Omtrent 50.000 elever ved norske grunnskoler har rett til spesialundervisning. For å få dette må eleven ha en individuell opplæringsplan (IOP). Hvordan må denne planen være for at opplæringen skal fungere?

Du kan høre episode 106 av Lærerrommet direkte her.

Lærerrommet: Hva er en god IOP?

I denne episoden møter du Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og Lisbeth Iglum Rønhovde, kurs -og foredragsholder med bakgrunn som lærer og spesialpedagog blant annet fra Pedagogisk psykologisk-tjeneste, PP-tjenesten.

Iglum Rønhovde er tydelig på at de som har rett på spesialundervisning ikke er en ensartet gruppe:

– Det er ikke bare en type elever dette dreier seg om. Vi kan grovt dele opp i to grupper: De elevene som har generelle lærevansker og forutsetninger som er noe lavere enn det som forventes på trinnet og som trenger spesialundervisning i alle fag. På den andre siden har man elever med spesifikke lærevansker gjerne knyttet til lesing, skriving og matematikk. Her vil man trenge IOP bare i noen fag, sier Iglum Rønhovde.

Fraviker kompetansemålene

Hun har skrevet boka «ABC om IOP» og har fundert mye på hva som er hensikten med en slik plan og hva den skal løse.
– Man får rett til spesialundervisning, som er en rett til å fravike de kompetansemålene som er satt på trinnet. Når man fraviker disse målene har man ingen plan lenger og derfor må man lage en individuell opplæringsplan istedenfor den ordinære, forteller hun.

Iglum Rønhovde har klare kriterier for hvordan en god IOP skal være:

– For at den individuelle opplæringsplanen skal være god må målene være operasjonalisert og mulige å jobbe etter og mulig å evaluere etter en viss tid. Det er også viktig at den treffer eleven. Det er viktig at eleven opplever å møte utfordringer som er innenfor mestringsmulighet, som gir boost for selvfølelsen og gir en opplevelse av å lære og å utvikle seg. Dette blir lakmustesten på om en IOP er god.

Lovbrudd og diskriminering

Selv om man kan få en god IOP mener podkastens andre gjest, Monica Melby-Lervåg, at mange likevel ikke får den oppfølgingen som de skal ha.
– Flere undersøkelser viser at mange som har enkeltvedtak ikke får den spesialundervisningen de har krav på. Statsforvalteren avdekker lovbrudd i forbindelse med spesialundervisning i 87 prosent av kommune de har undersøkt, sier Melby-Lervåg.

Hun mener det er uforståelig at dette får fortsette.

– Elever med læringsutfordringer er en av de mest utsatte gruppene i skolen både når det gjelder diskriminering og marginalisering. Det er nok flere grunner til at disse timene blir borte. Men det er utrolig trist at disse timene ikke blir gitt i henhold til anbefalingene fra PP-tjenesten og enkeltvedtaket, fastslår Melby-Lervåg.

Likeverdig tilbud

Hun er også opptatt av at det skal være et godt tilbud til elevene uansett hvor i landet de bor.
– Vi har ganske robust kunnskap om hva slags tiltak som virker. Det er også veldig viktig med nasjonalt likeverd. En med utviklingsmessig språkforstyrrelse skal for eksempel få det samme tilbudet enten han bor på Vindern eller Volda, sier hun.