennom å leke utendørs blir barna også kjent med sitt nærmiljø og får en tilhørighet til steder i naturen.

Hvordan kan vi som voksne støtte barna i deres lek ute?

Gjennom arbeidet med barnehager i regionen har vi drøftet betydningen av voksenrollen. Engasjerte voksne som kjenner barna de har med seg er et godt utgangspunkt for at barn får kjenne på følelser som glede, spenning, nysgjerrighet og samhold mens de leker i naturen.

Det har blitt trukket frem at det å tilpasse sin rolle som voksen og involvere seg i den grad som er best for hvert enkelt barn er en kunst som krever dyktige, tilstedeværende og sensitive voksne.

Man sier ofte at man må «la barna være aktivt i fred». Det vil si at man lar barna leke selv, men at man som voksen er oppmerksomt til stede. Den voksne kan da ta rollen som observatør (da kan en gjerne også være «opptatt» med andre ting), en kan være mer eller mindre delaktig i leken og noen ganger bør man inspirere til eller sette i gang lek.

Lek i naturen

Videre blir det å ha trygge voksne som er til stede og tilgjengelige for barnas behov trukket frem som svært viktig. En annen ting som fremheves som positivt er at man har voksne som stimulerer barnas nysgjerrighet og kreativitet. For å få det til er det behov for nok tid på gode lekesteder, gjerne i naturen.

Erfaringene fra de ansatte i barnehagene tilsier at barns medvirkning og «fellesskapstanken» kommer tydeligere frem når man drar på tur i naturen sammen.

Mange norske barnehager er gode til å tilrettelegge for barns lek og bevegelse i naturen. Et slikt arbeid må anerkjennes som en viktig del av det å jobbe med livsmestring.